Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Ny forskning på norsk klimapolitikk: Det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

EUs energiministre klubbet igjennom to viktige deler av «Fit for 55»-pakken på mandagens ministermøte. Nye bindende mål både for fornybar energi og energiøkonomisering.

EU åpner for at norsk vannkraft kan brukes til å lage grønt hydrogen. Dette går frem av et forslag fra EU-kommisjonen.

EUs skjerpede planer om kutt i gassforbruket er et langtidsvarsel også til Norge. Forbruket – og dermed importbehovet – vil falle vesentlig om noen år.

Norge bør la seg inspirere av handels- og teknologiplattformen som EU og USA har laget for å få til et grønt industripartnerskap med EU. Det mener assisterende direktør Georg Riekeles i den brusselbaserte tenketanken European Policy Centre.

PODKAST: – Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Hva vil klimaendringene og energiomstillingen bety for finanssektoren og investorer? Hva vil EUs Green Deal og taksonomi bety for omstillingen? Dette var tema på webinar med Martin Skancke 4. mai 2022. Se opptaket her.

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

PODKAST: – Mens andre land haste-vedtar høyere ambisjoner innen grønne næringer, bruker Støre-regjeringen Ukraina-krigen til å underbygge hvorfor norsk petroleumspolitikk bør ligge fast, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Dyrere råmaterialer presser opp prisene på sol- og vindkraft. Krigen i Ukraina øker usikkerheten. Eksperter og bransjefolk venter likevel høyere utbyggingstakt i Europa.

Et overveldende flertall av EUs 27 finansministre slutter seg til prinsippet om å innføre en karbontoll. Men de har ikke løst floken med at denne kan ramme EUs egen eksportindustri.

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Europa kan kvitte seg med avhengigheten av fossil energi fra Russland godt før 2030, mener EU-kommisjonen. Alt i 2022 kan EU-landene kutte to tredeler av russisk gassimport.

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.