Kina sto i 2018 for drøyt halvparten av verdens kullforbruk. Kinas forbruk økte igjen i 2017 og 2018 etter at det hadde falt tre år på rad (2014–16). Kina brukte 0,9 prosent mer kull i 2018 enn året før, ifølge oljeselskapet BPs energistatistikk.

Globalt steg kullforbruket med 1,4 prosent, den største økningen på fem år. India (opp hele 8,7 prosent) og Kina sto for størsteparten av økningen.

Det økte kullforbruket i Kina skyldtes hovedsakelig mer aktivitet i Kinas kullkraftverk for å produsere strøm til landets kraftkrevende industri som jern, stål og sement, som hadde et oppsving i 2017 og 2018 etter en svakere periode i de tre foregående årene. Kinas egen produksjon av kull økte også betydelig med 4,7 prosent i 2018.

Værforhold var også en del av forklaringen på økt globalt kull- og energiforbruk i 2018. Det var uvanlig mange svært varme og svært kalde dager, særlig i USA, Kina og Russland. Det førte til mer energibruk til kjøling og oppvarming.

Kinas innsats avgjørende

Gitt de store CO2-utslippene fra brenning av kull, er hva Kina gjør av største betydning for arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Kull sto i 2017 for 40 prosent av globale menneskeskapte CO₂-utslipp, med 14,6 milliarder tonn. Kina sto altså alene for omkring halvparten av disse utslippene – 7,5 milliarder tonn i 2017, ifølge Global Carbon Budget. Det er om lag tre fjerdedeler av de kinesiske utslippene på 9,8 milliarder tonn.

India (12 prosent), USA (8,4 prosent) og Japan (3,1 prosent) er de tre neste statene på listen over verdens største kullforbrukere i 2018. EU sto for 5,9 prosent av det globale forbruket.

Data kan være usikre

Tallene vi har brukt i grafikken er fra BP, som har dem fra det offisielle kinesiske statistikkbyrået. Kinesiske energidata har tidligere vist seg å være noe upålitelige, og myndighetene kom i 2015 med en større revisjon av kullstatistikken. Det viste seg at Kinas kullforbruk hadde vært underrapportert siden 2000 – Kina brente mer kull enn før antatt i perioden. Les mer om usikkerheten knyttet til kinesiske energidata.

Hovedkilde: BP Statistical Review of World Energy 2019.