Gruppen av vitenskapsfolk og eksperter som Kommisjonen har brukt for å utvikle taksonomien for bærekraftige investeringer, advarer mot å inkludere gass og atomkraft i denne ordningen på de vilkår EU-kommisjonen har ønsket. Grunnen er at de mener dette kan undergrave hele tilliten til taksonomien, skriver Financial Times som har sett dokumentet.

Ekspertgruppen mener at EU ikke skal tillate at gasskraftverk kan merkes som bærekraftige dersom de slipper ut mer enn 100 gram CO₂/kWh, skriver FT. Dette er strengere enn Kommisjonens forslag.

Ekspertgruppens krav betyr at man enten må blande inn hydrogen eller biogass i store mengder i gassen eller rense gasskraften for CO₂.

Det var på nyttårsaften at Kommisjonen la frem sitt utkast. Ekspertene fikk frem til fredag til å komme med sine innspill. Kommisjonen foreslo at på visse strenge vilkår skal gass og atomkraft i en overgangsperiode anses som bærekraftig og være en del av den såkalte taksonomien. Nå skal Kommisjonen vurdere innspillene og legge frem sitt endelige forslag trolig i månedsskiftet. Deretter skal Europaparlamentet og Ministerrådet behandle forslaget.

Sterke motsetninger

Forslaget har skapt betydelig uro blant EUs medlemsland. Østerrike, Luxembourg, Spania og Danmark har i en felles uttalelse nylig lagt frem sine alvorlige bekymringer over utkastet fra Kommisjonen.

Dersom gass og atomkraft får betegnelsen bærekraftig, vil de kunne få tilgang til rimeligere finansiering. I tillegg vil investorer ha disse energiformene i sine bærekraftporteføljer, om de oppfyller visse vilkår. Dette siste regnes som meget viktig for atomkraften.

• Les saken: EU vil gjøre gassen grønne, men bare med en teknologi som ikke finnes i dag.

Men det er en rekke andre land som også deler de fire landenes bekymringer, selv om de ikke går like høyt på barrikadene. Sverige slår for eksempel fast at atomkraft kan spille en rolle, men at det ikke skal få merkelappen bærekraftig. Gassen vender de tommelen ned for. Finland derimot støtter sammen med Frankrike og en rekke andre land Kommisjonen i grønnmerkingen av atomkraft.

Macron er positiv

Den franske presidenten Emmanuel Macron møtte sist uke i Europaparlamentet, fordi Frankrike dette halvåret har formannskapet i EU. Her understreket han at atomkraft må anerkjennes som utslippsfri. Han mente at Kommisjonens tekst er bra, fordi den også strakte ut hånden til de landene som nå skal erstatte kull med gass. Frankrike sammen med ni andre EU-land har i lang tid argumentert for at atomkraft må få stemplet bærekraftig. Frankrike har 70 prosent av sin elektrisitet fra atomkraft.

De som er imot forslaget, innvender på prinsipielt grunnlag at gass, som er en fossil energikilde, aldri kan bli bærekraftig. Gass i taksonomien vil undergrave hensikten som er å flytte investeringer over til fornybar energi, hevdes det.

Strengere enn dagens kraftverk

Dette selv om kommisjonen setter strengere krav til utslipp fra nye gasskraftverk. For gasskraftverk settes det krav til utslipp som er lavere enn utslipp fra de reneste gasskraftverkene i dag. Det betyr at det enten må foretas CO₂-rensing eller at det blandes hydrogen eller biogass inn i gassen for å komme under utslippskravene. Det er også et krav om at nye gasskraftverk skal erstatte mer forurensende energi, som kull eller olje. Og de må ha fått byggeløyve og andre tillatelser på plass i 2030. Ved utgangen av 2035 skal de gasskraftverkene som omfattes av taksonomien, bruke lavkarbongass eller hydrogen.

Tsjekkia, som fra sommeren overtar formannskapet i EU, mener at kravene til gasskraftverkene er for strenge. Noe de får støtte for fra flere andre land i Øst-Europa som i dag har mye kull i sin energiportefølje.

For atomkraft er kravene skjerpet til å skaffe sikker lagring for avfallet.

Atomkraftindustrien har vært skeptisk til disse kravene, som de mener er for rigide.

• Hør vår podkast: Stort nederlag for Ursula von der Leyen om dette stemmes ned.

Vanskelig å stanse

Det er ikke ventet at det er nok EU-land som vil stemme ned og dermed kan stanse forslaget. Dette er en såkalt «delegated act». Kommisjonen skal meisle ut et forslag som behandles etter helt egne regler. Det betyr at 20 medlemsland som utgjør 65 prosent av befolkningen i EU må til for å stanse forslaget. I Europaparlamentet trengs det bare at et alminnelig flertall av representantene stemmer imot. De to institusjonene skal si ja eller nei til forslagene som fremmes, de kan ikke endre dem eller komme med tillegg.

Representanter for de grønne partiene jobber nå iherdig for å samle en bred allianse i mot i parlamentet. Det er høyst usikkert om de vil lykkes med det.

Østerrike skjerper tonen

Men et land som ikke står bak, er Østerrike. Landet styres av en koalisjon mellom de grønne og de konservative, og miljøminister Leonore Gewessler sa denne uken at landet vil stevne Kommisjonen om det foreslår at atomkraft skal karakteriseres som bærekraftig. Østerrike jobber hardt for å få Tyskland med på dette. Tyskland vil om kort tid avvikle sin siste reaktor. Et land som har signalisert at det kan komme til å støtte Østerrike, er Luxembourg.

Gewessler mener at Østerrike vil ha gode kort på hånden i en sak. Men Østerrike med støtte av Luxembourg tapte en lignende sak i 2020. Den gangen mente de to EU-landene at EU-domstolen skulle stanse Kommisjonens godkjenning av det britiske atomanlegget Hinkley, men domstolen avviste dette.

Belgia kan forlenge atomkraften

Det er to av de nyeste belgiske reaktorene Doel 4 og Thiange 3 som det åpnes for at kan få et forlenget liv på 10 år. Det var ved juletider at den belgiske regjeringen besluttet å stå ved vedtaket om å avvikle atomkraften ved utgangen av 2025. Vedtaket har en forutsetning, nemlig at avviklingen ikke skaper betydelige forsyningsproblemer. Belgia rystes også av den samme energikrisen som store deler av EU. Forsyningssikkerhet og priser på gass og strøm er på toppen av landets agenda og krefter innenfor den syv parti store regjeringskoalisjonen vil fortsette med atomkraft.

Nå har det belgiske atominstituttet (L’Agence fédérale de contrôle nucléaire) sagt at de kan forlenges. Dersom den belgiske regjeringen bestemmer seg for det, bør de forlenges for 10 år, mener atominstituttet. Det endelige vedtaket om dette må regjeringen fatte i løpet av første kvartal.