Kina sto i 2022 for 54,8 prosent av verdens kullforbruk. Kinas forbruk økte med 1 prosent sammenlignet med 2021, og satte dermed en ny rekord, viser den årlige globale energistatistikken fra The Energy Institute.

Asia er kullregion nr. 1

Globalt økte kullforbruket med 0,6 prosent i 2022 til 161,5 exajoule. Dette er likt med rekordåret 2014. Kullforbruket globalt lå dermed godt over før-pandeminivået fra 2019. Kullforbruket er en viktig årsak til de høye globale CO₂-utslippene, som satte rekord i 2022.

Kina og India (12,4 prosent av globalt forbruk) er de to store kull-landene. Økningen i kullforbruk i 2022 skyldtes hovedsakelig disse to landene. I tillegg hadde Indonesia en eksepsjonell økning i sitt forbruk av kull i 2022 på hele 59,4 prosent. Dermed hoppet landet til sjetteplass på listen over de største kullforbrukerne.

Asia og Oseania sto for 80,8 prosent av det globale forbruket av kull i 2022. Nord-Amerika sto for 6,5 prosent og EU for 4,3 prosent.

Etter en økning i 2021 falt kullforbruket i USA igjen i 2022 med 6,8 prosent. I EU-landene gikk forbruket opp med 2 prosent. Kutt i gassimporten fra Russland ble delvis erstattet av kull. Men forbruket i EU er fortsatt under nivået fra før koronapandemien.

Hva gjør Kina?

Gitt de store CO₂-utslippene fra brenning av kull, er hva Kina gjør av største betydning for arbeidet med å redusere klimagassutslippene.

Kull sto i 2023 for om lag 41 prosent av globale menneskeskapte CO₂-utslipp, ifølge et estimat fra forskningsprosjektet Global Carbon Project. De totale utslippene fra kull var 15,4 milliarder tonn. Kina sørget alene for over halvparten av utslippene fra kull – 8,5 milliarder tonn i 2023.

Den kinesiske ledelsen har kommunisert at Kinas klimagassutslipp skal nå toppen før 2030, men ikke spesifisert tidspunktet nærmere. Flere detaljer om landets klima- og energipolitikk er publisert i ulike plandokumenter.

En analyse fra juni 2023 peker på at Kina øker kapasiteten i kullkraft samtidig som landet aggressivt bygger ut fornybar energi. Kraftsystemet er fortsatt avhengig av kullkraft for å dekke toppene i forbruk og sørge for balanse.

Data kan være usikre

Tallene vi har brukt i hovedgrafen øverst er fra Energy Institute, som har det offisielle kinesiske statistikkbyrået som kilde. Kinesiske energidata har tidligere vist seg å være noe upålitelige, og myndighetene kom i 2015 med en større revisjon av kullstatistikken. Det viste seg at Kinas kullforbruk hadde vært underrapportert siden 2000 – Kina brente mer kull enn før antatt i perioden. Les mer om usikkerheten knyttet til kinesiske energidata.