Etter planen skal EU-kommisjonen den 18. mai legge frem forslag for å styrke produksjonen av fornybar energi. De forslagene som kommer nå, har den store lovpakken «Fit for 55» som grunnlag.

Flere av forslagene vil gå lenger enn det denne pakken gjør. «Fit for 55» ble lagt frem i juli i fjor og behandles nå av Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet.

I ett utkast til direktiv om fornybarsatsing, som Energi og Klima har sett, går en inn for å øke andelen fornybar energi fra dagens mål om 40 prosent i 2030. Men utkastet har ikke tallfestet økningen.

Kommisjonen har tidligere antydet 45 prosent, noe et flertall i Europaparlamentet er åpne for.

Nye regler for tillatelser

I en høringsrunde som Kommisjonen selv har foretatt, sa syv av åtte offentlige myndigheter at mangel på områder for å bygge fornybar energi, var en betydelig hindring.

• Her kan du abonnere på nyhetsbrev fra Energi og Klima

Utkastet legger derfor opp til en helt ny prosedyre for behandling av tillatelser for å bygge ut fornybar energi. Kommisjonen slår fast at i dag er reglene ulike fra energiform til energiform og mellom medlemslandene.

Nå skal dette strømlinjeformes. Prosedyrene skal bli like, og det samme gjelder reglene for konsesjon.

Men det er fortsatt opp til de enkelte landene å avgjøre hvilke former for fornybar energi de ønsker.

Forhåndsutpeke egne områder

EU-kommisjonen ønsker seg at medlemsstatene oppretter spesielle områder (go-to areas) til lands og til havs, der det er naturlige forutsetninger for fornybar energi. Det vil si for eksempel mye vind eller sol.

Disse områdene må være så store at de sikrer at det enkelte medlemsland når sitt fornybarmål. Det vil si den andelen fornybar energi det skal ha innen 2030.

I utkastet slår en også fast at siden dette vil være områder som er forhåndsdefinert, behøves ikke spesielle utredninger av de naturinngrep dette forutsetter. Kommisjonen er tydelig på at i mange tilfeller vil kampen mot klimaendringene være overordnet naturhensyn og lokale protester.

EU-kommisjonen legger seg på den samme linjen som Tyskland nylig gjorde, nemlig at bedre klima er et fellesgode som trumfer andre offentlige interesser. Men i utkastet ber Kommisjonen medlemslandene legge vekt på at fornybarinstallasjonene skal ha minst mulig innvirkning på det lokale miljøet. EU-kommisjonen mener medlemslandene bør unngå å bruke blant annet naturparker og andre beskyttede områder.

Tillatelse innen ett år

Hele prosedyren med å få en tillatelse i et «go-to area» skal ikke overstige ett år. For små prosjekter eller utvidelse av eksisterende, er behandlingen seks måneder om de er under 150 kW.

Behandlingstiden skal ikke være mer enn to år i områder utenfor de forhåndsdefinerte områdene.

Dette kommer utbyggerne i møte. I nesten halvparten av sakene som var omfattet av Kommisjonens høring, ble det slått fast at den lange behandlingstiden var et alvorlig hinder for å få bygget fornybar energi.

Når dette direktivet er trådt i kraft, har medlemsstatene ett år på seg til å definere slike «go-to areas.»

Fornybar omstridt

I en rekke EU-land er i dag for eksempel vindkraft på land et hett stridstema. Men Kommisjonen understreker i sitt forslag at det å nå klimamålene og gjøre seg uavhengig av russisk gass, i noen grad fører til at en må overkjøre lokale protester.

Det EU-kommisjonen her legger opp til, ligner mye det som NVE forsøkte å få til i Norge. Der la en i 2019 frem en «nasjonal ramme for vindkraft.» Men denne ble skutt ned av protester landet rundt.

Påby sol på taket?

Det er ingen tvil om at solenergi er en av de energiformene som raskest kan gi effekt i form av ny energi.  

EU la tidligere frem en strategi for solenergi på tak. Den hadde potensiale i seg til å øke produksjonen av solenergi med 17 prosent, bare i år.

Kommisjonen vurderer å foreslå at alle nye bygninger skal ha solpanel og at dette også skal påbys ved renovering. Men det er uklart om dette kommer 18. mai.

Det er ventet at hele EU-kommisjonens pakke «Repower EU» legges frem 18. mai og at den bli et sentralt tema når EUs stats- og regjeringssjefer møtes 30. og 31. mai i Brussel.