Tyskland og Frankrike står på hver sin side i en bitter strid om atomkraft er en del av det grønne skiftet. EU-kommisjonen skal trolig konkludere i løpet av høsten.

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

Praktisk miljøpolitikk består alltid av virkemidler fra en mangslungen verktøykasse, og er i dette nokså forskjellig fra økonomilærebokens «alt som kreves er en pris på utslipp».

EU skjerper sin klimapolitikk. Det betyr mindre bruk for olje og gass – og dermed dårligere markedsutsikter for alt som er knyttet til den fossile energiens verdikjeder.

– Med økt kunnskap om klimarisiko og treffsikre regler for bærekraftig finans kan både finansnæringen og samfunnet unngå store tap, sier Geir Olsen i Finansdepartementet.

– Norge vil jobbe sammen med USA om å skjerpe skipsfartens utslippsmål, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Les også: Rederiforbundet mener det er viktig at skipsfarten er inkludert i EUs taksonomi fra start og Verdensbanken advarer mot LNG.

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Parlamentet og rådet i EU er enige om den nye klimaloven og 2030-målet. Samtidig er taksonomien for bærekraftige investeringer vedtatt, men regler for gass, kjernekraft og landbruk utsettes.

Konfliktene tårner seg opp rundt EUs taksonomi for bærekraftige investeringer kort før de endelige reglene skal fastsettes. Også om: EUs karbontoll og tysk trussel mot gjenreisingsplan.

EUs nye finansregelverk vil føre til at flere forbrukere investerer i grønne og bærekraftige fond, mener Jorge Jensen i Forbrukerrådet. Reglene kan også forebygge grønnvasking.

Norske selskaper og finansforetak må bedre sin rapportering på bærekraft og klimarisiko når EUs nye regelverk blir norsk lov.

EUs taksonomi er et imponerende godt forsøk på å skape en definisjon av bærekraft. Det er koblingen mellom forskning og klimamålene som er taksonomiens anker og som gjør klassifiseringssystemet genialt.

EU-kriteriene som skal avgjøre om vannkraft er en grønn investering eller ikke, er for strenge, mener den norske regjeringen. Norge vil ha nytt møte med EU-kommisjonen om bærekraftreglene.

Berekraft er ikkje lenger noko ein kan smykke seg med nett som ein vil.

EUs taksonomi, eller «grønne liste» over bærekraftige økonomiske aktiviteter, skal skille grønn fra grønnvasket og vil ha store konsekvenser for næringslivet. Nå er den politiske kampen om den endelige «grønne listen» i gang – og det langs kjente politiske skillelinjer.

EUs taksonomi betyr at ansatte i finans får en «standard» å forholde seg til, det vil på sikt gjøre jobben enklere for mange finansansatte, mener Nanna Ringstad i Finansforbundet.

EUs taksonomi øker Norges klimarisiko. Også om: BlackRock krever netto null-strategi, overgangsrisiko for rene oljeselskaper, BP og «stranded assets», finansiell naturrisiko og om fonds fossil-exit.

EUs system for klassifisering av grønne aktiviteter gjør det vanskelig å «gjemme seg» for selskaper som ikke bidrar til Paris-avtalen. Finansnæringen får nøkkelrolle når taksonomien tas i bruk.

– EUs forslag til taksonomi for bærekraftig finans bidrar til å øke klimarisikoen Norge som oljenasjon er utsatt for, sier Hanne Løvstad i PwC.