Regjeringens klimaplan er allerede blitt valgkampstoff, og det kan lett skapes inntrykk av at klimapolitikk ikke har en regning. Klimaplaner koster selvsagt, og denne klimaplanen vil antakeligvis bli dyrere enn nødvendig.

Norge trenger store mengder fornybar strøm til det grønne skiftet. Energieffektivisering er jokeren, og spesielt byggsektoren har et stort potensial for innsparing.

Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane, mens Senterpartiet i dag er partiet som er ivrigst på å bruke EUs mekanismer for kjøp av utslippskutt fra andre land.

Et bredt stortingsflertall burde ha brukt klimameldingen til å sende et samlet og kraftfullt signal til næringsliv og befolkning, men avsto fra å utøve lederskapet som klimapolitikken og det grønne skiftet trenger.

Stortingets klimapolitikere bør enes om én viktig ting når klimameldingen behandles: Norge kan ikke importere enda mer dårlig biodrivstoff for å få utslippsregnskapet til å gå i hop.

Blågrønt regjeringssamarbeid på fremmarsj; også aktuelt i Norge?

Det trengs en mer detaljorientert debatt om det grønne skatteskiftet. Vi må diskutere hvordan ulempene ved økt CO₂-avgift kan kompenseres – både for næringsliv og forbrukere.

Økt bruk av biodrivstoff er et av regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen. Dessverre er regjeringen så utydelig på hvordan dette skal gjøres at vi risikerer økte globale utslipp og nye runder om biodrivstoff og avskoging.

Senterpartiets linjevalg i klimapolitikken skaper unødig usikkerhet om den politiske og økonomiske «grunnmuren» for den store omstillingen Norge skal igjennom på tyvetallet.

Stortingsmeldingen om «Langsiktig verdiskapning av norske energiressurser» må inkludere solkraft på en slik måte at man kan bygge videre på det som allerede er Norges nest største fornybareksport.

Økt pris på CO₂-utslipp er et viktig element, men klimaplanen må følges opp med en helhetlig politikk som løser summen av transportsektorens miljøutfordringer.

Det politisk mest spennende i Stortingets behandling av klimameldingen er spørsmålet om hvor Senterpartiet legger seg. At Solberg-regjeringen dropper kjøttkutt som klimatiltak fratar Sp den mest opplagte «saken» partiet kunne markert seg på.

Podkast: – Det er ingenting som virkelig får et marked til å bevege seg, enn kostnaden på bunnlinjen. Og nå er signalet veldig klart, sier Sveinung Rotevatn.

Høyere skatt på utslipp vil ramme lavinntektsgrupper og distriktene mest. Hvordan kan den økte karbonskatten kompenseres på en måte som best treffer disse gruppene?

Varselet om kraftig økning i oljesektorens utslippskostnader er den største overraskelsen i klimameldingen. En CO₂-pris på 2000 kroner tonnet er et viktig og riktig steg.

Frem til 2030 skal kostnaden for klimagassutslipp gradvis øke til 2000 kroner per tonn, varsler regjeringen.

Klimakutt mot 2030: Sveinung Rotevatn må unngå tiltak som pynter Norges klimaregnskap, men øker utslippene i andre deler av verden. Overdreven tro på biodrivstoff er den største faren.