EU-kommisjonen presenterte den 18. mai sin «Repower EU»-pakke. Her kom den med en rekke konkrete forslag som kan bli en del av EØS-avtalen. Det gjelder forenkling og raskere behandling av konsesjoner for vind- og solkraft, både til lands og til havs. I løpet av få år skal det være solceller på nesten alle bygg. I tillegg til tiltak og nye mål for betydelige kutt i energiforbruket.

Endre tre direktiver

EU-kommisjonen foreslår endringer eller tillegg til tre direktiver: Fornybarenergidirektivet, energidirektiv for bygg og energieffektiviseringsdirektivet.

EU-kommisjonen har merket endringsforslagene «EØS-relevante.»

Nå er det opp til norske myndigheter å avgjøre om de deler denne oppfatningen:

OED sier de følger med

«Olje- og energidepartementet har registrert dette forslaget som nå er presentert av Kommisjonen. Departementet følger med på prosessene i EU. Vi vil ta stilling til eventuell EØS-relevans og videre prosess i tråd med EØS-avtalen når det foreligger et vedtatt direktiv i EU,» skriver kommunikasjonsrådgiver Ingrid Lønrusten Rogstad i et svar til Energi og Klima.

Utover det vil ikke departementet kommentere saken.

• Du kan lese alle forslagene til direktivendringer her.

Mange forslag

EU vil at det skal opprettes spesielle «Go-to soner» der behandlingstiden kan være helt ned til et halvt år om det gjelder mindre sol- eller vindanlegg. Men makstiden i slike soner skal være ett år.

De som vil bygge vind- eller solparker utenfor slike forhåndsdefinerte områder, skal få søknaden behandlet i løpet av to år.

Det stilles også strenge krav til at utbyggerne bruker konsesjonen raskt.

På området energiøkonomisering er forslaget at en skal redusere energiforbruket med 13 prosent, frem til 2030. Dette er en økning fra 9 prosent.

Hvert hus sitt solpanel

I tillegg legger EU frem en omfattende strategi for solenergi på hustak som inneholder følgende påbud:

• I løpet av 2026 skal alle nye offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter ha solceller.
• Innen 31. desember 2027 skal alle eksisterende offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter ha solceller.
• Innen 31. desember 2029 skal det være påbudt at alle nye bolighus har solceller.

Forslagene om forenklet konsesjonsbehandling, krav om solceller på hustak, og mer innsats for energisparing er tillegg til direktiver som allerede er en del av EØS-avtalen.

Det er ganske vanlig at tillegg eller endringer i EØS-direktiver nærmest automatisk er å anse som EØS-relevante.

Men kilder som følger prosessen i regjeringen gir uttrykk for at lite er vanlig når det gjelder direktivbehandlingen nå. En ting er at EU/EØS i seg selv er en het potet i forholdet mellom Ap og Sp, men flere av spørsmålene er omstridte også uten EU-dimensjonen.

Politisk vepsebol

I Norge har det vært en omfattende debatt om utbygging av vindmøller på land. Etter et mislykket forsøk fra NVE med å etablere soner for områder som ble ansett som særlig egnet for vindkraftutbygging, ble det innført midlertidig byggestopp. Bakgrunnen var betydelige protester lokalt.

Byggestoppen vil Ap/Sp-regjeringen oppheve.

Trenden i Norge har vært at kommunene skal få mer innflytelse over vindkraftutbyggingen. Forslag til endringer fra Kommisjonen innebærer mer samordning og sentralstyring.

Skal nå fornybarmål

EU-kommisjonen har i «Repower EU» foreslått å øke fornybarandelen fra 40 til 45 prosent innen 2030. Det er for å få dette til at det blant annet satses på en rask utbygging av sol- og vindkraft.

Gjennom et omfattende arbeid har Kommisjonen kartlagt at det er betydelige flaskehalser når det gjelder å bygge ut vind- og solkraft, særlig i stor skala.

Behandlingstiden er for lang, og det er for byråkratisk. Kommisjonens forslag vil bety mindre muligheter for naboer og andre interesser til å trenere utbyggingen, særlig i «go-to areas» som for eksempel kan være i tilknytning til eksisterende industriområder.

Flere EØS-stridigheter

«Repower EU» er et tillegg til «Fit for 55-pakken» som ble lagt frem i fjor. Men også den inneholder forslag som kan skape EØS-trøbbel internt i regjeringen.

EU-institusjonene er nå i ferd med å vedta en ordning for karbontoll (CBAM) som kan føre til at den norske CO2-kompensasjonsordningen fases ut. Regjeringen har formelt ikke sagt at denne er EØS-relevant, fordi særlig Sp stritter imot. Og saken ligger hos finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Regjeringen brukte lang tid før den klarte å enes om et brev til EU om den saken. I brevet konkluderes det ikke med at ordningen er EØS-relevant, men departementet opplyste at det skal en ta stilling til når EU har behandlet saken ferdig.