Kina og kullet

Utviklingen i forbruket av kull.

54
 
%
Kinas andel av verdens kull­forbruk

Kina sto i 2021 for 53,8 prosent av verdens kullforbruk. Kinas forbruk gjorde et hopp på nær 5 prosent sammenlignet med 2020, og satte dermed en ny rekord, viser oljeselskapet BPs årlige globale energistatistikk.

Les <2°C-magasinet

Ny utgave høsten 2022: <2°C-magasinet gir oversikt over klimaproblemet og løsningene på det.

Det økte kullforbruket bidro sterkt til rekordutslipp av CO2 fra kinesisk territorium i 2021.

Passerte nivået fra før pandemien

Globalt økte kullforbruket med 6,3 prosent i 2021 til 160 exajoule. Dette er det høyeste siden rekordåret 2014. Dermed ble den kraftige nedgangen i koronaåret 2020 utradert, og kullforbruket globalt passerte før-pandeminivået fra 2019.

  • En viktig årsak til økningen var at mer kull ble brukt til produksjon av strøm i 2021 – en økning på hele 9 prosent. Kull er fortsatt den største kraftkilden. Les mer om dette i artikkelen om global kraftproduksjon.

Kina og India (12,5 prosent av globalt forbruk) er de to store kull-landene, og de sto for over 70 prosent av økningen i etterspørsel etter kull i 2021. India hadde den største prosentvise økningen av de to med en vekst i kullforbruket på 15,8 prosent. Asia og Oseania sto for 80 prosent av det globale forbruket av kull. USA sto for 6,6 prosent og EU for 4,2 prosent.

I 2021 økte kullforbruket også i de gamle industrilandene i Nord-Amerika og Europa, etter en langvarig periode med kraftig nedgang. USA økte forbruket med 15,2 prosent, men lå fortsatt under nivået fra 2019. I EU-landene gikk forbruket opp med 13,2 prosent, men også her lå det under nivået fra før pandemien.

  • I en rapport utgitt i juli 2022 forventer Det internasjonale energibyrået (IEA) en fortsatt økning i globalt kullforbruk i 2022, slik at det kommer opp på toppnivået fra 2013.

Hva gjør Kina?

Gitt de store CO2-utslippene fra brenning av kull, er hva Kina gjør av største betydning for arbeidet med å redusere klimagassutslippene.

Kull sto i 2021 for om lag 40 prosent av globale menneskeskapte CO2-utslipp, ifølge et estimat fra forskningsprosjektet Global Carbon Project. Kina sørger alene for over halvparten av utslippene fra kull – 7,5 milliarder tonn i 2021.

Den kinesiske ledelsen har kommunisert at Kinas klimagassutslipp skal nå toppen før 2030, men ikke spesifisert tidspunktet nærmere. Flere detaljer om landets klima- og energipolitikk er publisert i ulike plandokumenter.

Analytikere har pekt på at Kinas utslipp falt i tre kvartaler på rad siden sommeren 2021. Årsakene er flere – dårlige tider i økonomien, blant annet på grunn av stadige nedstengninger for å stoppe utbrudd av koronasmitte, finansielle problemer i eiendomssektoren og sterk vekst i fornybar energi. Ifølge IEA falt etterspørselen etter kull i Kina med 3 prosent første halvår 2022.

Det er imidlertid ikke sikkert om denne trenden fortsetter, eller om den blir avløst av en ny periode med sterk satsing på infrastruktur og medfølgende ny utslippsøkning. IEA forventer at kullforbruket tar seg opp i andre halvår av 2022, slik at Kinas forbruk for året kommer opp på samme nivå som 2021.

Data kan være usikre

Tallene vi har brukt i hovedgrafen øverst er fra BP, som har det offisielle kinesiske statistikkbyrået som kilde. Kinesiske energidata har tidligere vist seg å være noe upålitelige, og myndighetene kom i 2015 med en større revisjon av kullstatistikken. Det viste seg at Kinas kullforbruk hadde vært underrapportert siden 2000 – Kina brente mer kull enn før antatt i perioden. Les mer om usikkerheten knyttet til kinesiske energidata.