Europeiske industri- og energiselskaper mener karbonfangst og -lagring er avgjørende for å nå EUs klimamål. Dette er hovedinntrykket av de mer enn 100 høringssvarene som EU-kommisjonen nå har fått inn.

Kommissær for EUs grønne giv Frans Timmermans har forlatt EU-kommisjonen og Nederlands utenriksminister Wopke Hoekstra er på vei inn. Det er venstresiden i Europaparlamentet lite begeistret for.

Utsiktene for europeisk klimapolitikk høsten 2023 – det blir spennende nok. Også om polske søksmål mot EU, grønnere kraft og fallende utslipp.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Parallelt skal økonomien omstilles og miljø og natur vernes.

EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič overtar som ansvarlig for klimasakene i EU.

Det kan bli en tøff høst og vinter for EU: Den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk øker i mange land. EUs klimasjef hopper av for å kjempe om statsminister-jobben i Nederland, og politisk kaos i Spania svekker EU-formannskapet.

EU-kommisjonen slapp med skrekken i Europaparlamentet. Et flertall av parlamentarikerne sa ja til loven som skal sikre restaurering av natur. Det betyr at jordbruksareal vil bli tatt ut av produksjon, noe som har vært meget omstridt.

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Stor forskjell på hvordan Sverige og Norge håndterer innføringen av EUs store klimaregelverk. Også om: Det grønne skiftets prislapp, effekten av Russlands invasjon på klimapolitikken, dagsorden for høsten 2023.

Hva har skjedd med EUs klimapolitikk, energiomstilling og internasjonale klima-lederskap etter invasjonen av Ukraina? Forsker Jon Birger Skjærseth gjør opp status.

Fylke i USA går til sak mot «big oil» for å dekke skade og forebygge nye tap av liv. EU med taksonomi-kriterier for sirkulærøkonomi, forurensning og biologisk mangfold. Investorer byr på havvind – uten subsidier!

– For å si det på byråkratspråk: Det kommer til å bli krevende for Norge å implementere EUs nye klimapolitikk raskt nok, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

I en rekke saker øker nå konfliktnivået i det grønne skiftet – både på EU-nivå og internt i medlemsland. Valgkampen før neste års europavalg bør handle om klima- og naturkrisen og den grønne given, mener EUs klimasjef.

Både kull- og gassforbruket i EUs kraftsektor har gått vesentlig i ned i vinter. Også om nye initiativ for klimadiplomati mellom USA og Kina og at Equinors Rosebank-prosjekt i Storbritannia møter motstand fra konservativ politiker.

Havvind i Nordsjøen skal sikre Europa nok fornybar kraft, og Norge er nå offisielt med. Også om EUs store reformvedtak for 2030 – og startskudd for neste etappe mot 2040.

– Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

EU-landene og Europaparlamentet er enige om å binde seg til å øke andelen fornybar energi til 42,5 prosent i 2030. De er også enige om å gjøre prosedyrer for utbygging av fornybar energi lettere og raskere.

– Vi må legge bruk og kast-perioden bak oss. Forsikringsbransjen kan bidra til å bygge opp sirkulære verdikjeder, sier Kristine Falkgård i Fremtind Forsikring. Men lover og regler står ofte i veien for gjenbruk.

Ukas EU-toppmøte var det roligste, korteste og kjedeligste siden før pandemien, ifølge Brussel-korrespondent Alf Ole Ask. Men diskusjonene om kjernekraftens rolle og forsøket på å definere et «tredje kjønn» for biler – fikk mye oppmerksomhet.

I 2010 var det kun i Danmark, Spania og Portugal at sol- og vindkraft sto for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen. I 2022 er det 18 land på listen.

EU ser tilgangen på sjeldne jordarter som kritisk for grønn omstilling og teknologiutvikling i Europa. Men hva er sjeldne jordarter, og hvor sjeldne er de egentlig? Vi spør SINTEF-forsker Arne Petter Ratvik.

Hva er status for EUs energiomstilling og klimapolitikk? Og: Kan EUs lederrolle i energiomstillingen gi håp om temposkifte også i andre land og verdensdeler? Se opptak av klimafrokost.

Ett år etter invasjonen av Ukraina: Europa gjør seg uavhengig av russisk gass, og investeringene i det grønne skiftet skyter i været.

EU-toppmøtet ber Kommisjonen gjøre det lettere for grønne bedrifter å få statsstøtte. Det betyr et ja til at rike EU-land kan øke subsidiene av egen industri i det grønne skiftet.

PODKAST: – EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. Dette kommer til å bli en av de viktigste sakene fremover, sammen med diskusjonen om hvordan strømmarkedet skal fungere og hvordan EU skal få mer fart i utbygging av sol og vind, sier Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Tidspresset i klimapolitikken tvinger frem pragmatiske beslutninger. Som når en tysk visekansler og superminister omfavner storsatsing på hydrogen laget av norsk fossil gass – med karbonfangst og -lagring.

Å fjerne store mengder karbon fra atmosfæren er uunngåelig hvis de globale klimamålene skal nås. Karbonfjerning er i kjernen av EUs grønne giv, sier forsker – men det finnes fallgruver.

Lettere på foten enn noen hadde trodd – EU nærmer seg mål for 2030-klimapakken. Les også om karbontoll, prisbrems og bekymring for norske gassrørledninger.

I krigs- og kriseåret 2022 har EU vedtatt ny klimapolitikk i et tempo ingen forventet for seks måneder siden.

EUs nye karbontoll er forhandlet frem på rekordtid, men det blir ikke problemfritt å sette den ut i livet. Seniorforsker Jørgen Wettestad analyserer fire sentrale utfordringer for CBAM.

USA-suget: Bidens klimapakke og USAs lave energipriser trekker grønne investeringer ut av Europa – hva blir EUs svar? Også om en ny, essensiell bit i klimapuslespillet og god klima-fart i EUs lovkvern.

– Det var én positiv overraskelse. Ellers gikk COP27 akkurat så trått som ventet, oppsummerer Steffen Kallbekken. Og i Brussel synker temperaturen ute, mens temperaturen i pristak-diskusjonen er høy.

Etter en pandemiknekk og tilbakeslag er CO₂-utslippene på vei ned igjen i EU, men ikke bare fordi folk er flinke til å spare.

Det skal ikke selges nye bensin- eller dieselbiler i EU etter 2035. Det er nå klart etter at Europaparlamentet og medlemslandene ble enige om dette denne uken.

Klimagassutslippene økte med 5 prosent i EU i 2021. En negativ utvikling i opptak av CO₂ i skog og landarealer bekymrer.

EU-landene har samlet seg om et skjørt kompromiss om energisparing i bygg. Det som nå gjenstår er at Ministerrådet forhandler med parlamentet om den endelige lovteksten.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Alt fra pristak på gass til å omfordele energiselskapenes superprofitt til bedrifter og forbrukere, er på bordet når EUs energiministre møtes 9. september. Men det er høyst uklart hva de klarer å bli enige om.

PODKAST: – Sommerens tørke har vidtrekkende konsekvenser: Store landområder er brent. Tørre elver hindrer skipstrafikken. Avlinger går tapt og villsvin stjeler vindruene.

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

EUs energiministre klubbet igjennom to viktige deler av «Fit for 55»-pakken på mandagens ministermøte. Nye bindende mål både for fornybar energi og energiøkonomisering.

EU åpner for at norsk vannkraft kan brukes til å lage grønt hydrogen. Dette går frem av et forslag fra EU-kommisjonen.

EUs skjerpede planer om kutt i gassforbruket er et langtidsvarsel også til Norge. Forbruket – og dermed importbehovet – vil falle vesentlig om noen år.

Norge bør la seg inspirere av handels- og teknologiplattformen som EU og USA har laget for å få til et grønt industripartnerskap med EU. Det mener assisterende direktør Georg Riekeles i den brusselbaserte tenketanken European Policy Centre.