– Ungdommene som i dag streiker for klimaet, vil stille helt andre krav til oss som bank. De vil kreve økt åpenhet om hva vi gjør og ønske seg helt nye produkter. Jeg tror for eksempel at tradisjonelle billån er på vei ut, sier administrerende direktør i Sbanken Magnar Øyhovden.
– Klimarisiko, i betydningen fysisk risiko og overgangsrisiko, er komplisert. Derfor vil vi delta i prosjektet «Sustainable Edge» i regi av CICERO Senter for klimaforskning og ENOVA med oppstart nå i juni, forteller Jan-Eilert Nilsen og Rolf Jarle Brøske i SpareBank 1 SMN i Trondheim.
– I vår region snakker vi ikke så mye om klimarisiko, men heller om alle de mulighetene for næringsutvikling og verdiskaping som ligger i den store omstillingen, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i børsnoterte Sparebanken Vest.
– Vi kaller det ikke klimarisiko-håndtering, men det er kanskje det vi driver med når vi systematisk overvåker teknologiutviklingen og været, sier administrerende direktør i Fjordkraft, Rolf Barmen.
Åmund T. Lundes viktigste oppgave som toppsjef i Oslo Pensjonsforsikring er å øke verdiene. Derfor er klimarisiko fast tema både i ledelsen og på styremøtene. – Klimarisikoen er reell og den må håndteres her og nå, sier Lunde.
– Fra 1. januar 2020 må svovelinnholdet i drivstoffet vi bruker reduseres betraktelig. Det blir dyrt og krevende, sier Roger Strevens, sjef for bærekraft i Wallenius Wilhelmsen. Han tror klimaendringene vil tvinge industrien gjennom store endringer de neste tiårene, men at selskaper som griper mulighetene vil komme styrket ut av det.
– Når et selskap går løs på arbeidet med klimarisiko, må man se etter forretningsmuligheter. Da er det lettere å mobilisere all kompetanse i virksomheten. Samtidig er det viktig å passe på at det er god rollefordeling mellom styret og administrasjon, sier forretningsadvokat Liv Monica Stubholt.
Finansnæringen bør integrere klimarisiko og bærekraft i sine opplærings‐ og sertifiseringsprogram. Bærekraft må bli en obligatorisk del av økonomiutdannelsen.
– Skal de fossile selskapene lykkes med å opprettholde verdiskaping og sysselsetting, må virksomheten harmonere med klimamålene. Her må vi som eiere presse på og heie frem, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP.
– I år har vi for alvor erkjent at vi ikke har vært gode nok på klimarisiko. For å tilføre nødvendig kompetanse har vi ansatt to personer med bred erfaring i rapportering på bærekraft, inkludert klimarisiko. I 2020 er vi på høyden, sier konsernsjef Arne Austreid i SpareBank 1 SR-Bank.
– Jordbruk og matproduksjon behandles som sektorinteresser, men hører hjemme på den allmenne og sikkerhetspolitiske dagsorden, sier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Bondevennens redaktør mener at dårligere avlinger, matjord som blir tatt av flom og spredning av fremmede arter og sykdommer er eksempler på dyre klimarisikoer som kan påvirke landbrukets og nasjonens økonomi.
Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.
Som klima- og naturressurssjef i Hordaland fylkeskommune jobber Sølve Sondbø med å få fart på fossilfrie transportløsninger. Stor omstillingsevne i oljenæringen må tas med i betraktningen når man vurderer næringen i lys av økonomisk klimarisiko, mener han.
Oljebransjen har nok en fem-seks år igjen med gode marginer, sier forsker og politiker Per Espen Stoknes. Snart skal han på Stortingets talerstol og fronte MDGs forslag om å skrote 24. konsesjonsrunde.
– Investeringer i nye felt setter landet vårt i en betydelig økonomisk risiko. Det er ganske utrolig at et flertall på Stortinget mener det er fornuftig å gå i gang med de nye konsesjonsrundene, mener forsker Brigt Dale i Nordlandsforskning.
– Politikerne ser ikke ut til å legge vekt på den omdømmerisikoen man utsetter seg for når det gjelder oljeboring i Barentshavet – det er skummelt, mener Nordeas sjefanalytiker Thina Saltvedt.
– For å sikre nok olje i verden fremover må også Norge påta seg sin del av ansvaret. Hvis vi ikke vil ta del i den økonomiske risiko dette vil innebære, må vi avslutte letingen etter og produksjonen av olje og gass og finne på noe annet, sier Bjørn Vidar Lerøen.
Styrer og ledelser må ta innover seg hvilke finansielle følger klima kan ha for virksomheten, og gjøre noe med det fort, mener miljøøkonom Anette Rønnov, leder av KPMGs bærekraftsavdeling.
– Det er vanskelig å se at nordlige havområder peker seg ut som områder med spesielt lave kostnader, mener professor i petroleumsøkonomi Klaus Mohn ved UiS. Han mener det trengs nye offentlige utredninger om oljepolitikken i lys av klimarisiko.
