Kjøpere i kø for EUs nye grønne obligasjoner. Les også: Utfordringer knyttet til grønnvasking av fond, EU-regler er uklare og halvferdige, mener kritikere. Og: Mange børsnoterte selskaper med store utslipp slurver grovt med rapporteringen av klimarisiko.

Høye energipriser skaper frykt for et tilbakeslag for det grønne skiftet i EU. På kort sikt er det lite EU kan gjøre for å hindre at krisen forverres i vinter.

Dersom Norge skal lykkes med å samarbeide tett med EU om klima- og energipolitikk, kreves det omfattende politisk samordning på hjemmebane. UD koordinerer arbeidet, skriver statssekretær Jens Frølich Holte.

EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.

Norske selskaper er med i EUs hydrogen-initiativ som utløser milliarder i statsstøtte, men var for sent ute for EUs batteripakke. Nå lover Nærings- og fiskeridepartementet en mer aktiv holdning.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Meningsmålingene peker entydig mot regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister. Hva vil det bety for klima- og energipolitikken? Denne utgaven av Klimalederen er viet stortingsvalget og peker ut sakene som blir viktigst for en ny regjering.

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for «Fit for 55»-pakken i EU-systemet.

Internasjonal skipsfart er ikke en del av Parisavtalen, men næringen kan verken navigere unna klimaendringene eller klimapolitikken.

– Med EUs politikkpakke Fit for 55 og taksonomien vil skipsfarten bli møtt med stadig strengere krav. Det påfører rederiene høyere kostnader. Samtidig skaper det markedsmuligheter for Norges maritime næring, sier Hanne Løvstad, leder av PwCs bærekraftsavdeling i Norge.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Norge kan bli pålagt å starte avvikling av ordningen med CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien om fem år. Dersom EU-kommisjonens forslag vedtas, kan dagens støtteregime bli fjernet eller bygd ned fra 2026.

EU-kommisjonen har lagt frem sin store klimapakke. Hovedpunkter: Styrket og utvidet kvotesystem, innføring av karbontoll, utfasing av bensin- og dieselbiler.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Når EU skal kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050, må alle sektorer bidra. Også skipsfarten, som til nå har sluppet unna. Med Fit for 55 foreslår EU-kommisjonen flere grep for å integrere skipsfarten i egen klimapolitikk.

EU-kommisjonen har lansert sin store pakke med forslag som skal sette unionen på sporet av 2030-målet og klimanøytralitet. Nå begynner harde forhandlinger – der de sosiale konsekvensene av klimatiltak allerede står sentralt.

PODKAST: – Klimapakken Fit for 55 kommer til å gjøre vondt for alle. Men for EU-kommisjonen er det ikke et alternativ å ikke handle, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

EU-kommisjonen kommer den kraftkrevende industrien i møte. Gratiskvoter skal avvikles gradvis frem til 2036 i takt med at en karbontoll innføres, foreslår kommisjonen.

EU-kommisjonen ønsker å legge mer enn 70 milliarder euro på bordet i et fond som skal brukes for å hjelpe fattige EU-borgere inn i en grønnere fremtid.