Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Ukraina: Data og analyser om skadene og konsekvensene etter to år med russisk angrepskrig
• Fremtidshåpet: Hvordan en bærekraftig gjenoppbygging kan lykkes
• EU: 2040-målet og veien videre
• Nye data: Stadig grønnere kraft – utslippene stuper i Europa

730 dager med fullskala krig

Nyheten: Det vil koste over fem tusen milliarder kroner å gjenoppbygge Ukraina, viser ny vurdering av skadene.

Bakgrunn: Ti millioner ukrainere er fordrevet eller på flukt, enten internt i landet eller i utlandet. Et ukjent antall soldater og sivile er drept eller skadet. Tallet på drepte sivile er trolig langt høyere enn de rundt 10 000 som er registrert av FN. Bare i Mariupol kan antall døde overgå dette, ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch.

Ødeleggelsene: Dette er de siste vurderingene fra en fersk rapport som Verdensbanken, Ukrainas myndigheter, EU-kommisjonen og FN har utarbeidet i fellesskap:

• De direkte skadene på økonomi og infrastruktur var ved nyttår på 152 milliarder dollar (1 600 milliarder kroner).
• Boliger, transport, handel og industri, landbruk og energi er sektorene som er hardest rammet.
• Skadene i energisektoren er på 10,6 milliarder dollar, mens inntektstapet er på 54 milliarder. Det vil koste 47 milliarder å bygge opp igjen sektoren over ti år, med forutsetning om at kraftforsyningen gjennomgår en grønn omstilling i tråd med Ukrainas avtaler med EU.
• Det økonomiske tapet er på over 499 milliarder dollar.
• Prislappen på en gjenoppbygging over ti år er nå oppe i 486 milliarder dollar (over fem tusen milliarder kroner, litt under en tredel av det norske Oljefondets markedsverdi).

Skadene på natur, miljø og klima:

• Ødeleggelsen av Kakhovka-dammen og vannkraftverket der i juni 2023 førte til enorme miljøskader (se egen rapport om denne katastrofen). Generelt har skadene på miljø, naturressurser og skog, vannforsyning og avløp økt betydelig i løpet av 2023, dels nettopp som følge av Kakhovka-sprengningen, viser Verdensbankens rapport.
• Miljøskadene er kartlagt i større detalj av organisasjonen Conflict and Environment Observatory.
• Krigen hadde per 1. september i fjor ført til klimagassutslipp på 150 millioner tonn CO₂-ekvivalenter – utslipp som ikke hadde skjedd uten Putins angrep, ifølge en ukrainsk rapport.

Konsekvensene utenfor Ukraina: Angrepskrigen har satt fart på grønn omstilling både i Europa og globalt.

EU har redusert avhengigheten av russisk gass. Før krigen sto russisk gass for 40 prosent av importen, nå er andelen på rundt 19 prosent.

Gassen er erstattet av mer import av rørgass fra Norge og sterk økning i flytende naturgass (LNG) fra andre leverandører, særlig USA. Ved utgangen av 2023 var gassforbruket i EU kuttet med nær 19 prosent siden august 2022. Rask utbygging av sol- og vindkraft og installering av varmepumper bidrar til redusert behov for gass.

Etter to år fortsetter Putins krig å endre det globale energisystemet, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA). Handelen med olje og gass er dramatisk endret og renere alternativer til fossil energi vokser raskere enn noen gang. «Den største arven etter den globale energikrisen som Russlands invasjon av Ukraina utløste, kan være at den akselererte slutten på den fossile energiens æra,» konkluderer IEA sin analyse.

• Fortsatt pengestrøm: Tross EUs avvenning og de langsiktige følgene, finansierer Russland fortsatt krigen med eksportinntektene fra olje, gass og kull. Siden 24. februar 2022 har Russland hatt 603 milliarder euro i inntekter, ifølge tankesmien CREA. Kina og India er de største importlandene. EU er ennå på tredjeplass.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Grønn gjenoppbygging? I Verdensbankens anslag over kostnader til gjenoppbygging er det lagt til grunn at man skal «build back better», altså til en høyere, bærekraftig standard. Dette er i tråd med EUs støttepakker og regjeringens egne prioriteringer.

Men gir det mening å sysle med gjenoppbygging når Russland intensiverer sine destruktive angrep? I intervju med Energi og Klima svarer den ukrainske analytikeren Anna Ackermann: Ukrainas førsteprioritet er naturligvis å overleve som stat og nasjon. Samtidig er det gode grunner til å bygge opp igjen allerede nå:

– Sivilbefolkningen i hele Ukraina ønsker å fortsette å leve, arbeide og ha en fremtid. Og dette er bare mulig hvis økonomien fortsetter å fungere og gjenoppbygging finner sted, selv om det bare er i begrenset omfang, sier Ackermann. Hun vil prioritere bygg- og energisektorene.

Flere analysemiljøer arbeider med løsningskonsepter for gjenoppbyggingen. En fersk rapport fra prosjektet Green Deal Ukraina, et samarbeidsprosjekt mellom Ukraina, Polen og Tyskland, presenterer en visjon for et grønt oppsving med seks hovedtrekk:

Ukrainas industri på EU-markedet: Følge europeiske standarder, fase inn karbonprising, styrke innovasjon.

Klimaløsninger i landbruket: Utnytte Ukrainas store potensial for karbonlagring i landbruket ved en kompensasjonsordning, redusere bruk av pesticider og gjødsel, produsere biogass for eksport.

Bærekraftige bygg: Vil gi redusert energibruk og utslippskutt fremover. Kobles med modernisering av varmenett.

Sikrere kraftnett: Reformer for å styrke investeringer og sikkerhet i lokale kraftnett.

Lavkarbon transport: Gradvis overgang til vesteuropeisk skinnebredde i jernbanen, bl.a. for å unngå en storstilt flytting av transport fra jernbane til vei når transportbehovet øker. Elektrifisering.

Forutsigbar styring: En rekke tiltak for bedre styresett i Ukraina.

Et fritt og modernisert Ukraina har stort potensial som partner for EU. Ukrainsk medlemskap i EU kan bli et vendepunkt for dekarboniseringen av Europa, skrev Alf Ole Ask i Energi og Klima før nyttår, da EU-toppmøtet sa ja til å innlede medlemskapsforhandlinger. Grunnen er blant annet at Ukraina vil bringe med seg store forekomster av litium og kan bli en produsent av «grønt» jern og stål – varer som EU trenger i det grønne skiftet.

Vil kutte videre på 2030-tallet

Nyheten: EU-kommisjonen anbefaler at unionen kvitter seg med 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040.

Bakgrunn: Støttet av en omfattende konsekvensanalyse la kommisjonen frem anbefalingen 7. februar. 2040-målet blir en etappe på veien mot det lovfestede målet om netto nullutslipp i 2050.

Blant grepene som ble lagt merke til, er at kommisjonen mener karbonfangst og karbonfjerning vil spille en viktig rolle allerede utover 2030-tallet. Kommisjonen ser for seg en rask og betydelig innfasing av de ulike teknologiene for å fange og lagre karbon.

Etter de store bondeprotestene har kommisjonen valgt å gå stille i dørene om landbruket. Meldingen inneholder for eksempel ingenting om karbonprising i sektoren.

Hva skjer videre? Anbefalingen skal ut på bred høring – og bør bli et viktig tema i valgkampen frem mot valget til nytt Europaparlament i juni. Det blir opp til den neste kommisjonen, som dannes etter valget, å formulere et mer detaljert forslag om veien videre for EUs klimapolitikk etter 2030. Det inkluderer eventuelle nye lovforslag for å skjerpe eller endre det omfattende regelverket som er blitt vedtatt de siste par årene for å sikre at 2030-målet på 55 prosent utslippskutt blir oppfylt.

• Ursula von der Leyen ønsker en ny periode som kommisjonens president, bekreftet hun denne uken. Les Alf Ole Asks analyse.

2040-målet vil også bli sendt inn til FNs klimakonvensjon når EU skal oppdatere sitt nasjonalt fastsatte bidrag til oppfyllelsen av Paris-avtalen. Alle partene i avtalen må sende inn et nytt bidrag innen februar 2025.

Vil du gå dypere? I likhet med 2030-målet anbefaler kommisjonen at 2040-målet er et nettomål. Det vil si at det netto opptaket av klimagasser i skog og arealbrukssektoren regnes med. Hvorfor gjør EU dette? Les ekspertintervju med forsker Giacomo Grassi om resonnementene bak dette kontroversielle grepet.

Norge og EU: Dialog om fjerde energipakke

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

For mye gass i EU-markedet i 2035, hevder ny klimarapport

EU presser på for å få lov om nullutslipps industri inn i EØS

Nye EU-regler gjør det mer attraktivt å reparere

Norge og EU i dialog om kontroversiell energipakke

EU skjerper kravene for å rense avløpsvann

• Abonner her og få alle saker fra Alf Ole Ask i inn-boksen.

Europautvalget, aktuelle høringer

• 1. februar var det møte i Stortingets europautvalg. Energiminister Terje Aasland redegjorde for en rekke aktuelle saker mellom Norge og EU, og svarte på spørsmål fra representanter.

Energidepartementet: Høring om EUs energieffektiviseringsdirektiv. Frist: 12. mars.

Energidepartementet: Høring om EUs fornybardirektiv. Frist: 29. mars.

Miljødirektoratet: Høring om livstidsforlengelse av kjernekraftverkene Olkiluoto 1 og Olkiluoto 2 i Eurajoki i Finland. Frist: 11. mars.

Miljødirektoratet: Høring om planer om Hesselø havvindmøllepark utenfor Sjælland i Danmark. Frist: 1. april.

Nye data: Utslippene stuper

Bratt utslippsfall: Klimagassutslippene i EU var 7,1 prosent lavere i tredje kvartal 2023 enn i tilsvarende kvartal året før, melder Eurostat. Utslippene fra kraft- og gassforsyning gikk ned med hele 23,7 prosent. Ut fra den fortløpende oversikten CO₂ emission tracker fra tankesmien CREA var utslippene lavere enn i 2023 også i fjerde kvartal.

Sol og vind skviser ut kull og gass: Produksjonen av kullkraft falt som en stein i 2023 mens vind og sol satte nye rekorder, viser Embers rapport om EUs kraftsektor i 2023. Vi har gått gjennom hovedbudskapene.

Notert: Karbonfjerning, industri, hydrogen

Karbonfjerning – første rammeverk: Europaparlamentet og Rådet er enige om å etablere EUs første sertifiseringssystem for karbonfjerning. Dette gjelder metoder for å fjerne karbon fra atmosfæren og jordsmonnet (biogent karbon). Det skilles mellom permanent karbonfjerning, midlertidig lagring i langlivede produkter, midlertidig lagring i karbonlandbruk (som restaurering av skog) og reduksjon av utslipp fra jordsmonn. Les mer om bakgrunnen for initiativet.

Lov mot grønnvasking: EUs medlemsland har godkjent direktivet om miljøpåstander og miljømerker. Dermed vil regelverket tre i kraft om kort tid. Det skal styrke forbrukernes rettigheter ved å bidra til at forbrukere får pålitelig, sammenlignbar og verifiserbar informasjon som gjør det lettere å velge bærekraftig. Direktivet var på norsk høring i fjor.

Avtale mot f-gasser: Nye EU-regler som skal begrense bruken av fluorgasser (f-gasser), er vedtatt. F-gasser står i dag for over 3 prosent av EUs klimagassutslipp. Reglene vil kutte ytterligere 500 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2050. De vanligste f-gassene, HFK, skal være eliminert i 2050.

Får støtte industriomstilling: Tyskland har fått sitt konsept for statsstøtte til omstilling av industrien godkjent av EU-kommisjonen. Den tyske regjeringen vil bruke 4 milliarder euro på toveis differansekontrakter. Dette skal kompensere industrien for kostnadene ved omstilling til null- og lavutslippsteknologi. Et eksempel er overgangen til hydrogen i stålindustrien.

Får støtte hydrogenprosjekter: Sju EU-land har fått grønt lys fra EU-kommisjonen til å støtte 33 prosjekter i verdikjeden for hydrogen med til sammen 6,9 milliarder euro under ordningen IPCEI Hy2Infra. Dette inkluderer elektrolysører til produksjon av grønt hydrogen, rørledninger, lagringsanlegg og infrastruktur for mottak av flytende hydrogen transportert på skip. IPCEI er viktige prosjekter av felles europeisk interesse.

Kalender: På dagsordenen fremover

26.-29. februar: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

4. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.

10. mars: Parlamentsvalg i Portugal.

11.-14. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

12. mars: Brussel: EU-kommisjonen presenterer initiativ om klimarisiko og vannressurser.

12. mars: Det europeiske miljøbyrået (EEA) presenterer den første europeiske klimarisikovurderingen (EUCRA). Skal gi en bred vurdering av dagens og fremtidens virkninger og risikoer knyttet til klimaendringer.

14. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

21.-22. mars: Brussel: EU-toppmøte.

25. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.

26. mars: Brussel: Ministermøte i EU om et klimanøytralt samfunn i 2050.

Innen 1. april: EØS-utredningen legges frem.

9.-13. april: Paris: Festival of the New European Bauhaus.

10. april: EU-kommisjonen legger frem gjennomgang av dialogmøter den har hatt med industrien og organisasjoner om den grønne omstillingen.

17.-18. april: Uformelt EU-toppmøte.

23. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

6.–9. juni: Valg til Europaparlamentet.

9. juni: Parlamentsvalg i Belgia.

10. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

30. juni: Brussel: EUs medlemsland må levere endelig versjon av nasjonal energi- og klimaplan til EU-kommisjonen.

Juni-juli: Det europeiske råd (toppmøtet) peker ut en kandidat til ny president for EU-kommisjonen.

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Midten av juli: Europaparlamentet stemmer over ny president til EU-kommisjonen.

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, EØS-utredningen, regjeringen.no, Parties and Elections in Europe).