Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Tidspresset i klimapolitikken tvinger frem pragmatiske beslutninger. Som når en tysk visekansler og superminister omfavner storsatsing på hydrogen laget av norsk fossil gass – med karbonfangst og -lagring.

Å fjerne store mengder karbon fra atmosfæren er uunngåelig hvis de globale klimamålene skal nås. Karbonfjerning er i kjernen av EUs grønne giv, sier forsker – men det finnes fallgruver.

Lettere på foten enn noen hadde trodd – EU nærmer seg mål for 2030-klimapakken. Les også om karbontoll, prisbrems og bekymring for norske gassrørledninger.

I krigs- og kriseåret 2022 har EU vedtatt ny klimapolitikk i et tempo ingen forventet for seks måneder siden.

EUs nye karbontoll er forhandlet frem på rekordtid, men det blir ikke problemfritt å sette den ut i livet. Seniorforsker Jørgen Wettestad analyserer fire sentrale utfordringer for CBAM.

USA-suget: Bidens klimapakke og USAs lave energipriser trekker grønne investeringer ut av Europa – hva blir EUs svar? Også om en ny, essensiell bit i klimapuslespillet og god klima-fart i EUs lovkvern.

– Det var én positiv overraskelse. Ellers gikk COP27 akkurat så trått som ventet, oppsummerer Steffen Kallbekken. Og i Brussel synker temperaturen ute, mens temperaturen i pristak-diskusjonen er høy.

Etter en pandemiknekk og tilbakeslag er CO₂-utslippene på vei ned igjen i EU, men ikke bare fordi folk er flinke til å spare.

Det skal ikke selges nye bensin- eller dieselbiler i EU etter 2035. Det er nå klart etter at Europaparlamentet og medlemslandene ble enige om dette denne uken.

Klimagassutslippene økte med 5 prosent i EU i 2021. En negativ utvikling i opptak av CO₂ i skog og landarealer bekymrer.

EU-landene har samlet seg om et skjørt kompromiss om energisparing i bygg. Det som nå gjenstår er at Ministerrådet forhandler med parlamentet om den endelige lovteksten.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Alt fra pristak på gass til å omfordele energiselskapenes superprofitt til bedrifter og forbrukere, er på bordet når EUs energiministre møtes 9. september. Men det er høyst uklart hva de klarer å bli enige om.

PODKAST: – Sommerens tørke har vidtrekkende konsekvenser: Store landområder er brent. Tørre elver hindrer skipstrafikken. Avlinger går tapt og villsvin stjeler vindruene.

Med detaljerte kriterier for hver bransje vil EU definere om investeringer er bærekraftige og klimavennlige. Hvordan skal dette fungere, og hva blir konsekvensene?

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

– Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende, for å si det forsiktig, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.