– Som bank på Sørlandet er vi jo i et skjebnefellesskap med hele landsdelen. Banken er avhengig av at landsdelen lykkes. Om havnivået skulle stige på grunn av den globale oppvarmingen, er det et problem også for oss som landsdelens bank, sier Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken Sør.

– Det samme gjelder hvis arbeidsplasser forsvinner på grunn av omstillingen i olje og offshore. Vi har vært gjennom en omfattende omstilling på Sørlandet, etter at fallet i oljeprisen traff vår landsdel. Både oljeservice og andre næringer og bedrifter som var avhengig av høy petroleumsaktivitet, ble rammet. Men mye av nedbemanningene førte samtidig til at vi fikk ny kompetanse og nye ressurser inn i andre næringer. Høyt kompetente ingeniører og teknologer med millionlønn var med ett ledige på markedet og kunne utnyttes av andre industribedrifter til en overkommelig lønn, sier Bergskaug.

– I årene 2015–2017 fikk vi derfor en god omstilling og giv i andre sektorer. Derfor vet vi også av erfaring at olje- og offshorekompetanse har kimen i seg til å utvikle ny teknologi som kan dras nytte av i nye bransjer, også når det skal utvikles ny miljøteknologi. Kompetansen fra oljenæringen blir nyttig når økonomien skal bli grønnere sier Bergskaug.

Må bruke avgifts- og skattesystemet

– FNs klimapanel (IPCC) kom i fjor med en spesialrapport som viser at det å begrense global oppvarming til 1,5 grader vil kreve raske, omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden aldri har sett maken til. Hva tenkte du som banksjef da du hørte om forskernes konklusjoner?

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

– Rapporten var et «wake up call» for min del. Konklusjonene var ikke direkte overraskende, men det kom veldig tydelig fram at tiden er i ferd med å renne ut. Vi har mye mindre tid til å omstille samfunnet fra det fossile til det fornybare enn mange har trodd. Omstillingen krever kraftigere lut og høyere tempo, sier Geir Bergskaug.

– Derfor tenkte jeg også en del på hvilke klimaløsninger vi har til rådighet, og jeg er sikker på at vi må bruke skatte- og avgiftssystemet enda mer enn nå – for å stimulere energiomstillingen. Det vi vil ha mer av kan vi gjennom dette systemet gjøre rimeligere, det vi må ha mindre av kan bli dyrere. Jeg støtter og har blant annet stor tro på elbilpolitikken, som viser hvor stor effekt avgiftsendringer kan skape.

– Internasjonalt samarbeid er dessuten helt avgjørende for å lykkes med energiomstillingen. Det er ekstra alarmerende at det globale samarbeidet ser ut til å bli mindre i en tid der vi hadde trengt langt mer av det, sier Bergskaug.

– Derimot er det som skjer på grasrota nå veldig positivt, med alt engasjementet som kommer for en dag gjennom ungdommen – og også andre. Det minner meg om 70-tallets ideologiske oppvåkning og Vietnam-aktivisme. Jeg har tro på at alt dette folkelige engasjementet kan føre til at klimaengasjementet tar av – at vi får en form for eksponensiell utvikling både i engasjement og i praktiske løsninger som er viktige for å nå klimamålene. På et tidspunkt kommer vi til et nivå der ting kan ta av, noe skjer når mange nok engasjerer seg, sier Bergskaug.

Sparebanken Sør er en av Norges største regionsparebanker. Banken har i alt 34 kontorer fordelt på Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Rogaland, hovedkontoret ligger i Kristiansand. I årsrapporten for 2018 heter det at «Sparebanken Sør har en ambisjon om å øke kompetansen innen klimarelatert risiko og som et ledd i dette har banken i 2018 deltatt i et regionalt pilotprosjekt i regi av NHO, hvor bærekraft som konkurransekraft ble satt på dagsorden».

– Hvor langt har dere kommet i dette arbeidet?

– I banken er det todelt. Vi har kartlagt hva vi kan gjøre med vår egen operasjonelle drift og har effektivisert møtekulturen betraktelig. Det er ikke mer enn fem år siden vi sluttet med å kjøre fra alle ytterkanter i landsdelen for å delta på møter. Den gang var det vanskelig å se for seg at vi kunne ha gode møter uten å sitte i samme rom. Nå er det helt utenkelig at så mange skal bruke så mye tid og ressurser på å sitte i en bil, når vi kan ha like gode møter fra hver vår skjerm, sier Rolf H. Søraker, direktør for konsernstab i banken.

– I banken er vi også opptatt av klimautfordringene som møter forsikringsbransjen, og vårt forsikringsselskap Frende har satt klimarisiko og bærekraft høyt på dagsorden, sier Søraker.

Grønne obligasjoner og grønne boliglån

– Får klimarisiko konsekvenser for hvem som får lån eller hvor mye det koster å låne?

– I fjor innførte vi retningslinjer som innebærer at vi skal ta hensyn til bærekraft i utlånsvirksomheten vår. Med andre ord kan vi si at bærekraft allerede ligger til grunn i kredittvurderingene. Stadig mer vil skje på dette området etter hvert som vi høster erfaring og får mer kunnskap, sier Rolf H. Søraker.

– Så stiller vi klare krav når vi gir lån og kreditter. Bærekraft er blitt et viktigere element i kredittprosessene. Vi vurderer kundenes klimarisiko gjennom vår ordinære kredittvurdering basert på bankens kredittpolicy, sier Geir Bergskaug.

– Sørlandet er fremdeles avhengig av olje- og gassindustrien som står overfor store utfordringer i det grønne skiftet. Sparebanken Sør har få utlån til denne næringen. Vi har derimot en bredt sammensatt portefølje i mer tradisjonell industri, forteller Bergskaug.

– Tilbyr dere «grønne» produkter som for eksempel grønne lån, fond, obligasjoner eller annet?

– Vi tilbyr grønne billån gjennom finansieringsselskapet Brage og har i flere år solgt grønne fond via våre fondsleverandører. I vår lanserte vi grønne boliglån. Disse kvalifiserer til bankens laveste rente. Boligen må ha energiklasse A eller B eller være bygd etter 2012.  A innebærer for eksempel å ha solenergi, varmepumpe, svært god isolasjon og tette vinduer. En stadig større andel av boliglånene våre har pant i energieffektive hus. Vi nærmer oss en milliard i grønne boliglån, sier Søraker.

– Overgangen til en bærekraftig økonomi krever mye kapital. Vi etablerte derfor tidligere i høst et rammeverk for grønne obligasjoner slik at banken kan mobilisere kapital til bærekraftige og miljøvennlige formål. Med dette er vi i stand til å hente inn mer kapital som igjen fører til at vi på sikt kan gi lån med gode betingelser til enda flere grønne boliger. Slik kan vi som bank være med å legge en rettesnor for et bedre og mer bærekraftig samfunn, fortsetter Søraker.

– I midten av oktober presenterte vi banken og vårt nye grønne rammeverk for en rekke investorer i Europa. Vårt bærekraftengasjement ble meget godt mottatt, og i kjølvannet av presentasjonsrunden emitterte vi gjennom Sparebanken Sør Boligkreditt, som en av de første bankene i Norge, en «grønn obligasjon med fortrinnsrett» i på 500 millioner euro. Vi ser nå at store investorer stiller strenge krav til hvordan deres kapital blir forvaltet. Kravene går blant annet på miljøvennlige og energiklassifiserte bygg. Dette er en meget gledelig utvikling, og derfor er vi på plass som en av de første norske bankene som tilbyr grønne obligasjoner med fortrinnsrett i det europeiske obligasjonsmarkedet, sier Geir Bergskaug.

– Drøftes tema knyttet til klimarisiko av styret?

– Ja, senest på siste styremøte hvor vi diskuterte bærekraft og klimarisiko i et strategisk perspektiv. Vi er en bank med et ønske om å bidra til å skape vekst og utvikling i regionen – og at dette skjer på en bærekraftig måte, sier Bergskaug.

– Ingen ulempe at Tine Sundtoft holder til i Agder

– I lys av dette vil jeg nevne at banken er medlem i Klimapartner-nettverket i Agder. Vi har også nettopp gjennomført prosessen Green Planet Strategy sammen med 12 andre selskaper på Sørlandet hvor bærekraftige strategier som også trygger konkurransekraften var tema. Det er ingen tvil om at bærekraftsmålene til FN – og Paris-avtalen – kommer til å påvirke næringslivet. Skal man sikre egen konkurransekraft og verdiskaping, må begge deler inn som premiss i forretningsstrategiene. NHO i Agder har vært en pådriver her, sier Rolf H. Søraker.

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

– Så har vi på Sørlandet hatt næringsklyngen GCE NODE i mer enn ti år, der bedriftene er knyttet til petroleumsvirksomhet som for eksempel boreteknologi og forankringsteknologi. Formålet med etableringen var at NODE skulle bidra til å heve olje -og gassindustrien sørpå slik at den hadde en plass internasjonalt. Nå har drøyt 50 aktører i regionen gått sammen om visjonen «Electric City Agder» – der poenget er å utnytte lokale ressurser og kompetanse slik at Agder kan ta en lederrolle i utviklingen av et fullelektrisk samfunn, sier Søraker.

– Jeg er ganske overbevist om at vi i dette arbeidet vil erfare at teknologikompetansen landsdelen har fra olje- og offshore blir nyttig i denne transformasjonen. Dette er også en måte å møte finansiell klimarisiko på, å dra nytte av det gamle for å skape noe nytt og bærekraftig som gir lavere utslipp og lønnsomme arbeidsplasser, sier Geir Bergskaug. 

– Det er ingen ulempe at Tine Sundtoft holder til i Agder. Hun er personlig engasjert i klimasaken og var det også før hun ble klima- og miljøminister. Hun har bidratt til å få næringslivet engasjert i klimasaken og har argumentert for at bærekraft kan drive frem innovasjon og verdiskaping. Dette kan næringslivet i Agder mye om, sier Bergskaug.

– Hvis du byttet jobb fra å være administrerende direktør i Sparebanken Sør til å bli statsminister og regjeringsleder for noen dager, hva ville du gjort for å redusere Norges klimarisiko?

– Jeg ville først og fremst sikret at vi fortsetter å bruke avgiftspolitikken og sterke incentiver til å fortsette den vellykkede omstillingen i transportsektoren – og slik sikret at hele transportsektoren blir elektrisk, ikke bare privatbilismen.

– Så ville jeg lagt til rette for å løfte teknologier som kan gi høy verdiskaping når oljealderen går mot slutten. Det kan innebærer å delfinansiere en del pilotprosjekter såpass langt på vei at nye, grønne teknologier kan skaleres opp inntil de står på egne bein kommersielt, sier Geir Bergskaug.