Tidspresset i klimapolitikken tvinger frem pragmatiske beslutninger. Som når en tysk visekansler og superminister omfavner storsatsing på hydrogen laget av norsk fossil gass – med karbonfangst og -lagring.

Innen 2030 skal det bygges opp infrastruktur for eksport av hydrogen i stor skala fra Norge til Tyskland.

Straffes vi for dum europeisk energipolitikk? Hva burde vi og de gjort annerledes? Vi spør Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ha Tyskland med på partnerskap for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring. Men den tyske regjeringen vil bare investere i grønt hydrogen.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO₂-prisen som nærmer seg 100 euro.

Kull skal fases ut raskere, helst innen 2030. Fornybar energi skal bygges ut i høyt tempo. Den nye tyske regjeringen skal få Tyskland på 1,5-graderssporet, ifølge koalisjonsavtalen.

Verken politikere eller energiselskaper ønsker å ha noe med atomkraft å gjøre, sier energiekspert Claudia Kemfert. Minst firedobling av utbyggingen av fornybar energi må til for å nå klimamålene i 2030.

Sosialdemokratene “ser ingen rolle for det”, for De Grønne er det et “fantasifoster”. Men de konservative og liberale partiene vil satse på karbonfangst og -lagring (CCS), viser en kartlegging.

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for “Fit for 55”-pakken i EU-systemet.

Ansvaret for store utsleppskutt kan ikkje overlatast til neste generasjon, konkluderer den tyske forfatningsdomstolen. Les også: Mot slutten for gasskraft i EU og verdas isbrear smeltar i rekordfart.

Målet er å passere Tesla: Volkswagen satser fremtiden sin på elbiler, med batteriet i sentrum av utvikling og produksjon. Les også om el-varebiler og hett finansmarked for elbiler.

Fri fart deler tysk politikk. De Grønne kan havne på vippen etter høstens valg, og vil stå hardt på en av sine hjertesaker – en fartsgrense på motorveiene som vil kutte utslipp fra transportsektoren.

En uvant koalisjon kan få makten i Tyskland til høsten, med klimapolitikk som sentralt samarbeidsfelt. Også om: Kritikk av EU-pakke, grønne finansregler i trøbbel, modne frukter i byggsektoren.

I flere europeiske land blir debatten om fornybar energi stadig mer polarisert. I Tyskland har tankesmien Agora Energiewende forsøkt å finne ut hvorfor det skjærer seg og hva som kan gjøre debatten mer konstruktiv.

Hjulpet av dyre CO₂-kvoter og billig gass klarte Tyskland å kutte 54 millioner tonn av sine klimagassutslipp i 2019. Men flere sektorer enn kraft og industri må bidra hvis 2030-målet skal nås.

Tyskland har vedtatt en ny klimalov og en omfattende pakke med klimatiltak. Landet må øke farten på utslippskuttene for å nå sitt eget klimamål for 2030.

På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.

En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!