EU-kommisjonens kortsiktige tiltak er å skrive ut sjekker til sårbare grupper og be myndighetene i EU-land om å sette ned avgiftene. Men mer drastiske tiltak som å gripe inn i strømmarkedet avvises.

Høye energipriser skaper frykt for et tilbakeslag for det grønne skiftet i EU. På kort sikt er det lite EU kan gjøre for å hindre at krisen forverres i vinter.

Gjødselgiganten Yara mener Norge må vurdere å innføre en egen karbontoll og ikke følge EUs opplegg. Statkraft er bekymret for fremtidig hydrogenproduksjon og kraftverkene i Albania. Kraftkrevende industri er ikke tilfreds med EUs forslag til karbontoll.

Norge skal slutte seg til den mest omfattende klimalovpakken i EUs historie, men den kommer ikke til å kreve at Norge avgir suverenitet og at det dermed trengs tre-fjerdedelsflertall i Stortinget, mener eksperter.

Det må investeres 470 milliarder euro ekstra hvert år, dersom EU skal nå målene om utslippskutt og samtidig gjøre tiltak som motvirker effekten av klimaendringene. Det skriver EU-kommisjonen i en nylig utgitt rapport.

I en skarp høringsuttalelse om EUs store klimapakke, varsler Miljødirektoratet om at forvaltningen mangler ressurser til å håndtere de store endringene.

EUs energiministre skulle onsdag starte arbeidet med deler av den store klimalovpakken. Men møtet endte i en debatt om energikrisen i Europa.

EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for “Fit for 55”-pakken i EU-systemet.

Internasjonal skipsfart er ikke en del av Parisavtalen, men næringen kan verken navigere unna klimaendringene eller klimapolitikken.

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Oppsummeres alt som skjer på klima- og energifeltet ved inngangen til høstsemesteret 2021, så er det ingen tvil om at politikken skjerpes.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Norge kan bli pålagt å starte avvikling av ordningen med CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien om fem år. Dersom EU-kommisjonens forslag vedtas, kan dagens støtteregime bli fjernet eller bygd ned fra 2026.

EU-kommisjonen har lagt frem sin store klimapakke. Hovedpunkter: Styrket og utvidet kvotesystem, innføring av karbontoll, utfasing av bensin- og dieselbiler.

Når EU skal kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050, må alle sektorer bidra. Også skipsfarten, som til nå har sluppet unna. Med Fit for 55 foreslår EU-kommisjonen flere grep for å integrere skipsfarten i egen klimapolitikk.

EU-kommisjonen har lansert sin store pakke med forslag som skal sette unionen på sporet av 2030-målet og klimanøytralitet. Nå begynner harde forhandlinger – der de sosiale konsekvensene av klimatiltak allerede står sentralt.

PODKAST: – Klimapakken Fit for 55 kommer til å gjøre vondt for alle. Men for EU-kommisjonen er det ikke et alternativ å ikke handle, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

EU-kommisjonen kommer den kraftkrevende industrien i møte. Gratiskvoter skal avvikles gradvis frem til 2036 i takt med at en karbontoll innføres, foreslår kommisjonen.