I dag er det i drift 26 gigawatt (GW) havvind i Europa, noe som dekker 3 prosent av kraftforbruket. Nordsjø-regionen er klart størst, og fem land har det aller meste av kapasiteten – Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark.

Bransjen står ved begynnelsen av en lang periode med sterk vekst, viser data fra bransjeorganisasjonen Wind Europe og andre kilder.

I 2040 kan havvind være EUs største kilde til elektrisk kraft og dekke rundt 20 prosent av forbruket, ifølge en analyse fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

De kommende årene vil et økende antall prosjekter bli koblet til strømnettet, ifølge prognoser fra Wind Europe (se figur 1). De neste fire årene vil rundt 25 GW med ny havvindkraft komme på nett, altså omtrent en dobling fra dagens totale kapasitet. Det aller meste av dette vil komme i Nordsjøen.

Kraftproduksjonen fra havvind avhenger blant annet av størrelsen på turbinene og lokale vindforhold. I 2020 regner Wind Europe som tommelfingerregel med at 1 GW ny installert havvind produserte rundt 4 TWh strøm. 25 GW ny havvind innen 2025 vil altså tilføre rundt 100 TWh kraft til det nordeuropeiske systemet – antakelig mer fordi turbinene stadig blir større og mer effektive. Til sammenligning har Norges kraftforbruk de siste ti årene vært på 133 TWh i året i gjennomsnitt.

Storbritannia er størst på havvind i dag med 11 GW kapasitet. Prognosene for resten av 2020-tallet tyder på at britene vil beholde lederrollen, men flere land kommer til i andre halvdel av tiåret.

I 2022 er det ventet 5,1 GW ny havvindkapasitet, som altså vil gi rundt 20 TWh ny produksjon. Tre store britiske prosjekter står for hoveddelen. I 2023 vil blant annet store prosjekter i Nederland og Tyskland samt de første større franske prosjektene komme i drift.

Utviklingen i Europa skyter særlig fart fra 2024. For perioden 2026–30 regner Wind Europe med et gjennomsnitt på 11,4 GW per år. Altså vil den samlede kapasiteten mer enn dobles igjen i den perioden sammenlignet med det forventede nivået i 2025.

Slår Wind Europes antakelser til, vil det være minst 100 GW havvind i produksjon i 2030. Med et konservativt anslag tilsvarer det rundt 400 TWh strømproduksjon.

Fra 2025 kommer det flere prosjekter også i Østersjøen, Atlanterhavet, Middelhavet og Irskesjøen.

Et havvindprosjekt tar rundt ti år å virkeliggjøre når en regner med alle steg i prosessen med konsesjon og bygging.

Storm av havvindsøknader i Sverige

Bakgrunnen for dynamikken i havvindmarkedet er energiomstillingen med stadig økende krav til avkarbonisering av økonomien. Elektrifisering av nye sektorer vil øke kraftbehovet. Lavutslippsteknologi som vindkraft må erstatte fossil kraft som faller bort, og i tillegg dekke behovet for mer kraft.

Sverige er ett eksempel: Den svenske regjeringen planlegger for en mulig dobling av strømforbruket innen 2045.

En av de beste illustrasjonene på den sterkt økende interessen for å bygge ut havvind i Nordsjø-regionen – og Østersjøen – er søknadene som kommersielle aktører sender inn til Svenska Kraftnät (tilsvarer Statnett i Norge).

Sverige har en desentralisert modell der aktørene selv velger ut områder hvor de ønsker å etablere vindparker. Per 1. september 2021 hadde Svenska Kraftnät mottatt prosjektsøknader for til sammen 116 GW – et enormt volum. De fleste av søknadene har kommet det siste året. Til sammenligning har Sverige i dag totalt 41 GW installert effekt totalt i hele kraftsystemet, hvorav 11 GW vindkraft, det aller meste landbasert.

Den desentraliserte modellen gjør at flere aktører kan utrede vindparker i samme område. Det bidrar til det store volumet. I et scenarioarbeid publisert i 2021 har Svenska Kraftnät vurdert hvor mye havvind som de tror at faktisk vil bli utbygd. I to av scenarioene varierer havvindkapasiteten fra 3,5 til 8,5 GW i 2035, og 10,1-28,5 GW i 2045.

“Mange faktorer påvirker hvor mye som blir utbygd. Prosjektene må bli lønnsomme, de må få tillatelse, kraftsystemene må kunne ta imot effekten osv. Jeg skulle tro at våre scenarioer stemmer ganske bra basert på det vi vet i dag, så jeg gjetter at vi i 2045 har ca. 10-30 GW produksjon fra havvind i Sverige,” skriver leder for kraftsystem Daniel Gustafsson i Svenska Kraftnät i en e-post til Energi og Klima.

De fleste søknadene gjelder områder i Sør-Sverige og Bottenhavet. Prosjektet “Vidar”, som Zephyr Vind ønsker å etablere nord i Skagerrak inntil norsk farvann, er et eksempel på et prosjekt som er på et tidlig stadium. Miljødirektoratet gjennomfører nå en åpen høring om dette prosjektet, som er stort med en kapasitet på 1,4 GW fordelt på 91 turbiner.

Sverige vil også øke hastigheten i havvindutbyggingen ved å gi Svenska Kraftnät mer ansvar for å bygge overføringsnett til havs. I dag må utbyggerne selv betale for hele tilkoblingen til kraftnettet. I fremtiden vil Svenska Kraftnät bygge nett til utvalgte punkter i havområdene, som flere aktører kan koble seg på. Dette vil redusere kostnadene for utbyggere.

Hybridene kommer

Havvindsatsingen i Nord-Europa vil også koble kraftsystemene enda tettere sammen.

Flere prosjekter planlegges med kabler til flere enn ett land, såkalte hybridprosjekter. I dag er prosjektet Kriegers Flak i Østersjøen i drift med kabler til Danmark og Tyskland, mens en rekke prosjekter planlegges eller diskuteres (se figur 4).

Danmark har kommet lengst i utviklingen av konseptet med energiøyer, som skal fungere som knutepunkt for omkringliggende havvindparker. Fra øya fordeles kraften med kabler til flere land. På sikt kan anlegget utvides med teknologi for lagring av kraft og produksjon av eksempelvis grønt hydrogen.

Energiøya i Nordsjøen skal ligge 80 km fra fastlandet og være tilknyttet en 3 GW havvindpark. Øya kan komme i drift i 2033, ifølge foreløpige planer. Havvindkapasiteten kan senere øke til 10 GW. I tillegg planlegges en energiøy på Bornholm med 2 GW havvind.

Danmark har inngått politiske avtaler med Tyskland, Nederland og Belgia om å utrede eksport av strømmen fra energiøyene. Avtalene er publisert på nettsidene til Energinet (tilsvarer Statnett).

De samme landene er selv i gang med energiøy-prosjekter. Tyskland vil bygge et anlegg ved Helgoland. Belgia håper å være i gang med sitt første prosjekt i 2028-29.

Hybridprosjekter er en høyaktuell og vanskelig problemstilling for den norske regjeringen. Her er regjeringspartiene uenige: Senterpartiet går klart imot en hybridforbindelse, mens Arbeiderpartiet har åpnet for det.

De fleste aktørene som ønsker å bygge ut havvindparken i Sørlige Nordsjø II, mener at den må knyttes til ett eller flere andre land for å bli lønnsom. Statnett har begynt planleggingen av en slik nettforbindelse, men ikke sagt hvilket eller hvilke land som bør knyttes til.