Det var nødvendig med minst 353 som stemte for å si nei til EU-kommisjonens forslag. Det oppnådde ikke de som ville avvise Kommisjonens forslag under Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg onsdag. Forslaget fikk 278 stemmer, 328 støttet Kommisjonens forslag. 33 parlamentarikere avholdt seg fra å stemme.

Dermed er det klart at Europaparlamentet sier ja til det mange oppfatter som en grønnvasking av gass- og atomkraft.

• Les også: Ti ting du bør vite om EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans

Det har i månedsvis pågått en mobilisering i parlamentet. Men skuffelsen var stor blant de grønne og venstresiden da opptellingen var klar.

Kommisjonen fikk saken

Medlemslandene ga i sin tid opp å enes om dette, og sparket ballen over til Kommisjonen i en såkalt delegert prosess. Det betyr at Kommisjonen i realiteten avgjør saken. Europaparlamentet og Ministerrådet skal bare si ja eller nei til forslaget, men et nei fordrer et «superflertall.» De kan ikke endre eller legge noe til forslaget.

Medlemslandene vil si ja

Behandlingen i Ministerrådet gjenstår. Der møtes medlemslandene. Her må minst 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av EUs befolkning avvise forslaget om det skal stanses. Det er det ingen som tror vil skje. Dermed ligger det an til at Kommisjonen får forslaget igjennom og at det trer i kraft 1. januar 2023.

Kommisjonen valgte å legge frem gass og atomkraft i en pakke. Dermed ble det en allianse mellom de som støtter gasskraft, og de som støtter atomkraft. Det sikrer at det i Ministerrådet ikke er en stor nok majoritet for å avvise forslaget.

Havner i for retten

Men striden er ikke over med dette. Noen få medlemsland, med Østerrike i spissen, har varslet at de vil stevne Kommisjonen for retten. Dette får bred støtte fra klimaaktivister. De vil hevde at vedtaket er ugyldig. Argumentet er at denne «grønnmerkingen» av atomkraft strider mot hele hensikten med taksonomien, nemlig å fremme bærekraftige investeringer.

Kommisjonen har vist til at det finnes unntaksbestemmelser som åpner for det de har lagt på bordet.

Et lignende, men ikke helt sammenfallende, forsøk fra Østerrike på å stanse EUs ja til utbyggingen av det britiske atomkraftanlegget Hinkley, tapte i møte med Europadomstolen.

Ikke fornybar, men

I sitt forslag, som parlamentet nå har godtatt, slår Kommisjonen fast at gass og atomkraft ikke er fornybart. Men at de to energiformene kan spille en rolle i overgangen til fornybarsamfunnet. De skal bidra til å fase ut mer forurensende energiformer som kull, men også olje.

• Her er Kommisjonens faktaark om gass og atomkraft.

For gass betyr det at gasskraftverk som skal ansees som bærekraftige skal ha et mindre CO₂-utslipp enn 100 gram/kWt. Det betyr at det må renses med karbonfangst og -lagring, eller det skal oppfylle følgende krav: Dersom det ikke er mulig å bygge ut nok fornybar, kan et kraftverk med utslipp under 270 gram CO₂ pr. kWt godtas om det erstatter kull eller olje, og innen 2035 skal disse kraftverkene bruke lavkarbongass eller hydrogen.

For atomkraften skjerpes blant annet kravene for å håndtere det radioaktive avfallet.

Finans, ikke energipolitikk

Dette handler ikke om at EU pålegger medlemsland å bygge hverken atomkraft eller gasskraft. Reglene handler om hva som kan komme inn under det som kalles bærekraftige investeringer. De vil nyte godt av rimeligere finansiering. Det er fortsatt slik at medlemsland kan bygge atomkraft og gasskraft som ikke tilfredsstiller disse reglene, men da er det ikke en del av taksonomien (bærekraftige investeringer.)

Viktig for atomkraftindustrien

Atomkraftindustrien, som har slitt med å sikre finansiering av atomkraftverk, håper at dette skal bidra til at de får billigere lån. I tillegg ansees dette fra den siden som en anerkjennelse av at atomkraften vil være en betydelig del av flere EU-lands energimiks.

Atomkraften opplever en ny vår. Frankrike planlegger stor satsing på atomkraft. Belgia forlenger levetiden for sine, for å nevne noe. Alt på grunn av den ekstraordinære energisituasjonen som krigen i Ukraina har skapt.

Vanskelig sak

Dette har vært en meget vanskelig sak for Kommisjonen. Et nei i parlamentet ville betydd et betydelig politisk nederlag for Kommisjonen og særlig president Ursula von der Leyen.

Kommisjonen har blitt kritisert for saksbehandlingen. Etter mange måneders forsinkelser, ble forslaget lagt frem på ettermiddagen på nyttårsaften! Mange av de tekniske ekspertgruppene og investorgrupper var meget skeptiske, nettopp fordi de mener at dette uthuler taksonomien. Men krigsutbruddet i Ukraina har satt sikker energiforsyning på toppen av EUs agenda. I høringene om atomkraft og gasskraft som del av taksonomien, gjorde også Kommisjonen sitt for at dette skulle være en del av debatten om en sikker energiforsyning til EUs borgere.