Hun understreket at dette er viktig for å fase ut kull.

Grønnvasking av gass og atomkraft?

Kommissæren ble konfrontert med at dette i realiteten er "grønnvasking" av gass og atomkraft. Hun avviste dette og mente at dette var å gjøre noe som er nødvendig, selv om det ikke er populært i alle leire.

I kjølvannet av energikrisen i Europa har Kommisjonen vært utsatt for hardt press i denne saken. Miljøbevegelsen har ledet an i å hevde at hele taksonomien vil bli undergravet om gass og atomkraft innlemmes, selv om det bare er for en periode. En rekke land og industriinteresser har argumentert for. Avgjørelsen har blitt utsatt flere ganger, noe som viser at dette har vært vanskelig. Utkastet som ble sendt på høring, ble offentliggjort på selveste nyttårsaften.

Atomkraftindustrien, som har slitt med å sikre finansiering av atomkraftverk, håper at dette skal bidra til at de får billigere lån.

EU har som mål å fase ut fossil energi som er kull, gass og olje. I de beregninger som Kommisjonen har gjort for gasskonsum under Paris-avtalen så vil 22 prosent av energiforbruket i 2030 være gass. Det vil falle til 9 prosent i 2050, men da vil all naturgass være lavkarbongass. Det betyr ha innblandet hydrogen eller biogass.

Behandles etter egne regler

Dette forslaget er en såkalt «delegert handling.»( delegated act). Kommisjonen fikk i oppdrag å legge frem et forslag, fordi medlemslandene ikke klarte å bli enige. Forslaget behandles etter helt egne regler. Det betyr at 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av befolkningen i EU må til for å stanse forslaget. I Europaparlamentet trengs det bare at et alminnelig flertall av representantene stemmer imot. De to institusjonene skal si ja eller nei til forslagene som fremmes, de kan ikke endre dem eller komme med tillegg. Det faktum at gass og atomkraft legges frem i samme forslaget, øker sjansen for at det vedtas. Det er allerede mer enn 10 EU-land, med Frankrike i spissen, som har ønsket en slik mekring av atomkraften. Det er minst like mange land som er for å gi gassen grønnmerking i en overgangsperiode.

Representanter for de grønne partiene jobber nå iherdig for å samle en bred allianse imot i Europaparlamentet. Det er høyst usikkert om de vil lykkes med det.

De to institusjonene har i utgangspunktet fire måneder på seg til å behandle saken, men kan utvide denne med to måneder. Det betyr at saken vil være avklart før EU tar sommerferie og før Frankrike overlater presidentklubben til Tsjekkia. De nye reglene vil etter planen tre i kraft fra 1. januar 2023.

Kan havne i domstolen

Østerrike og Luxembourg har sagt at de vil stevne Kommisjonen for Europadomstolen, fordi de mener at grønnmerking av atomkraft strider mot EUs hele hensikt med taksonomien, nemlig å fremme bærekraftige investeringer. Kommisjonen viser til at det finnes unntaksbestemmelser som åpner for det de nå foreslår. Men kommissæren ønsket ikke å kommentere trusselen fra de to medlemslandene.

Men Østerrike med støtte av Luxembourg tapte en lignende sak i 2020. Den gangen mente de to EU-landene at EU-domstolen skulle stanse Kommisjonens godkjenning av det britiske atomanlegget Hinkley, EU-men domstolen avviste dette.

Her er Kommisjonensfakta om forslaget.

Dette er taksonomien

Kilde: EU og Store Norske