Kina sto i 2017 for drøyt halvparten av verdens kullforbruk. Forbruket økte igjen i 2017 etter at det hadde falt tre år på rad (2014–16). Kina brukte 0,5 prosent mer kull i 2017 enn året før, ifølge BP (men dataene er usikre, se nedenfor).

Økningen skyldtes hovedsakelig økt aktivitet i Kinas kullkraftverk for å produsere strøm til landets kraftkrevende industri, som hadde et oppsving i 2017. Samtidig fortsatte overgangen fra kull til gass i industri og til oppvarming av boliger. Kinas myndigheter har satt i gang flere tiltak for å få ned kullforbruket og dermed luftforurensningen i byene.

Kinas egen produksjon av kull økte betydelig med 3,6 prosent i 2017, etter en nedgang i de to årene før.

Kinesiske myndigheter viser stadig vilje til å redusere kullavhengigheten, men hvor raskt det vil skje, er høyst usikkert.

Kinas innsats avgjørende

Gitt de store CO₂-utslippene fra brenning av kull, er hva Kina får til av største betydning for arbeidet med å redusere klimagassutslippene. India (11,4 prosent), USA (8,9 prosent) og Japan (3,2 prosent) er de tre neste statene på listen over verdens største kullforbrukere i 2017. EU sto for 6,3 prosent av det globale forbruket.

Globalt økte kullforbruket med 1 prosent i 2017. India hadde den største økningen med 4,8 prosent.

Usikre data

Tallene vi har brukt i grafikken er fra BP, som har dem fra det offisielle kinesiske statistikkbyrået. Kinesiske energidata har tidligere vist seg å være noe upålitelige, og myndighetene kom i 2015 med en større revisjon av kullstatistikken. Det viste seg at Kinas kullforbruk har vært underrapportert siden 2000 – Kina har brent mer kull enn før antatt. Les mer om usikkerheten knyttet til kinesiske energidata.

Hovedkilde: BP Statistical Review of World Energy 2018.