– Taksonomien krever kompetanseløft for ansatte i finansnæringen – Energi og Klima

– Taksonomien krever kompetanseløft for ansatte i finansnæringen

EUs taksonomi betyr at ansatte i finans får en «standard» å forholde seg til, det vil på sikt gjøre jobben enklere for mange finansansatte, mener Nanna Ringstad i Finansforbundet.

– Arbeidet med bærekraft er ikke noe som går over – bærekraft er målet. Det gode med at EU nå har tatt denne enorme lederrollen gjennom EU Green Deal og taksonomien er at nye investeringsmuligheter og forretningsmuligheter tydeliggjøres. Krevende og nødvendige tilpasninger og betydelig risiko er også en del av pakka. For oss i finansnæringen vil det å ha en rolle i det store arbeidet med å lose næringsliv og samfunn i havn i tide til å nå «netto null» i 2050 by på et vell av meningsfylte arbeidsoppgaver etter hvert som arbeidet konkretiseres, sier Nanna Ringstad, fagansvarlig for bærekraft i Finansforbundet. Finansforbundet organiserer 32 000 medlemmer fra om lag 300 bedrifter. (Foto: Finansforbundet.)

– EUs taksonomi – systemet for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet – vil gjøre det mulig for finansbransjen å systematisk vurdere om investeringer er bærekraftig og i tråd med Paris-avtalen. Hva betyr taksonomien i praksis for ansatte i finans?

– EUs arbeid på dette området er premissgivende og drivende. Selv om det nå virker overveldende for mange vil taksonomien etter hvert bidra til større tydelighet gjennom å definere hva som faktisk med rette kan kalles bærekraftig, sier Nanna M. Ringstad, fagansvarlig for bærekraft i Finansforbundet.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

Taksonomien kan ses på som et omstillingsverktøy som må på plass for å nå målene i Paris-avtalen. For de økonomiske aktivitetene – eller næringsaktivitetene – som er inkludert i taksonomien, tydeliggjøres det nå hva som er «godt nok» for at vi skal nå Paris-målene. Med andre ord: Taksonomien konkretiserer veien mot lavutslippssamfunnet på en måte vi ikke har sett tidligere. I Norge har de fleste bransjer arbeidet med sine egne klimaveikart. Taksonomien er EUs veikart til «netto null».

Taksonomien er hjørnesteinen i EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans, men likevel bare én del av plattformen. Et annet viktig punkt i handlingsplanen er å innlemme bærekraft i finansiell rådgivning. Det betyr blant annet at rådgivere skal avdekke kunders bærekraftspreferanser.

I EU diskuteres det også å trekke dette enda lenger ved at rådgivere skal oppfordre kunder til å ikke plassere penger i såkalte brune investeringer. Det er en interessant og banebrytende ide. Uansett utfall, alt dette vil kreve mer av kundedialogen og en endret rolleforståelse for mange ansatte i finans. Det vil også generere behov for nye rutiner, systemer og dessuten produktutvikling. I det hele tatt er det mye i taksonomien som er relevant og viktig for oss som arbeider i finanssektoren, sier Ringstad.

– Har ansatte innen finans nok kompetanse til å håndtere sidene med taksonomien som blir finansnæringens ansvar?

– La meg heller snu på dette: Det er fortsatt mye som ikke er avklart når det gjelder taksonomien. Stoffet er stort og komplekst. Det tekniske vedlegget alene er på rundt 600 sider og forteller noe om hvor stor vekt EU legger på å skille mellom hvilke aktiviteter som så langt vurderes som grønne og vesentlige bidrag til lavutslippssamfunnet, og hva som vurderes som brunt. Og: Som Andreas Lowzow i Schjødt sier: EU har satt i gang et stort hurtigtog for å øke farten betraktelig, og dette toget kommer ikke til å stoppe. Det er jeg helt enig i. Så snart taksonomien er implementert vil den etterfølges av en rekke initiativer som både vil utfordre og være til hjelp for mange finansansatte. EU-miljømerking av finansielle produkter er et eksempel på hva det jobbes med nå.

Omstillingene i kjølvannet av EUs målrettede vei mot et lavutslippssamfunn er «game changing» og reguleringene vil nå bredt. Her har vi som bransje mye å hente på å samarbeide om deler av kompetansehevingen. Oppsummert: Finansnæringen trenger et betydelig kompetanseløft om bærekraft og klimarisiko, og ledere i bransjen gjør lurt i å ta tak i dette raskt, sier Ringstad.

Arbeid med bærekraft krever en mer holistisk tankegang

– Med så mye nytt på trappene må kompetansehevingen gjøres grundig og skikkelig. Jeg tror nøkkelord her er tid, kultur og samarbeid. Det må bygges en forståelse for – og en kultur rundt – hva bærekraft egentlig er. Dette må inkludere en mer holistisk tankegang og tilnærming, både i ledelsen, blant ansatte og i bransjen som helhet.

– Alt det som skjer i EU innen bærekraftig finans, gjør at ledelsen i det enkelte selskap i finanssektoren må ta ansvar for at staben blir bevisstgjort på hvilken rolle de kan ta, hvilken kompetanse de trenger og anledning til å bruke den i sitt daglige arbeid. Bærekraftig finans er allerede definert som kjernekompetanse i finans. Opplæringsansvaret ligger ute i bedriftene. Rådgivere i finanssektoren testes nå for bærekraftkunnskap gjennom de årlige oppdateringene i finansnæringens autorisasjonsordninger, FinAut. Grunnleggende kunnskap om taksonomien er nødvendig og må derfor inkluderes i bedriftsintern opplæring.

– EU har lenge pekt på finansbransjen som en viktig del av løsningen når klimamålene skal nås. Gjennom taksonomien er det blitt enda tydeligere, hvilke tanker gjør du deg om det?

– Slik jeg opplever det, var finans av dem som var først ute med å vurdere klima som både en risiko og en mulighet. Nå er det viktig at nasjonale myndigheter og politikken i mye sterkere grad uttrykker vilje til å satse på finansnæringen som en viktig bidragsyter i den grønne omstillingen, en fremtidig næring og arbeidsplass. Det må synliggjøres gjennom tiltak som stimulerer nytenking, innovasjon, kompetanseutvikling og ikke minst: forskning på finans, bærekraft og klimarisiko. Det forskes for lite på dette i dag.

– Som ansatt i finans, hva er det beste råd til bedrifter som ikke har tatt signalene som ligger i «netto null» utslipp i 2050 og minst en halvering av klimagassutslippene i 2030?

Etter å ha fulgt EUs arbeid i flere år, er mitt beste råd: Just do it. Bygg stein for stein. Mye er fortsatt ikke avklart, men den bedriften som venter, blir fort akterutseilt, sier Nanna Ringstad.

Vil du lese og høre mer om taksonomien?

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.