EUs karbontoll kan gi drahjelp til Norge
Norcems sementfabrikk i Brevik. Norge bør innføre en avgift på sementbruk, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Heiko Junge / NTB)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Norge er tidlig ute med å ønske karbonfangst og -lagring i produksjonen av utslippsintensive handelsprodukter, som sement og metaller. Innføringen trenger en dytt i riktig retning, gjennom ordninger som løser problemet med at ambisiøse prosjekter umuliggjøres av konkurrenter som ikke iverksetter utslippsreduserende tiltak. Dette kan gjøres på samme måte i industrien som kraftsektoren har gjort med "innmatingstariffer" og sertifikater for fornybar.
Norge har desperat behov for karbonfangst og -lagring
EU har nå, på tolvte året med kvotehandelssystemet, samlet mot til å lansere en grensemekanisme, populært kalt karbontoll eller CBAM. Målet er å legge samme press på importerte utslippsintensive produkter som på Europas egne produsenter av industrivarer.
Norge er det landet i Europa som mest desperat trenger karbonfangst og -lagring:
Norge har hatt kun 4 prosent utslippsreduksjoner siden 1990, så målet om halvering i de neste åtte årene ser bråkjekt ut. Norge bør ikke svekke konkurranseutsatte fremtidsnæringer. Samtidig kan vi ikke bruke våre sterke statsfinanser til å subsidiere teknologisk endring i industrien, siden målet vårt er at andre land skal kunne gjøre noe lignende.
EUs grensemekanisme kan gi Norge spillerom, og samtidig styrke Europas lederskap i klimapolitikken, uten å bruke statlige budsjetter. Løsningen bygger på erfaringen med innmatingstariffer (feed-in-tariffs) som har vært i bruk i elsektoren. Disse innfører et kryss-subsidium, innenfor en bransje, der forbruket totalt samler inn øremerkede midler til endringsinvesteringer i sektoren.
Bruk av inntekter fra grensemekanismen
I Europa driver kvoteprisen nå viktige utslippsreduksjoner, men den er også en kostnadsdriver som gjør konkurransesituasjonen vanskelig. EU vegrer seg for å miste de industriene som trenger grønne løsninger. Den foreslåtte grensehandelsmekanismen letter på denne ulempen ved å legge en toll på utslippsintensiv import – som sement og metaller – når disse kommer fra land som har lavere kostnader grunnet romsligere utslippskrav.
