Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs taksonomi – Energi og Klima

Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs taksonomi

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Hva er bærekraftig? Sementproduksjon med fangst av CO2, som Norcem planlegger i Brevik, vil kunne telle som en bærekraftig investering i henhold til EUs nye regler. (Foto: Norcem)

EUs klassifiseringssystem – av innvidde ofte kalt «taksonomien» – rykker nærmere. Dette systemet skal avgjøre når en investering skal anses som bærekraftig. Energi og Klima sammenfatter hovedpunktene.

Hva skal dette være godt for?

Tanken er å øke tilgangen på kapital til miljø- og klimavennlig virksomhet, og slik skape bærekraftig økonomisk vekst. For å nå miljø- og klimamålene EU har satt seg, trengs det betydelig høyere investeringer i bærekraftige løsninger i sektorer som energi, industri, transport og landbruk.

Når trer reglene i kraft?

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

Selve lovteksten (forordningen) om klassifiseringssystemet er vedtatt av EUs organer og trådte i kraft i juli 2020.

Diskusjonen nå dreier seg om det viktige «vedlegget» til systemet – de detaljerte tekniske kriteriene som definerer om en økonomisk aktivitet, som for eksempel et nytt kraftverk, bidrar til å kutte klimagassutslipp eller til klimatilpasning. EU er nå helt i sluttfasen i en lang prosess med de tekniske kriteriene. En ekspertgruppe om bærekraftig finans begynte på arbeidet i 2018 og kom med sin rapport i mars 2020. Deretter kom medlemslandene med sine tilbakemeldinger, og EU-kommisjonen gjennomførte en konsekvensanalyse før et utkast til kriterier ble lagt ut på høring før nyttår 2020.

Etter mange innsigelser i høringsrunden har det blitt ny debatt om flere av kriteriene, som gass og vannkraft. Kommisjonen har varslet at den endelige versjonen presenteres 21. april 2021 i form av en delegert rettsakt. Dersom EU-parlamentet og Rådet ikke har innvendinger, kan reglene tre i kraft – etter planen 31. desember 2021.

Behøver vi i Norge å bry oss om dette?

Det er nok ingen vei utenom. Forordningen er antatt EØS-relevant. Et forslag om gjennomføring i norsk rett har vært ute på høring.

Skjønner. Så når er en investering bærekraftig, da, ifølge disse reglene?

Fire krav må oppfylles.

  1. Bidra substansielt til å nå ett eller flere av seks overordnede miljømål: Redusere global oppvarming, klimatilpasning, bærekraftig bruk og vern av vann- og marine ressurser, overgang til sirkulærøkonomi, forhindre og kontrollere forurensning, vern og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer. Det er kriterier for de to første miljømålene som nå er lagt frem – klimadelen. Kriterier for de øvrige kommer i slutten av 2021.
  2. Ikke være til skade for noen av de seks miljømålene.
  3. Oppfylle sosiale minimumskrav (arbeids- og menneskerettigheter).
  4. Oppfylle tekniske kriterier som spesifiserer hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar i henhold til krav 1 og 2 på listen.

Gi meg et eksempel.

Vi tar transport med personbiler eller lette varebiler. Her må CO2-utslippet til kjøretøyet være under 50 gram CO2 per km frem til 31. desember 2025. Deretter må utslippet være null. Videre stilles det krav til resirkulering/gjenbruk av materialer. Og det er diverse krav til bl.a. måling av utslipp.

Dette er en av ca. 80 økonomiske aktiviteter som er spesifisert i kriteriene. For øvrig er «overgangsaktiviteter» en egen kategori – dette er aktiviteter som gir utslipp, men hvor det foreløpig ikke finnes null- eller lavutslippsalternativer. Personbiler med utslipp er en slik kategori. Disse aktivitetene gjelder som bærekraftige når de tilfredsstiller kravene.

Gjør reglene det ulovlig å investere i produksjon av biler som slipper ut mer?

Podkast om EUs bærekraftkriterier

Heidi Finskas (KLP) og Hanne Løvstad (PWC) forklarer og diskuterer i Energi og Klimas podkast hva det nye systemet får å si i praksis for norsk næringsliv.

Nei. Ikke i kullkraftverk heller, for den saks skyld. Men de gjør det klart at slike investeringer ikke bidrar til å kutte utslipp eller tilpasse samfunnet til klimaendringer, og dermed heller ikke kan kalles bærekraftige.

Hvordan påvirker reglene banker og andre finansinstitusjoner?

På flere måter. Finansbransjen skal opplyse om i hvilken grad EUs klassifiseringssystem er brukt for å vurdere bærekraft i de underliggende investeringer, hvilke av de seks miljømålene investeringene bidrar til, og andelen av fondet eller porteføljen som anses å oppfylle kravene i klassifiseringssystemet. Det vil komme «grønnmerking» av finansprodukter basert på systemet.

Vi har flere bakgrunnsartikler om finansbransjen og klassifiseringssystemet:

Gjelder dette bare privat sektor? Hva med offentlig sektors investeringer?

Reglene etablerer en standard som kommer til å bli brukt også i forbindelse med f.eks. EU-budsjettet og støtteordninger. Etter hvert kan en tenke seg at medlemsland tar standarden i bruk også i nasjonale budsjetter og støtteordninger.

Er kriteriene forskningsbasert?

Det er i hvert fall enighet om at de skal være basert på forskningsresultater. Og prosessen med å fastsette og justere dem skal være åpen. Det er å forvente at det blir debatt om kriteriene for mange av aktivitetene.

Er kriteriene hugget i stein når de først er vedtatt?

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

Nei, EU-kommisjonen er pålagt å vurdere kriteriene minst hvert tredje år (for overgangsaktiviteter) eller hvert femte år (øvrige). En egen ekspertgruppe («plattform» for bærekraftig finans) vil gi kommisjonen råd om utvikling og oppdatering av kriteriene. Kriteriene dekker ikke alle økonomiske aktiviteter, og flere aktiviteter kan bli lagt til allerede før slutten av 2021.

Hvorfor mangler kjernekraft?

Kraftproduksjon fra kjernekraftverk er foreløpig holdt utenfor. En egen forskergruppe utreder hvordan kjernekraften skal vurderes.

Jeg vil lese alle dokumentene selv, hvor er de?

Du finner det meste på EU-kommisjonens temaside. På norsk: Se Europalov.no om EU-rammeverket for fremme av grønne investeringer.

Kilder: EU-kommisjonen, Bloomberg, Euractiv, Europalov.no, Energi og Klima.

Artikkelen ble først publisert 30. november 2020 og er oppdatert i flere runder.

Ad
Kommentarfeltet er stengt.