Hva er nullutslipp i finans? Noen global definisjon finnes ennå ikke, selv om det jobbes med saken.

Heidi Finskas, direktør samfunnsansvar i KLP, knytter fenomenet «nullutslipp i finans» til netto null-målet som hele samfunnet, inkludert økonomien, må sikte mot senest i 2050.

– Det betyr jo at vi ikke skal slippe ut mer CO₂ i atmosfæren enn vi klarer å trekke tilbake. Det er den generelle definisjonen, og den gjelder også for finansbransjen. Hva betyr det i praksis? Det er en radikal omstilling av næringslivet. Vi i KLP og mange andre aktører har satt oss et netto null-mål. Det er det vi skal være med å jobbe for, og vi ønsker å være en driver i denne omstillingen, sier Finskas.

Når vi spør Karoline Bakka Hjertø, som leder området bærekraft og samfunn i SpareBank 1 Østlandet, om hva som er bankens plan for å nå netto null, er svaret:

– Det er, enkelt sagt, å øke lån med null utslipp og redusere de med høye utslipp. Når vi øker det vi definerer som grønne eiendeler, grønne lån, så går utslippene i vår portefølje ned.

Kanskje det nærmeste vi kommer en definisjon er den fra det FN-støttede tiltaket Science Based Targets initiative – eller SBTi. SBTi definerer netto null som «en tilstand der aktivitetene innenfor verdikjeden til en organisasjon ikke resulterer i noen netto klimapåvirkning fra klimagassutslipp, og som er forenlig med å begrense global oppvarming til 1,5 grader».

Anvendt på finansbransjen innebærer dette at arbeidet med utslippsreduksjon i både lån og kapitalforvaltning må intensiveres kraftig.

Reflekterer økonomien

Uansett definisjon har ikke Heidi Finskas hos KLP noen tro på at finansbransjen vil kunne klare netto null, hvis ikke kloden klarer netto null.

– Ta KLP som eksempel. Vi er en institusjonell investor, med en bredt sammensatt portefølje. I praksis reflekterer vi verdensøkonomien. Hvis ikke verdensøkonomien går gjennom den omstillingen verden trenger, så blir det utfordrende å nå netto null.

– Poenget er at næringen må være med å bidra til at det blir en realitet. Enten når vi alle netto null-målet sammen, eller så når ingen av oss netto null–målet, sier hun.

Noe kan ikke bli grønt

Finskas nevner energiproduksjon som eksempel. KLP investerer ikke i kullselskaper. Grunnen er at energiproduksjon fra kull ikke kan bli grønn, og at det dermed ikke er mulig å forestille seg at man kan finne et investeringsobjekt innen kull som kan defineres som et brunt til grønt-prosjekt.

– Men samtidig, for annen energiproduksjon, og for strømproduksjon, vil det til dels være mulig, for der kan du snu energimiksen, sier hun.

– Hvordan vurderer du det store bildet?

– Det går for sent. De reelle utslippskuttene vi burde ha sett, har vi ikke sett ennå. Jeg ønsker meg en mye sterkere kobling mellom utslippskutt og økonomiske resultater. Det må bli enda mer lønnsomt å kutte utslipp. For å få til rask omstilling, må koblingen til lønnsomhet bli enda sterkere, sier hun, og viser til utviklingen av CO₂-prising internasjonalt som eksempel.

– Ifølge Det internasjonale pengefondet – IMF – har bare 46 land en form for CO₂-prising i dag. Det dekker cirka 30 prosent av de globale utslippene. Det er altfor lite, mener Heidi Finskas.

Lokkemiddel: grønne lån

Det snakkes mye om grønne fond, som jo hører inn under forvaltningsdelen av et finanshus. For bankvirksomheten handler det om en grønn utlånsstrategi. Er ikke dette i prinsippet så enkelt som å nekte lån til sektorer med høye utslipp?

Bakka Hjertø i SpareBank 1 Østlandet tegner et annet, og mer sammensatt, bilde.

– Det bankene i hovedsak jobber med nå, handler jo om overgangen, ikke sant? Vi må prøve å få alle bransjer som vi jobber med, til å redusere sine utslipp.

Ett eksempel hun trekker fram, er boliglån. De boligene som er blant de topp 15 prosent mest energieffektive, defineres i EUs miljøklassifisering, taksonomien, som grønne.

– Veldig mange boliger befinner seg utenfor denne gruppen. Hva gjør vi med dem? Ifølge EUs taksonomi vil en 30% økning i energieffektiviseringen av en slik bolig kvalifisere for grønn finansiering av renoveringstiltaket, noe som kan være et viktig skritt på veien til en energieffektiv bolig.

– Derfor gir vi gunstige lån til kunder når de skal energieffektivisere boligene sine, sier Bakka Hjertø.

Skreddersydde overganger

Planene for overgangen blir forskjellige fra bransje til bransje.

– SpareBank 1 Østlandet gir ikke minst lån til både boliger, næringseiendom og landbruk. Overgangsplanene for disse tre eiendomssektorene vil med nødvendighet bli forskjellige, sier Bakka Hjertø.

Landbruk er ennå ikke tatt inn i EUs taksonomi. I et tidlig utkast var næringen inkludert, men Kommisjonen valgte å utelate sektoren. Uenighetene i unionen om hva grønt landbruk er, ble for store, ifølge observatorer.

– I vår næring håper vi at regelverket til slutt stadfester kriterier for hva som er grønt innenfor alle sektorer. Det gjør alt enklere, både for oss i finansbransjen og for den enkelte bransje.

Innen vannkraft, som jo er en veldig viktig næring for Norge, pågår det kompliserte diskusjoner knyttet til kriteriene i EUs nye regelverk.

– Det er ikke enkle spørsmål, men det overordnede må være at vi blir enige om felles kriterier og regler, sier hun.

– Så tett som forholdet er mellom finansbransjen og norsk økonomi for øvrig, må bransjen da i realiteten nærmest henge med på lasset, det vil si følge utviklingen, eller kan dere være reelle pådrivere for prosessen mot nullutslipp?

– Jeg tror svaret finnes et sted mellom de to alternativene. Finansbransjen dytter på kundene sine, og er i posisjon til å stille krav. Det gjør vi ikke minst for å unngå å bli sittende med høy klimarisiko. Det å sitte med en brunere og brunere portefølje, mens en konkurrent sitter med en grønnere og grønnere portefølje, innebærer jo en stor risiko. Sett at vi klarer en bærekraftig omstilling, som vi alle håper på, da er det jo i vår interesse å sitte med en grønnere og grønnere portefølje. Så derfor vil bankene jobbe for å få til det, primært gjennom å hjelpe de eksisterende kundene sine til å bli blant vinnerne, sier Bakka Hjertø.

Klimakalkulert

– Med en landbrukssektor utenfor taksonomien, hva kan dere i praksis gjøre med kundene fra denne sektoren?

– Vi jobber veldig mye med landbruket. Der har de en ambisjon om at alle skal ta i bruk klimakalkulatoren (et digitalt verktøy som landbruksnæringen har utviklet, red.anm.). Først tar du kalkulatoren, så får du klimarådgivning, og så får du forslag til tiltak som passer for din gård.

SpareBank 1 Østlandet har lagt seg tett opp til landbruksnæringens eget arbeid med klimakalkulator og rådgivning.

– Vi har som mål at alle våre kunder i landbruket, i hvert fall 80 prosent av dem, skal ha tatt denne klimakalkulatoren innen 2025. 80 prosent skal ha hatt rådgivning, og minst 25 prosent skal ha gjennomført tiltak, sier Bakka Hjertø.

– Når bøndene gjennomfører de tiltakene, så får de et grønt, gunstig landbrukslån av oss. Og da kan vi, på vår side, klassifisere det lånet som grønt, sier hun.

– I finansnæringen jobber man med omstilling innenfor alle de bransjer som den aktuelle finansinstitusjonen låner ut penger til, eller investerer i. Det gjelder uavhengig av om det aktuelle området er en del av taksonomien eller ikke. Hvis et område ikke omfattes av taksonomien, oppstår imidlertid en større utfordring for oss, fordi vi da ikke har felles-europeiske definisjoner å holde oss til, sier Bakka Hjertø.

Nordea: Ned 50 prosent i 2030

Nordea har konkretisert sine klimamål til fastsatte årstall fram mot 2050. Da skal verden som kjent, etter planen, være i netto nullutslipp av CO₂.

– For å støtte dette langsiktige målet har vi også satt et mål om å redusere utslippene i våre utlåns- og investeringsporteføljer med 40 til 50 prosent innen 2030 sammenlignet med vårt basisår 2019, samt å redusere vårt eget fotavtrykk med minst 50 prosent, sier Johannes Utvåg, kommunikasjonsrådgiver i finanshusets informasjonsavdeling.

– Hva innebærer det at et finansselskap blir netto null, og hva må gjøres for å nå dit?

– En global definisjon for hva som er en netto nullutslippsbank, er ikke etablert i dag, men det arbeides innenfor Science Based Targets Initiative (SBTi) for en netto null-definisjon som fungerer for finanssektoren, og Nordea deltar i dialogen der. Vi er medlemmer av Net Zero Banking Alliance (NZBA) og følger retningslinjene som vi har vært med på å utvikle sammen med andre banker og FNs miljøprogram (UNEP). Disse innebærer blant annet å sette sektorspesifikke mål for utlån til sektorer med høye utslipp, sier Utvåg. (Se faktaboks om SBTi og NZBA.)

– Alle disse forpliktelsene er integrert i vår strategi og visjon for virksomheten, også på kort sikt, hvor vi jobber aktivt både med porteføljeselskaper og kunder. Konkrete aktiviteter inkluderer finansiering av omstillingstiltak og omstillingsplanlegging, drive påvirkningsarbeid og utvikling av produkter og tjenester som støtter bærekraftige forretningsmodeller. Et konkret omstillingstiltak kan for eksempel være overgangen fra fossil til fornybar energi, og omstillingsplanleggingen veien dit, sier Johannes Utvåg.