Taksonomien er EUs klassifiseringssystem som skal gjøre det lett å skille en grønn økonomisk aktivitet fra en som ikke er det (se faktaboks). I første omgang krever EU at store børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte – inkludert banker og forsikringsselskap – må rapportere etter taksonomiens regler. Som del av klassifiseringen skal selskapene rapportere på hvor mange prosent av selskapets aktivitet som er grønt i henhold til taksonomien.

For bankene betyr dette at de må ha detaljert kunnskap om hva kundenes lån går til. For å sikre en høy andel grønne lån, er det avgjørende at mange av kundene faller inn under taksonomiens kriterier for hva som faktisk er grønt.

En høy grønn andel kan gi god rating og gjøre det rimeligere for bankene når de skal hente inn kapital og utstede obligasjoner.

Norske banker er i full gang med å beregne den grønne andelen og gjøre porteføljen grønnere. Slik bidrar de til å oppnå målet om å transformere Europa til et samfunn med netto null utslipp i 2050.

Taksonomien inn i de tusen hjem

– Bakteppet for taksonomien er EUs ønske om en felles gullstandard for hva som er en grønn aktivitet. Slik vil EU sørge for at hele finansnæringen omdirigerer kapital til investeringer som tar oss mot null utslipp. Norske banker er i en særstilling fordi en så stor andel av innbyggerne i Norge eier sin egen bolig. Vi har finansiert og belånt boligene våre i mye større grad enn i andre land, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør Bedriftsmarked i Sparebanken Vest.

– Hele 76 prosent av utlånene i Sparebanken Vest finansierer folks private boliger. Snart skal bankene i henhold til taksonomien rapportere på hvor stor andel av aktiviteten vår som er grønn, da blir det viktig at mange av boliglånene våre klassifiseres som grønne. Slik kan vi bidra til å oppnå våre egne ambisjoner om netto null utslipp i 2040 og også bidra til energiomstillingen.

– Og når bankene og kundene sammen ser lønnsomhet i å investere i for eksempel energieffektivisering, rykker taksonomien inn i de tusen hjem.

– Bærekraftsavdelingen vår arbeider nå med å finne vår grønne brøk, altså andelen av utlånene som kan regnes som grønne. Vi tror det blir det viktigste parameteret mange av våre investorer ser på. Den grønne brøken kommer til å være noe av det aller viktigste for norske banker som henter penger i et internasjonalt veldig klimabevisst kapitalmarked. Da blir denne taksonomien plutselig hyperrelevant for boliglån. Når 76 prosent av vår utlånskapital går til boliger, er det avgjørende at en stor andel av disse lånene regnes som grønne i taksonomien. Hvis ikke blir den grønne brøken vår veldig lav, noe som igjen vil påvirke attraktiviteten vår i finansmarkedet. Dette kommer til å skape en helt annen konkurransedynamikk, sier Janbu Fresvik.

Taksonomien krever kompetanseløft for bankenes ansatte

I Sparebanken Vest er 300 kunderådgivere nå på skolebenken for å sette seg inn i hvordan taksonomiens krav skal omsettes i praktisk handling overfor nye og gamle låntagere.

– Vi har satt i gang et omfattende opplæringsprogram for alle våre ansatte i privatmarkedet. Mange kunder henvender seg til oss om dette, og da skal våre rådgivere være skolerte slik at de kan være gode sparringspartnere, sier Åsne Ådland-Dale, bærekraftsansvarlig i Sparebanken Vest.

– Vi skal ikke være energirådgiver, men godt nok påkledd til å være veiledere. Så lærer man også å finne ut av når kunden bør sendes videre til en energirådgiver. Våre rådgivere kan bidra med gode spørsmål og råd og slik sikre gjennomtenkte, riktige valg. Skal du oppgradere? Har du tenkt på etterisolering? Vil du skifte vinduer når du først er i gang? Hva skal til for å løfte et bygg opp noen energiklasser? Det er mange livssituasjoner der rådgiverne våre er viktige sparringspartnere, som for eksempel ved skilsmisse eller arv. Det samme gjelder for bærekraft, sier Ådland-Dale.

– I god og kompetent rådgivning ligger det store påvirkningsmuligheter. Kontakten med hver kunde er en ypperlig anledning til å omsette taksonomiens formål til praktisk handling, sier Ådland-Dale.

– Dette dreier seg jo også om boligens verdi. Planlegger du å selge innen rimelig tid og du unnlot å gjøre viktige grep for å spare energi da du likevel pusset opp, kan det telle negativt. Alle boliger må opp på et minimumsnivå når det gjelder energieffektivitet, og du skal kunne gå til en hvilken som helst rådgiver i Sparebanken Vest og få gode svar på det grunnleggende, sier Simen Løland Aarskog, konserndirektør for Personmarked Sør i Sparebanken Vest.

Uvanlig høye strømpriser gjør energieffektivisering populært

– Energieffektiviseringstiltak kommer ofte på toppen av en omfattende oppussing og kan være dyrt, hvordan stiller kundene seg til å ta ekstra lån for å spare strøm?

– Det er åpenbart at dagens energipriser hjelper oss i riktig retning. Hvordan man kan spare energi er høyt på agendaen i mange hjem. Utgiftsøkningen husholdningene har fått på grunn av den høye strømprisen, utgjør i gjennomsnitt et beløp som tilsvarer en renteøkning på hele to prosentpoeng. Kundene våre er svært opptatte av renten de skal få, men en enda viktigere økonomisk faktor for kunden nå blir å gjøre boligen mer energieffektiv. Det vil bety mye mer for privatøkonomien din enn en kvart prosent mer eller mindre i rente, sier Janbu Fresvik.

– Den voldsomme økningen i utgiftene til strøm har gjort at boligeieres interesse for å energieffektivisere egne hus har skutt fart. En ekstern faktor som dette påvirker naturligvis massene. Når man kjenner det på privatøkonomien, er man mer villig enn ellers til å ta grep man kanskje har utsatt noen år, som å bytte vinduer og etterisolere. Det er lite som tyder på at strømmen blir like rimelig som før, så vi tror interessen for å ta opp grønne lån for å spare strøm vil være høy i lange tider, sier Løland Aarskog.

– Her i banken har vi gjort den første runden av kartlegging på våre såkalte scope 3-utslipp, som innebærer at vi ser på våre kunders utslipp som vårt problem. Etter første gjennomgang vurderer vi at vår boliglånsportefølje står for rundt 48 prosent av våre scope 3-utslipp. Derfor er det ekstremt viktig å jobbe med disse lånene, sier Janbu Fresvik.

– Om lag 80 prosent av alle bygg som skal stå i EU i 2050 er allerede bygget. Da skal verden ha nådd netto null. For oss er det ingen bærekraftig kundestrategi kun å løpe etter nybyggene. Den viktigste jobben er å hjelpe dem som eier gamle hus med rehabiliteringer som gjør disse mer energieffektive og mer bærekraftige, sier Janbu Fresvik.

Norske myndigheter somler

– Hva skal til for å stemple en bolig som «grønn»?

– Det som kompliserer taksonomien for oss i bankene, er at norske myndigheter ennå ikke har avklart hvordan taksonomikravene knyttet til bolig, bygg og eiendom skal gjennomføres og hvilken standard som skal brukes. Dette ligger dessverre fremdeles i Finansdepartementet, og der har det ligget ganske lenge. Det er dumt. Men vi vet jo hvilken retning det går, og bygger derfor kompetanse i staben nå, og særlig i privatmarkedet, sier Ådland-Dale.

– Per nå defineres grønne lån som lån til «ferdig grønne» prosjekter, for eksempel hus som er bygget med energiklasse A. Men det er få slike boliger i Norge i dag. Det som går gjennom nåløyet der, er stort sett nybygg. Den store jobben for alle banker blir dermed å bidra til at folk med gamle boliger investerer for å bli grønnere, sier Løland Aarskog.

• Les også: Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs taksonomi

– Taksonomien har også en såkalt «30-prosent-forbedringskvote» for boliger og næringsbygg. Denne mekanismen går ut på at aktiviteten regnes som grønn hvis du kan dokumentere at bygget oppnår en 30 prosent energiforbedring. Akkurat der ligger ventilen for det som kalles oppgraderingslån – at vi låner ut penger til folk som investerer i energirettede tiltak i huset sitt. Dette er et veldig viktig punkt i taksonomien, sier Janbu Fresvik.

– De fleste av oss har jo gamle hus, og derfor har grønt oppgraderingslån blitt et godt verktøy. Disse lånene finansierer omstilling fra noe som ikke er grønt i tråd med taksonomiens kriterier i dag, men som beveger seg i den retningen. Vi ser når vi henter kapital i kapitalmarkedet at denne formen for omstillingsfinansiering er populært, fordi det har stor effekt på omstillingen til et bærekraftig samfunn, sier Janbu Fresvik.

– Så tror jeg vi vil se at taksonomien nok vil legge føringer på hvordan framtidige tek-standarder og andre standarder blir også i Norge, og slik sikre at norske nybygg legger seg på riktig standard, sier Ådland-Dale.

–Hvordan priser dere disse grønne lånene – er det noen rabatt å hente for kundene?

– Fordi banker ønsker seg kunder som vil ha lån som klassifiseres som grønne, får bankene større incentiv på å prise disse lånene lavere. Bankene vil også kunne finansiere disse lånene noe billigere med grønne obligasjoner., sier Janbu Fresvik.

Å bidra til det grønne skiftet blir en hygienefaktor også for en bank

– Hvordan er interessen i kapitalmarkedet for grønne boliglån?

– Som del av det internasjonale kapitalmarkedet henter vi mesteparten av pengene som skal gå til utlån i euromarkedet og i økende grad også i det svenske obligasjonsmarkedet. Der har dette med grønne lån kommet for full styrke for flere år siden, sier Janbu Fresvik.

• Les også: – Taksonomien krever kompetanseløft for ansatte i finansnæringen

– Husk, andel bedrifter og husholdninger som per nå kan defineres som ferdig grønne er lav fordi taksonomiens krav er så høye. Grønne obligasjoner, som har vært i markedet i flere år, begynner å tømmes litt ut fordi det ikke er nok grønne aktiviteter. Derfor har mange banker begynt å gå over til såkalte bærekraftslinkede obligasjoner. For å få disse forplikter banken seg til at kundene de skal låne penger til, må gjennomføre grønne forbedringer, sier Janbu Fresvik.

– For vår del ser også vi nå på behovet for å utstede bærekraftslinkede obligasjoner i forbindelse med boliglån. Vi tror dette markedet kommer til å vokse aller mest i årene framover. Partner i norske The Governance Group Kristian R. Andersen sa til Kapital i fjor høst at han tror alle obligasjoner i løpet av fire-fem år vil få bærekraftslink der utsteder forplikter seg til å nå ulike bærekraftmål, sier hun.

– Å ha en tydelig bærekraftstrategi som er godt forankret i drift og polcier er en nødvendig hygienefaktor og viktig for oss å ha på plass for utstedelse av alle obligasjoner, ikke bare de grønne. Det forventes av oss, sier Åsland-Dale.

–Får dere lavere rente i finansmarkedet når dere utsteder obligasjoner som kan få merkelappen grønn?

– Det du spør etter, er det vi kaller «greenium», det vil si hva som er forskjellen i pris på en vanlig obligasjon og en grønn obligasjon. Til nå har den ikke vært større enn rundt 0,02-0,05 prosentpoeng. Men selv om prisforskjellen ikke er veldig stor foreløpig, er det på det rene at vi opplever langt større etterspørsel etter grønne obligasjoner enn tradisjonelle. Dette betyr at det er flere investorer på banen enn vanlig og at vi dermed også kan låne større beløp enn vanlig til gode priser. Vi opplever dessuten at når obligasjonsmarkedet er ruskete, som det er nå grunnet økt inflasjon og krig i Ukraina, så kan grønt utgjøre en større forskjell enn i mer normale tider, sier Fresvik.

• Les også: EUs taksonomi – er norske aktører klare?

– Spørsmålet er mer om du to-tre år nedover i løypa i det hele tatt får gjort en obligasjonsutstedelse uten at den har veldig tydelige bærekraftsmål, sier Fresvik.

Gode forretningsmuligheter med tredjepart

– Hvilke forretningsmuligheter kan oppstå på grunn av taksonomiens krav?

– Vi ønsker å ta lønnsomme, grønne valg, og disse valgene blir bedre om vi har mer kunnskap om kundene våre. Hvis vi kan samarbeide med en tredjepart som har innsikt i kundenes energiforbruk, for eksempel, kan vi bruke kunnskapen til å tilby disse kundene låneprodukter eller tjenester som er skreddersydd ut fra energiforbruket deres. Her ligger det noen åpenbare forretningsmuligheter og innovasjonsmuligheter for finansbransjen. Vi jobber med noen nye prosjekter i den retningen. Målet er å hjelpe kundene til å ta lønnsomme valg, sier Janbu Fresvik.

– EUs krav fører til et mye større driv i omstillingen

– Det høres ut som om EUs taksonomi holder ledelse og ansatte og kunder i sving for det grønne skiftet. Men sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, kalte taksonomien for et «überbyråkratisk makkverk» da han innledet under Sparebankdagene i Bergen høsten 2021. Deler dere noe av Andreassens frustrasjon?

– Det er mye å sette seg inn i, men transparensen som kommer i finanssektoren når vi nå skal rapportere hvor stor andel av porteføljen vår som er grønn, den skal vi virkelig ønske velkommen. Den kommer til å gjøre vondt i magen hos mange. Men konkurransen om grønne aktiva og boliglånskunder og andre kunder som forplikter seg til å bli grønnere, den kommer til å bli veldig mye høyere i finanssektoren nettopp på grunn av taksonomien. Så selv om det er mange tekniske kriterier og mye å sette seg inn i, er det ingen tvil om at kravene fører til et mye større driv i omstillingen, sier Janbu Fresvik.

– Da taksonomien ble lansert, var det mye fokus på hvor streng og komplisert den er. Hovedfokuset nå er at vi står midt i en omstilling som vi må klare sammen, og at taksonomien er et nyttig redskap for å få dette til, sier Ådland-Dale.

– Det EU gjør, er å dytte finanssektoren foran seg så til de grader. For politikken er det krevende å få til endring i det tempoet som kreves. Men å få folk til å flytte penger slik at det grønne skiftet kan finansieres, det kan man bidra til gjennom reguleringer og insentiver. Taksonomiens krav om at vi som stor finansinstitusjon må rapportere utad på hvor stor andel grønne aktiviteter vi finansierer, virker og har effekt – og tar med seg store deler av den norske befolkningen i dette arbeidet, sier Ragnhild Janbu Fresvik.