EUs klassifiseringssystem – ofte kalt “taksonomien” – skal avgjøre når en investering skal anses som bærekraftig. Energi og Klima sammenfatter hovedpunktene.

Hva skal dette være godt for?

Tanken er å øke tilgangen på kapital til miljø- og klimavennlig virksomhet, og slik skape bærekraftig økonomisk vekst. For å nå miljø- og klimamålene EU har satt seg, trengs det betydelig høyere investeringer i bærekraftige løsninger i sektorer som energi, industri, transport og landbruk.

Når trer reglene i kraft?

Selve lovteksten (forordningen) om klassifiseringssystemet er vedtatt av EUs organer og trådte i kraft i juli 2020.

Diskusjonen siden har dreid seg om det viktige “vedlegget” til systemet – de detaljerte tekniske kriteriene som definerer om en økonomisk aktivitet, som for eksempel et nytt kraftverk, bidrar til å kutte klimagassutslipp eller til klimatilpasning.

Etter mye debatt og kritikk ble den endelige versjonen av kriteriene som gjelder klimaspørsmål, lagt frem av EU-kommisjonen i april 2021. Parlamentet og Rådet ga i løpet av høsten sin tilslutning. Dermed trådte reglene i kraft i EU 1. januar 2022.

Det er imidlertid unntak: Klima-kriteriene for gass, kjernekraft og landbruk ble utsatt. EU-kommisjonen la frem et eget forslag våren 2022 der gass og kjernekraft tas inn i taksonomien, på visse betingelser. Forslaget ble mye kritisert, men fikk til slutt tilslutning i Europaparlamentet i juli 2022. Det er ventet at medlemslandene i EUs råd også vil støtte reglene.

De økonomiske aktivitetene som er dekket, står for rundt 80 prosent av EUs klimagassutslipp.

Behøver vi i Norge å bry oss om dette?

Ja – taksonomien blir norsk lov gjennom EØS-avtalen. Reglene er tatt inn i en ny lov om bærekraftig finans, og Finansdepartementet venter at de trer i kraft i Norge i løpet av høsten 2022.

Eksempler på bransjer: Vannkraft og byggsektoren.

Skjønner. Så når er en investering bærekraftig, da, ifølge disse reglene?

Fire krav må oppfylles.

1. Bidra substansielt til å nå ett eller flere av seks overordnede miljømål: Redusere global oppvarming, klimatilpasning, bærekraftig bruk og vern av vann- og marine ressurser, overgang til sirkulærøkonomi, forhindre og kontrollere forurensning, vern og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer. Det er kriterier for de to første miljømålene som nå er lagt frem – klimadelen. Kriterier for de øvrige kommer i slutten av 2021, og vil tre i kraft ved utgangen av 2022.
2. Ikke være til skade for noen av de seks miljømålene.
3. Oppfylle sosiale minimumskrav (arbeids- og menneskerettigheter).
4. Oppfylle tekniske kriterier som spesifiserer hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar i henhold til krav 1 og 2 på listen.

Gi meg et eksempel.

Vi tar transport med personbiler eller lette varebiler. Her må CO₂-utslippet til kjøretøyet være under 50 gram CO₂ per km frem til 31. desember 2025. Deretter må utslippet være null. Videre stilles det krav til resirkulering/gjenbruk av materialer. Og det er diverse krav til bl.a. måling av utslipp.

Dette er en av en rekke økonomiske aktiviteter som er spesifisert i kriteriene. For øvrig er “overgangsaktiviteter” en egen kategori – dette er aktiviteter som gir utslipp, men hvor det foreløpig ikke finnes null- eller lavutslippsalternativer. Personbiler med utslipp er en slik kategori. Disse aktivitetene gjelder som bærekraftige når de tilfredsstiller kravene.

Gjør reglene det ulovlig å investere i produksjon av biler som slipper ut mer?

Nei. Ikke i kullkraftverk heller, for den saks skyld. Men de gjør det klart at slike investeringer ikke bidrar til å kutte utslipp eller tilpasse samfunnet til klimaendringer, og dermed heller ikke kan kalles bærekraftige. Det kan bli dyrere å finansiere aktiviteter som ikke blir kalt bærekraftige.

Hvordan påvirker reglene banker og andre finansinstitusjoner?

På flere måter. Finansbransjen skal opplyse om i hvilken grad EUs klassifiseringssystem er brukt for å vurdere bærekraft i de underliggende investeringer, hvilke av de seks miljømålene investeringene bidrar til, og andelen av fondet eller porteføljen som anses å oppfylle kravene i klassifiseringssystemet. Det vil komme “grønnmerking” av finansprodukter basert på systemet.

Vi har flere bakgrunnsartikler om finansbransjen og klassifiseringssystemet:

• Mindre grønnvasking, mer klimariktig kapital
• Ti ting du bør vite om EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans
• Slik vil EUs nye system endre finansbransjen
• – EUs taksonomi bra for forbrukerne og klimaet
• Alle artiklene er samlet på en egen temaside

Gjelder dette bare privat sektor? Hva med offentlig sektors investeringer?

Reglene etablerer en standard som kommer til å bli brukt også i forbindelse med f.eks. EU-budsjettet og støtteordninger. Etter hvert kan en tenke seg at medlemsland tar standarden i bruk også i nasjonale budsjetter og støtteordninger.

Er kriteriene forskningsbasert?

Det er i hvert fall enighet om at de skal være basert på forskningsresultater. Og prosessen med å fastsette og justere dem skal være åpen.

Er kriteriene hugget i stein når de først er vedtatt?

Nei. Generelt gjelder at taksonomikriteriene er et «levende dokument» som vil bli oppdatert fortløpende i tråd med utvikling i forskningsresultater og teknologi.

EU-kommisjonen er pålagt å vurdere kriteriene minst hvert tredje år (for overgangsaktiviteter) eller hvert femte år (øvrige). En egen ekspertgruppe (“plattform” for bærekraftig finans) vil gi kommisjonen råd om utvikling og oppdatering av kriteriene.

Jeg vil lese alle dokumentene selv, hvor er de?

Du finner det meste på EU-kommisjonens temaside. Se også egen side om de tekniske kriteriene. På norsk: Se Europalov.no om klassifiseringsforordningen for fremme av grønne investeringer.

Kilder: EU-kommisjonen, Bloomberg, Euractiv, Europalov.no, regjeringen.no, Energi og Klima.

Artikkelen ble først publisert 30. november 2020 og er oppdatert i flere runder, senest 1. august 2022.