Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er pekt ut som utbyggingsområder for havvind i Norges del av Nordsjøen. En gjennomgang av de ulike stegene i den skisserte plan- og konsesjonsprosessen viser at 2032 fremstår som et sannsynlig tidspunkt for oppstart.

Det er også betydelig usikkerhet rundt nett-tilknytningen. Særlig Sørlige Nordsjø II byr på både politiske og teknologiske utfordringer. Prosessen rundt nett-tilknytning vil gå til dels parallelt med planleggingen av havvindparkene, men beslutninger om nett vil også kunne påvirke fremdriften i havvindprosjektene.

I tabellen over har vi hovedsakelig brukt anslagene på tidsbruk fra forslaget til veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs som Olje- og energidepartementet (OED) sendte på høring i 2021. Hele prosessen fra nå og frem til havvindparker kommer i drift kan ifølge denne oversikten ta 10-11 år.

Nå venter vindkraftbransjen utålmodig på det første punktet i tabellen – neste skritt fra olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) og regjeringen.

OED arbeider med en tilleggsmelding til energimeldingen som Solberg-regjeringen la frem i fjor. Her vil regjeringen ta opp spørsmålet om nett-tilknytning for havvindparkene. Samtidig jobber departementet med ferdigstilling av veilederen og med inndeling av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i mindre områder med maksimal installert effekt i hvert område. Dette forslaget til inndeling skal så sendes på høring.

På spørsmål fra Energi og Klima sier OED at en jobber så raskt en kan med disse sakene, men vil ikke antyde noe om når de kan bli lagt frem.

Kan kutte to til tre år?

Vindkraftbransjen tror at det vil være mulig å korte ned på behandlingstiden av havvindparkene.

– Vi mener det iallfall bør være mulig å komme ned i syv til åtte år. Altså at det kuttes to til tre år. Men det fordrer en del aksept både her og der. Det vil heller ikke være gratis for aktørene å være med på en akselerert runde som det, sier seniorrådgiver Arne Jakobsen i bransjeorganisasjonen Norwea til Energi og Klima.

Deler av prosessen kan gjøres raskere, selv om de skal være grundige. Dessuten kan enkelte deler gjennomføres parallelt istedenfor etter hverandre, sier Jakobsen. Både på myndighetssiden og aktørsiden er det tid å hente.

Prekvalifiseringen av selskaper som vil søke på havvindkonsesjonene, er eksempel på et steg hvor Norwea mener prosessen kan gå hurtigere. Hensikten med prekvalifisering er å sikre at alle som deltar i konkurransen om havvindkonsesjonene, oppfyller nødvendige krav og har tilfredsstillende kompetanse og finansiell styrke.

– Hvis man legger opp til det, så kan prekvalifiseringen gjøres mer eller mindre parallelt med utlysning og kanskje også tildeling av delområdene. På Utsira Nord kan man for eksempel tenke seg tre utlysningsområder. Om man tok hvert av dem og gjorde prekvalifisering parallelt – da får du kjørt dette kjappere gjennom, sier Jakobsen.

Han mener også det kan være teknisk mulig å forkorte noen av høringsrundene underveis.

Statnett: Planlegger for stegvis utvikling

Valget av nettløsning for en havvindpark i Sørlige Nordsjø II har blitt et stridsspørsmål i regjeringen. Mens Ap har åpnet for en hybridløsning der kraften som produseres, kan sendes både til Norge og ett eller flere andre land, vil Sp at kraften bare skal sendes til Norge (gjennom en såkalt radial).

Et stort flertall av aktørene som vil bygge ut havvind på Sørlige Nordsjø II, mener at lønnsomme prosjekter krever at kraften kan føres i land i flere land enn Norge – altså at det må bygges hybridforbindelser.

Utsira Nord ligger nær kysten, og her er ikke en hybridkabel aktuelt.

Mye er uavklart også om ansvarsforhold rundt nettutbyggingen. Statnett har ansvar for dagens kabler til utlandet, men har foreløpig ikke formelt fått systemansvar eller planansvar for kablene til havvindparkene. De har heller ikke fått oppdraget om å stå for byggingen av kablene.

Statnett forbereder seg likevel på å få disse rollene, og er i gang med analyser av ulike alternativer for utbygging og tilknytning, opplyser senioranalytiker Idar Gimmestad.

– Det er viktig for oss at vi forbereder oss slik at ikke tilknytningen blir flaskehalsen. Det gir ikke mening å tilknytte noe som ikke er bygd, så vi må tilpasse oss den tidslinjen som er blant aktørene, sier Gimmestad til Energi og Klima.

Statnett jobber ut fra at utviklingen av nettet i Nordsjøen vil skje stegvis. Fordi skala på planlagt vindkraftproduksjon rundt Nordsjøbassenget er enorm, er det viktig å se langt frem. Det vil sikre fleksibilitet, fremholder Gimmestad. Eksempelvis vil en slik tilnærming gjøre det mulig å knytte havvindparken i Sørlige Nordsjø II bare til Norge først, og så bygge ut nettet med forbindelser til andre land senere hvis det blir aktuelt.

– Vi undersøker nå muligheten for en stegvis utvikling av havnettet. Vi vet at et masket havnett i Nordsjøen ikke blir bygd i ett steg. Det må være en stegvis tilnærming, og så blir det knyttet i hop til ett nett på sikt, sier Gimmestad.

Et masket havnett består av flere likestrømsforbindelser (HVDC) som knyttes sammen. Det er dette som skal bli løsningen for de planlagte energiøyene i Nordsjøen som både Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia jobber med.

• Les også: Økende trykk på utbygging av havvind og nye kabler i Nordsjøen

– Likestrømskabler er det blitt bygd ganske mange av, men det er fra A til B, som fra Norge til England eller Norge til Tyskland. Med et masket nett har du mange HVDC-forbindelser i ett nett sammen med vindkraft, så det ligner mer på et nett man har på land, sier Gimmestad.

Med de store volum vindkraft som planlegges, er det viktig å jobbe strategisk for å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig å koble sammen de ulike havvindproduksjonsområdene i et framtidig nett, legger han til.

Prosessene rundt nett for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord er separate.

– Vi ser for oss at Sørlige Nordsjø II må tilknyttes med likestrøm – HVDC – og at en der må se på muligheten for å koble til Norge og andre land. På Utsira er det mest nærliggende med en tilknytning med vekselstrømskabler (AC), og der er det ikke noen mulighet for tilknytning til andre land, for det er så nær kysten. For å sikre en rasjonell utvikling av nettet og tilknytningen fra Utsira, vil det være behov for koordinering. Det er et ønske fra aktørene at Statnett tar denne rollen, sier Gimmestad.

Nettløsning og auksjon

Det er altså mange åpne spørsmål knyttet til valget av nettløsning. I sin høringsuttalelse til havvind-veilederen er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opptatt av rekkefølgen i prosessen.

• PODKAST med NVE-sjef Kjetil Lund: Vi har krevende avveininger foran oss

Veilederen legger opp til at havvindaktørene skal delta i en auksjon om enerett på et areal. Auksjonen skal skje på bakgrunn av inndeling av områder med maksimal installert effekt. Men nettspørsmål bør avklares før auksjonen, mener NVE.

«Spørsmål knyttet til nettløsning, nett- og markedsregulering (bør) i størst mulig grad avklares før auksjon ettersom det vil redusere usikkerhet og risiko for aktørene. Det vil også være en fordel at flere forhold rundt det aktuelle utbyggingsområdet, som konsekvenser for natur og samfunn, er avklart tidlig i prosessen,» skriver NVE i høringsuttalelsen.

NVE argumenterer for at flere hensyn enn auksjonspris bør spille inn i tildelingen.

«Selv om auksjoneringen skulle skje senere i prosessen, vil det ved utlysning trolig likevel foreligge usikkerheter av betydelig omfang om de endelige rammevilkårene. Høy grad av usikkerhet og løse rammer for utlysningen kan tilsi at myndighetene bør legge vekt også på andre vilkår enn auksjonspris.»