Klimaendringer og klimapolitikk vil forandre både samfunn og økonomi. Det er stor risiko knyttet både til fysiske klimaendringer og alle forandringene overgangen til nullutslippssamfunnet representerer. Svært mange sektorer vil bli berørt.
Klimaendringene endrer risikobildet for aktører som finansierer, forsikrer og investerer i infrastruktur. Store verdier står på spill. Hvilken informasjon og hvilke verktøy vil bidra til å redusere klimarisikoen?
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
EU tar opp kampen mot asiatisk batteridominans, og vil finansiere fabrikker og forskning. Les også om grønne partier i fremgang, nye klimakrav i britisk finanssektor, ulønnsom kullkraft i Kina og hvordan klimaendringene kan gjøre øl dobbelt så dyrt.
Står myndigheitene fritt til å gjere som dei vil i kampen mot farlege klimaendringar? Nei, har ein ankedomstol i Haag slått fast. Den nederlandske staten er dømt til å gjennomføre større CO2-kutt enn det gjeldande politikk legg opp til.
Mer vann kan være bra og dårlig. Norsk klimastiftelses prosjekt «Klimarisiko – finans og børs» gir grunn til ettertanke – også for småskala vannkraftprodusenter.
Finansmarkedsfondet har innvilget støtte til Norsk klimastiftelse til prosjektet Klimarisiko – finans og børs. Prosjektet er under oppstart og vil pågå minst ut september 2019. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for kunnskapsdeling og saklig, informert diskusjon om et tema som kan få stor betydning for økonomien til norske selskaper og norsk økonomi de neste årene.
Både plastindustrien og petroleumsindustrien investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass. Men skal vi nå målene i Paris-avtalen, må utslippene fra hele plastens verdikjede reduseres – ikke økes.
Var sommerværet bare unormalt varmt og tørt, eller en indikasjon på hva som blir normalt i fremtiden? Klimaforsker Rasmus Benestad forklarer.
Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.
Norge er et flomutsatt land, og vi kan forvente oss mer flom i fremtiden. Som en følge av klimaendringer vil mengden ekstrem nedbør øke og regnflommer vil bli større og komme oftere, med potensielt store økonomiske konsekvenser. Opptak av debatt under Arendalsuka om klimarisiko og ekstremvær.
En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!
Det er imponerende hvordan Gunhild Stordalen på noen få år har skapt en møteplass innen mat, helse og klima som trekker toppfolk fra hele verden. Å rydde opp i det globale matsystemet er en formidabel oppgave som bare må bli gjort.
Dersom Finans Norges nye veikart for grønn konkurransekraft følges opp ordentlig får landets banksjefer en ny rolle: De blir endringsagenter i den store omstillingen Norge står overfor.
Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.
– Jordbruk og matproduksjon behandles som sektorinteresser, men hører hjemme på den allmenne og sikkerhetspolitiske dagsorden, sier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Bondevennens redaktør mener at dårligere avlinger, matjord som blir tatt av flom og spredning av fremmede arter og sykdommer er eksempler på dyre klimarisikoer som kan påvirke landbrukets og nasjonens økonomi.
Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.
Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
– Styret må kunne fortelle hvordan selskapet skal kunne tjene penger hvis vi når klimamålene. Hvis styret ikke er opptatt av klimarisiko og omstilling til lavutslippssamfunnet, vil selskapet ikke klare å omstille seg, sa Martin Skancke på lunsjseminaret om «Bærekraftig finans – Fra EU-ekspertrapport til norsk hverdag». Du kan se videoen her.
– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.
Er Equinor foreløpig grønnvasking? Dropper Saudi Aramco børsnotering i USA av frykt for klimasøksmål? Og; hva skjer i USA når Tillerson erstattes av reaksjonær klimafornekter som står i takknemlighetsgjeld til de fossile Koch-brødrene?
