Det har vært full stans i behandlingen av konsesjoner for vindkraft på land siden april 2019. I et brev til NVE skriver Olje- og energidepartementet (OED) at behandling av «meldinger om nye vindkraftprosjekter nå kan starte opp der vertskommunene samtykker til det.»

Gjenopptakelsen av vindkraftsaker kunngjøres samtidig med Ap-Sp-regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk. I meldingen beskrives en situasjon med stor usikkerhet om kraftsituasjonen og kraftprisene i Norge og Europa for øvrig fremover, forsterket av Russlands invasjon i Ukraina.

Med forventet økende kraftforbruk de neste årene trenger Norge mer kraftproduksjon. Vindkraft på land er teknologien som er rimeligst å bygge ut, konstaterer OED.

Ikke lynraske resultater

Beskjeden til NVE er at behandlingen av eksisterende konsesjonssøknader nå kan gjenopptas, og helt nye prosjekter kan også behandles.

• Lytt til podkast om energimeldingen: – Norge tar ingen rolle i Europas grønne omstilling

En kan ikke imidlertid ikke vente lynraske resultater i form av mer kraft inn i systemet. Med dagens konsesjonssystem tar det minimum 6-7 år fra NVE får melding om et vindkraftprosjekt til det er i drift, opplyser fungerende seksjonssjef Erlend Bjerkestrand i NVE. Dersom det ikke skulle komme noe revolusjonerende nytt med kutting av saksbehandlingsledd eller annet, så er det ikke sannsynlig at nye prosjekter vil ta kortere tid enn dette, mener han.

Siden juni 2021 har det vært en åpning for at vertskommuner kan be NVE om å gjenoppta sluttbehandlingen av et anlegg. Til nå har to kommuner benyttet seg av dette: Utsira (prosjektet Utsira II) og to prosjekter i Lebesby i Finnmark – Davvi og Laksefjorden. Men heller ikke disse står foran en rask godkjenning.

– Det tar tid før man kan komme med vedtak i alle de sakene uansett. Vi har ikke sendt noen av dem på høring ennå, for eksempel, sier Bjerkestrand til Energi og Klima.

Miljø, natur, naboer: Krav til nye vindprosjekter

Stortinget har bedt om at vindkraft innlemmes i plan- og bygningsloven. OED tar sikte på å legge denne saken ut på høring til sommeren. I mellomtiden må en kommune som vil behandle vindkraftsaker, bestemme seg for hvordan den vil gjøre dette etter plan- og bygningsloven.

I brevet fra OED listes det opp en rekke kriterier som vindkraftprosjekter må oppfylle. Blant disse er:

• Virkninger for miljø, naboer og annen virksomhet skal beskrives tydelig og vektlegges sterkere enn tidligere.
• Nye meldinger om vindkraft skal inneholde en plan for medvirkning, og naboer og andre interesserte skal varsles. En større krets av naboer skal kunne involvere seg i konsesjonsprosessen.
• Tydeligere konsesjonsvilkår, for eksempel knyttet til viktige miljøverdier, maksimal turbinhøyde og krav til minsteavstand til bebyggelse og andre installasjoner skal sørge for at prosjektene ikke endrer seg vesentlig underveis i prosessen. Det skal legges flere premisser for utforming av prosjektene på et tidligere stadium enn det som har vært praksis tidligere.
• Dersom det planlegges nye vindkraftverk i samiske områder, skal de samiske interessene involveres i alle stadier i prosessen.
• Samlet belastning for reindriften av tiltaket, samt eksisterende, godkjente eller planlagte tiltak skal vurderes og vektlegges i konsesjonsbehandlingen, i tillegg til at virkninger av klimaendringer og rovvilttrykk i området må vurderes.
• Fordeler og ulemper ved et vindkraftverk skal synliggjøres og avveies på en så åpen og tydelig måte som mulig. Det skal stilles tydeligere krav til at konsesjonssøker synliggjør samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved prosjektet.
• Miljødirektoratets veileder M-1941 kan legges til grunn for konsekvensutredning av klima og miljø i framtidige konsesjonssøknader.

Utålmodighet med havvindsatsing

Tilleggsmeldingen om energipolitikken tar også for seg havvind, olje- og gassnæringen og nye industriområder som hydrogen, batteri og karbonfangst og -lagring.

OED utdyper regjeringens plan om å bygge ut havvind på de utpekte områdene Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og Utsira Nord (flytende havvind). Ifølge meldingen vil regjeringen «arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og korte ned tiden frem mot bygging av havvind, slik at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030.»

Det er imidlertid få detaljer om tiltak for å få mer fart på behandlingen av prosjektene. En gjennomgang av konsesjonsprosessen slik den er skissert til nå, viser at det kan ta rundt ti år før de første vindmøllene er i sving offshore.

Prosjektene på Sørlige Nordsjø II vil bli tildelt etter auksjon, der opplegget først må utarbeides. På Utsira Nord vil regjeringen tildele etter kvalitative kriterier. Bransjeorganisasjonen Energi Norge mener det åpner for en raskere tildelingsprosess.

– Her kan man ta hensyn til utvikling av norsk leverandørindustri og tildele prosjektområder uten å måtte vente på at auksjonsmodellen er ferdig utredet. Dette kan bli avgjørende hvis regjeringen skal klare sitt mål om å ha havvind i drift i løpet av 2020-tallet, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i en pressemelding.

Både Energi Norge og Norsk olje og gass er misfornøyde med ambisjonsnivået innen havvind. Begge organisasjoner viser til at nabolandene i Nordsjø-området har langt høyere ambisjoner.

Regjeringen vil identifisere nye områder hvor det kan bygges ut havvind, og vil legge til rette for gjentatte runder med åpning og tildeling av arealer, varsles det i meldingen.

«Stresstest» av olje og gass mot klimarisiko

Det skal fortsatt letes etter mer olje og gass på norsk sokkel, sier regjeringen i meldingen. I veilederen til planen som olje- og gass-selskapene må levere for utbygging av nye prosjekter, skal det heretter tas med en «kvalitativ stresstesting» mot finansiell klimarisiko.

Dette skal gjøres ved at utbyggingens balansepris sammenlignes med ulike scenarioer for olje- og gasspris-utviklingen som er forenlige med målene i Paris-avtalen. Det inkluderer målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Optimisme om blått hydrogen

Produksjon av hydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring (blått hydrogen) kan forlenge levetiden til petroleumsnæringen. Regjeringen omtaler denne industrimuligheten i optimistiske ordelag. Det skal legges til rette for «samfunnsøkonomisk lønnsom» produksjon av blått hydrogen.

Nylig ble Norge enig med Tyskland om å utrede felles hydrogenprosjekter. Én mulighet er å transportere hydrogen i rørledning fra Norge. I meldingen heter det at det ikke er avdekket tekniske hindre for å benytte eksisterende gassrørledninger til transport av blått hydrogen.

I løpet av våren vil regjeringen legge frem en egen batteristrategi.

Overordnet vil regjeringen «utvikle et strategisk industripartnerskap med EU for å posisjonere Norge som en partner i det grønne skiftet.»