I nyhetsbrevet Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Macrons store veddemål på atomkraft

Frankrike vil igjen satse stort på atomkraft, kunngjorde president Emmanuel Macron torsdag. Landet står foran en renessanse for atomkraften, intet mindre. Minst seks nye reaktorer skal bygges, og levetiden til eksisterende atomkraftverk skal forlenges fra 40 til over 50 år hvis sikkerheten kan ivaretas. Frankrike skal også satse på solenergi (tidobling til 100 GW innen 2050) og havvind (50 havvindparker på minst 40 GW). Landbasert vind møter motstand også i Frankrike, og her skal dagens kapasitet bare dobles innen 2050.

Planen innebærer store investeringer. Det statseide energiselskapet EDF anslår at de seks reaktorene med teknologien EPR vil koste 50 milliarder euro, avhengig av finansieringsbetingelsene. Den første reaktoren skal være ferdig i 2035. EPR-prosjekter i flere land har vært rammet av store forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Finansieringen kan bli rimeligere hvis atomkraft får «grønt» stempel under EUs taksonomi, slik EU-kommisjonen har foreslått.

Ytterligere åtte reaktorer kan komme i tillegg de seks nevnte – mulighetene for dette skal nå studeres.

Med atomkraft-satsingen fullfører Macron en energipolitisk u-sving. Tidligere har han, og forgjengeren Francois Hollande, lovet å stenge en rekke eldre reaktorer innen 2035, og redusere landets avhengighet av atomkraft. I det siste har korrosjon i flere eldre atomkraftverk ført til at EDF har måttet redusere kraftproduksjonen, og dermed forsterket den europeiske energikrisen.

En militær klimastrategi

US Army – USAs hær – har lagt frem sin første klimastrategi. «Klimaendringer truer USAs sikkerhet og endrer det geostrategiske landskapet,» sier Secretary of the Army Christine Wormuth. Strategien skal beskytte forsvarsgrenens baser og andre installasjoner mot klimaendringer og gjøre soldatene bedre i stand til å håndtere en verden preget av hetebølger, tørke og flom, skriver Reuters. Amerikanske militærbaser har allerede blitt påført skader for milliarder av dollar som følge av flommer og orkaner. Høye temperaturer ved baser i Texas og andre sørstater har gjort opplæringen av rekrutter farligere.

Hovedmål i strategien er å halvere egne klimagassutslipp innen 2030 (mot 2005-nivået) og komme seg ned til netto null innen 2050. Blant delmålene er å installere et mikro-kraftnett på alle installasjoner innen 2035, 100 prosent nullutslipps kraftforsyning innen 2030 og elektrifisere ikke-taktiske kjøretøy innen 2035. Den siste klima- og miljøforskningen skal være del av beslutningsgrunnlaget ved bygging og utstasjonering.

• Les også: Intervju med Jens Stoltenberg: Nato har kapasiteter til å overvåke om klimaavtaler holdes

Mindre vann enn antatt i verdens isbreer

Nye satellittbilder viser at den globale oppvarmingen kan få isbreer til å smelte vekk tidligere enn før antatt, skriver New York Times. Globalt er det 11 prosent mindre is i breene enn forskere har trodd for få år tilbake, ifølge en ny studie. I den tropiske delen av Andesfjellene estimerer studien at isbrevolumet er 27 prosent mindre, og i deler av Russland og det nordlige Asia 35 prosent mindre. Det er også områder med mer is enn før antatt – 37 prosent mer i Himalaya.

Mindre is er dårlig nytt for millioner av mennesker som baserer seg på smeltevann fra breene til drikkevann og vanning av åkre. Samtidig betyr mindre is i breene at de vil bidra mindre til havstigning – 20 prosent mindre enn før antatt, ifølge studien. Forskerne sier datagrunnlaget nå er bedret, men at det stadig er stor usikkerhet i noen regioner hvor det er gjort få målinger på bakken.

Danskene strides om CO₂-avgift

Forslag til enhetlig skattlegging av klimagassutslipp skaper debatt i Danmark. En ekspertgruppe for grønn skattereform la denne uken frem tre alternativer for en økt CO₂-avgift: Det første alternativet forutsetter en gradvis innfasing av en CO₂-avgift på 750 kroner per tonn i 2030 for virksomheter utenfor EUs kvotesystem. Bedrifter innenfor kvotesystemet får 50 prosent rabatt, slik at de i 2030 betaler 1125 kr/tonn for CO₂-utslipp. De to andre alternativene tar mer hensyn til faren for at industri flytter ut ved høyere utslippskostnader, og gir virksomheter innen bl.a. sement- og stålindustrien en langt lavere avgift på 100 kr/tonn. Samtidig skal inntekter fra avgiften brukes til å finansiere støtte til karbonfangst og -lagring.

CO₂-avgiften skal levere kutt på 3,5 millioner tonn CO₂ fra industrien og hjelpe Danmark til å nå målet om 70 prosent utslippskutt innen 2030. Den danske industriens utslipp er ekstremt skjevt fordelt, skriver Information: De fem største virksomhetene står for 44 prosent av sektorens utslipp, men bare 0,5 prosent av sysselsettingen.

Ekstremvær gjør folk mer tilbøyelig til å stemme på grønne partier

Å bli utsatt for ekstremvær, særlig hete og tørkeperioder, fører til at folk blir mer opptatt av miljøet og til høyere oppslutning om grønne partier, ifølge en ny europeisk studie. Forskerne kombinerte klimadata med spørreundersøkelser og valgresultater i studien. «Klimaeffekten» på stemmegivning varierte betydelig mellom europeiske regioner. Effekten er sterkere i nordlige land med kjøligere klima enn i middelhavsområdet. En årsak til det kan være at klimaet i sør allerede er varmt og tørt, slik at ytterligere endringer ikke påvirker stemmegivning, sier forskeren Roman Hoffman til Euronews.

Økonomiske forhold spiller også inn. Studien tyder på at det er en større klimaeffekt i regioner med god økonomi. Partier som vil tiltrekke seg velgere med klimapolitikk, må også sørge for at partivalget har økonomiske fordeler for velgerne, noterer forskerne.