Hydros raffineri Alunorte i Brasil har akkurat startet produksjonen igjen etter en lengre produksjonsembargo. Fabrikken har gått for halv maskin i et drøyt år. Det har gitt store tap, kan vi lese i årsrapporten for 2018. Et kraftig regnvær i områdene rundt anlegget som omdanner bauxitt til alumina, førte til anklager om at Hydro hadde sluppet ut urenset vann. To domstoler slo nylig fast at produksjonen kan økes til 100 prosent. Hendelsen kan tjene som eksempel på at også industriselskaper i høyeste grad er utsatt for potensielt svært kostbare virkninger av både klimaendringer og klimapolitikk.

Energi og Klima: – Hvordan arbeider dere for å identifisere den klimarisikoen Hydro kan bli rammet av?

Jostein Søreide: – Vi etablerte et eget klimakontor i 2008, da så vi at klima ville få en mer strategisk betydning enn andre miljøspørsmål. Klimakontoret har ansvar for det som gjelder klimapolitikk, klimarisiko, klimaregnskap og klimakvoter.

– I 2013 utarbeidet Hydro en klimastrategi som blant annet inneholder en ambisjon om å være karbonnøytral i 2020. Gjennom dette arbeidet økte vi bevisstheten om klima, sier Søreide, som er prosjektleder for selskapets arbeid med klimarisiko.

Omfattende klimarisikoanalyser

– I praksis har vi arbeidet med klimarisiko i mange år, og har gjort kontinuerlige tiltak for å sikre fabrikkene våre mot stadig mer flom og ras. Men det er først de siste årene at vi har skaffet oss en mer komplett oversikt over risikobildet. I 2017 startet vi en omfattende klimarisikoanalyse som nå danner grunnlaget for en ny klimastrategi for Hydro frem mot 2030. Vi ønsket å forstå bildet bedre.

Jostein Søreide er prosjektleder for Hydros arbeid med klimarisiko. (Foto: Hydro).

– Hvorfor har Hydro arbeidet med klimarisiko lenger enn mange andre selskaper?

– Situasjonen for Hydro og andre aluminiumsprodusenter er at vi produserer et metall som er energikrevende og som derfor potensielt har et stort klimafotavtrykk, avhengig av strømkilden som brukes. Dette medfører betydelig klimarisiko. Framtiden vil bli enda mer krevende for selskaper som slipper ut CO₂. Med god oversikt og god håndtering kan vi posisjonere oss bedre for fremtiden.

– Våre eiere har vært opptatt av dette temaet i flere år, det har også analytikere, investorer, miljøbevegelsen og lokalsamfunnene der vi har aktivitet. Det er kort og godt mye mer bevissthet rundt dette enn for bare et par år siden, forteller Søreide.

– Hvilke typer klimarisiko vil du si at Hydro er utsatt for?

– I Hydro forbereder vi oss på alle typer klimarisiko, og først og fremst fysisk risiko. Anleggene våre i Brasil, Høyanger, Årdal, Tyskland og USA har alle blitt rammet i større og mindre grad på grunn av endringer i klimaet. Kraftigere stormer og flommer, og også alvorlig tørke, påvirker virksomhetene våre.

– I Brasil hadde vi produksjonsembargoen som gjorde at vi tapte penger ukentlig, på grunn av flommen anlegget vårt ble utsatt for der. Anlegget i Årdal ble isolert i en uke på grunn av steinras. Verk i USA har vært rammet av orkaner, for å nevne noen eksempler på fysisk klimarisiko.

– Når det gjelder overgangsrisiko, har vi et litt lengre perspektiv, denne formen for risiko er ikke så synlig i hverdagsbildet. Hydro er utsatt for regulatoriske risikoer som for eksempel kvotehandelssystemet i Europa. Når klimakvotene koster mer i Europa nå enn før, påvirker det Hydro, sier Søreide.

Teknologirisiko og omdømmerisiko

– Så er det teknologirisikoen. På grunn av klimaendringene og all teknologiutviklingen som følger av omstillingen, kan nye teknologigjennombrudd påvirke konkurranseforholdene. Dette har vi foreløpig ikke erfart, men vi vurderer fortløpende hvordan dette kan påvirke oss framover i tid. Hydro bruker en effektiv teknologi per i dag, men det er en utfordring for oss og andre aluminiumsprodusenter å komme lavere ned i CO₂-utslipp. Skal vi få til dette, må en helt ny teknologi komme på plass.

– Når det gjelder markedsrisiko, må vi hele tiden spørre oss: Hva gjør andre konkurrenter? Det er hardere kamp for å fremme grønnere produkter nå enn for få år siden. Hva med andre eller nye materialer som stål, tre og PVC, vil de lykkes med å overta deler av våre domener? Det er liten tvil om at materialkonkurransen blir hardere, sier Søreide.

– Med klimasaken følger også omdømmerisiko. Det har vi følt på i Brasil, der det ble skapt et inntrykk av at Hydro ikke har håndtert situasjonen etter flommen på en god nok måte, noe som selvsagt har vært svært belastende for selskapet. En måte å møte omdømmerisiko på er å være mest mulig transparent, og å gi ut offentlige miljøregnskap, mener Søreide.

Modellerer fysisk klimarisiko

– Hvilken klimarisiko er mest alvorlig for dere?

– Ekstremvær er uten tvil den minst oversiktlige og mest alvorlige klimarisikoen. Å bli bedre på å håndtere ekstremvær blir viktigere og viktigere.

– Hvordan håndterer dere de ulike klimarisikoene?

– Fysisk klimarisiko er en risiko som delvis kan modelleres. Man kan gjøre beregninger, skaffe seg en viss oversikt over hva som kan komme til å skje og dermed til en viss grad forutsi konsekvensene. I Hydro utarbeider vi nå en risikomatrise og en egen metodikk til bruk når vi vurderer konsekvenser for egne eiendeler, infrastruktur og lokalsamfunnet rundt oss.

– Overgangsrisiko, som for eksempel regulatoriske endringer og ny teknologiutvikling som endrer konkurransebildet, har vi mindre påvirkning på. Men også dette arbeider vi med strategisk. Å gjennomføre tiltak her er dyrt, et smelteverk er en milliardinvestering. Kommer det ny teknologi, er det ikke bare å bygge nytt. Vi tar utgangspunkt i den teknologien vi har og arbeider med hvordan vi kan drifte den bedre og om mulig få på plass nye elementer som kan bidra til å kutte mer CO₂, sier Søreide.

Risikofokusert styre

– IEA har i sine scenarioer for å nå klimamålene kommet frem til at industrien må kutte 75 prosent av CO₂-utslippene. Vi kan ikke kontre ved å si at dette ikke gjelder oss. Vi må spørre oss: Hvor må vi være i 2050? Svaret på dette spørsmålet gjør det lettere å finne ut og beregne hvor store CO₂-kutt vi må ta hvert tiår frem til 2050. Skal vi være utslippsfrie i 2050 legger dette føringer for alle investeringer vi gjør nå, sier Søreide.

– Er klimarisiko et tema i Hydros styre?

– Styret er risikofokusert og etterspurte for flere år siden hva som er klimarisikoen for Hydro; i 2017 var styremedlemmene klare på at de ville ha et tydeligere bilde på hva som er vår klimarisiko. I 2018 presenterte vi resultatet til styret. Styret støtter at vi bruker denne kunnskapen som grunnlag for det videre strategiske arbeidet.

– Har det at Hydro er børsnotert noe å si for arbeidet deres med å identifisere og håndtere klimarisiko?

– Både ja og nei. Administrasjonen har i 10–12 år ansett spørsmål og risiko knyttet til klima som strategisk viktig, vi er jo opptatt av at vi skal være strategisk riktig posisjonert. Arbeidet er drevet innenfra, men eiere stiller spørsmål og krever. Det har ikke vært utløsende for arbeidet.

– Produksjon av aluminium gir klimagassutslipp, i tillegg kreves det mye energi i produksjonsprosessen. I Norge kommer kraften fra fornybare kilder. I hvilken grad vil du si at klimarisiko står på agendaen hos aluminiumsprodusenter verden over?

– Historisk sett har aluminiumsprodusenter vært opptatt av miljø og har lang historikk i å være transparente og dele data. Et stort dilemma for den globale aluminiumsindustrien er at Kina kommer mer og mer på banen. Om lag 60 prosent av verdens produksjon foregår i Kina, aluminiumen brukes hovedsakelig internt. Kraften som brukes i Kina, kommer ofte fra kull.

– Så må vi huske at problemet ikke er løst selv om selve produksjonen er utslippsfri – dersom all energi som brukes kommer fra kullkraftverk, er dette et stort klimaproblem.

Dramatisk dreining hos kundene

– Merker dere at kundene er mer opptatt av utslipp nå enn før?

– Kunder har tradisjonelt vært mest opptatte av kostnader, kvalitet og lavest mulig pris, men de siste to-tre årene har det skjedd en dramatisk dreining. Flere kunder vil ha grønne produkter og er villige til å betale noe ekstra for mer bærekraftige produkter. Det kan komme en tid der vi må være helt grønne for at kundene skal ha betalingsvilje. Men betalingsviljen for aluminium med lavere utslipp er ikke like stor hos alle. Her må vi skolere, informere og utfordre kundene. Det grønne markedet er med andre ord i ferd med å etablere seg, men det er foreløpig vanskelig å si hva et selskap som Hydro kan tjene på dette.

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– Jeg vil trekke frem byggsektoren, den er fremoverlent. Vi har opplevd å ikke få levere til enkelte kunder i byggebransjen om vi ikke hadde grønnere produkter. Vi har derfor etablert noe vi kaller Circal 75R, som er et produkt hvor vi garanterer at over 75 prosent er resirkulert forbrukerskrap. Jo høyere det resirkulerte innholdet er, desto lavere blir karbonavtrykket.

– Hva vil en økt CO₂-pris bety for Hydros kjernevirksomhet?

– Vi har allerede en stor utfordring her gjennom asymmetriske CO₂-priser. Prisen på EUs CO₂-kvoter øker. Rett nok blir vi tildelt frikvoter, men disse reduseres over tid og vi må hvert år kjøpe kvoter i markedet. Det sier seg derfor selv at Hydro ønsker seg en internasjonal og felles CO₂-pris, med våre totale CO₂-utslipp ville det gitt oss et konkurransefortrinn og gjort det gunstigere å investere i regioner hvor vi kan bruke fornybar kraft

– Apropos det å tjene på endringene, har dere gjennomført analyser for å avdekke eventuelle nye forretningsmuligheter knyttet til klimaendringer, klimapolitikk og omstillingen til lavutslippssamfunnet?

– Dette jobber vi mye med. Fordi aluminiumen er så lett er den etter vårt syn et helt essensielt materiale for at transportsektoren skal bli energieffektiv. Aluminiumsprofiler rundt vinduer er etterspurt til energinøytrale bygg og disse byggene blir det fler og fler av. At klimapolitikken blir strammere, vil bety økt etterspørsel etter flere av våre produkter. Vi har siden 2000 sett at vi har et potensial i det grønne markedet og at Hydro er langt fremme i utviklingen av grønnere produkter.

– Hydro er det eneste helintegrerte aluminiumsselskapet i den vestlige verden med aktivitet fra gruvedrift, raffinerier, smelteverk, valseverk og ekstruderingsverk som lager støtfangere og vindusprofiler, forteller Søreide.

– Hvordan forventer investorene dere møter at Hydro arbeider med klimarisiko?

– De forventer at vi tar dette seriøst og har godt overblikk. Eiere og investorer har de siste 5–10 årene fått langt større interesse for temaet, noe som er forståelig. Klima, klimarisiko og bærekraft er tema som har potensial for betydelige økonomiske konsekvenser, dette er mange investorer nå blitt klar over.

– Mange kunder stiller spørsmål om vår klima- og miljøperformance, snart begynner de å stille krav om klimafotavtrykk. Det er en naturlig utvikling som vi må posisjonere oss for. Veldig få konkurrenter kan matche oss når det gjelder lite klimafotavtrykk per produserte enhet. En global CO₂-pris vil være en stor mulighet for oss som har investert tungt i å slippe ut absolutt minst mulig CO₂ i produksjonen vår, sier Jostein Søreide.