– La arktisk olje, gass og kull bli værende i bakken

Nyheten: EUs nye strategi: Ingen fremtid for fossil energi i Arktis.

Bakgrunn: Strategien som ble lagt frem onsdag, er et felles dokument mellom EU-kommisjonen og unionens høye representant for utenrikspolitikk.

I begrunnelsen for at EU vil jobbe for et forbud mot utvinning av fossil energi i regionen, vises det til både forpliktelsene i Paris-avtalen og Det internasjonale energibyråets veikart mot en verden med netto nullutslipp.

Les korrespondent Alf Ole Asks nyhetsartikkel om Arktis-strategien.

Vil du gå dypere? Last ned EU-strategien.

Kvoteinntekter skal betale tiltak mot energipris-sjokket

Nyheten: Medlemsland kan bruke økte inntekter fra auksjon av klimakvoter til å hjelpe husholdninger og næringsliv med å takle den sterke økningen i energipriser, sier EU-kommisjonen.

Bakgrunn: Energikommissær Kadri Simson la onsdag frem en «verktøykasse» av kort- og mer langsiktige tiltak mot energipris-sjokket. Frykten er at krisen vil undergrave støtten til EUs grønne giv og klimatiltakene som trengs for å klare utslippsmålene mot 2030.

EU-kommisjonens kortsiktige tiltak er å skrive ut sjekker til sårbare grupper og be myndighetene i EU-land om å sette ned avgiftene. Men mer drastiske tiltak som å gripe inn i strømmarkedet avvises, skriver Energi og Klimas korrespondent Alf Ole Ask fra Brussel.

Som ventet er det medlemslandene som disponerer de fleste verktøyene. Til nå har 20 medlemsland iverksatt eller varslet tiltak mot de høye prisene på strøm og gass.

Dette er noen av de kortsiktige tiltakene kommisjonen gir grønt lys for:

• Direkte økonomisk støtte til husholdninger for å klare energiregninger
• Midlertidig utsettelse av regningsbetaling
• Hindre at kunder får strømmen kuttet
• Midlertidige skattelettelser for utsatte husholdninger
• Støtte til selskaper og bransjer i tråd med EUs statsstøtteregler
• Granske mulig konkurransehemmende atferd i energimarkedet

Den sterke økningen i prisen på utslippskvoter i EUs kvotemarked har gitt medlemslandene økte inntekter. Året fra 1. september 2020 til 31. august 2021 tok landene inn 26,3 milliarder euro i auksjonsinntekter. Også inntekter fra energiskatter og -avgifter og miljøavgifter kan brukes til å finansiere strakstiltakene, sier kommisjonen.

Kommisjonen fastholder at omstillingen til fornybar energi er det beste middelet mot kriser som dagens. Simson la også frem en liste av mellomlangsiktige tiltak for et avkarbonisert og robust energisystem. Blant disse:

• Investere mer i fornybar, renovering av bygg og energieffektivisering
• Investere i energilagring som batterier og hydrogen
• Energibyrået ACER skal studere dagens kraftmarkedsdesign og eventuelt foreslå endringer
• Vurdere felles EU-innkjøp av gass – i så fall en frivillig ordning for medlemslandene

Hva skjer videre? Debatten om energipriser dominerer nå EUs energi- og klimadagsorden. Simson vil diskutere verktøykassen med medlemmer av Europaparlamentet 14. oktober, og med energiministre 18. oktober. Temaet er på dagsordenen for EU-toppmøtet 21.-22. oktober.

Vil du gå dypere? Last ned kommisjonens meddelelse om verktøykassen mot stigende energipriser.

Eksperter: Fit for 55-pakken krever ikke at Norge avgir mer suverenitet

Nyheten: Det vil ikke kreves tre fjerdedels flertall i Stortinget når Norge skal slutte seg til EUs store klimapakke, mener flere eksperter.

Bakgrunn: Uttalelsene falt under et NUPI-seminar om Norge og EUs grønne giv i slutten av september. Les Brussel-korrespondent Alf Ole Asks artikkel om saken.

Mer om Norge og den grønne given: NUPI har i egen rapport vurdert hvordan Norge koordinerer og jobber med EU i klimaspørsmål. Konklusjonen: «Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler,» heter det i rapporten.

Statssekretær Jens Frølich Holte i UD svarer på kritikken: Norge er godt rigget for den grønne given, skriver han.

Macron vil investere stort i energi

Nyheten: President Emmanuel Macron vil sette av 8 milliarder euro til hydrogen, atomkraft og andre energiformål innen 2030.

Bakgrunn: Målet med investeringsplanen på til sammen 30 milliarder euro er å gjøre Frankrike mer uavhengig av import, sa Macron i en tale tirsdag.

Små atomreaktorer er en av satsingene Macron fremhevet. Frankrike skal også bli verdensledende på grønt hydrogen, og det skal satses på elbiler og «lavkarbon» fly.

Hva skjer videre? Posisjoneringen er i gang til den franske presidentvalgkampen. Første valgomgang er 10. april 2022.

EUs grønne obligasjoner revet vekk

Nyheten: EU-kommisjonen solgte tirsdag grønne obligasjoner for 12 milliarder euro i markedet, og etterspørselen var skyhøy.

Bakgrunn: Salget av obligasjoner med en løpetid på 15 år var Kommisjonens debut i dette markedet. De neste årene skal det hentes inn 250 milliarder euro. Pengene skal brukes på klima- og miljøtiltak under EUs gjenoppbyggingsfond etter koronakrisen.

• Les mer om EUs grønne finans-strategi i en fersk utgave av nyhetsbrevet #Klimaogfinans.

Nytt siden forrige utgave

Ti EU-land vil definere atomkraft som grønn: Frankrike leder an i en gruppe på ti land som vil at atomkraft skal defineres som en bærekraftig investering under EUs taksonomi – systemet for å klassifisere investeringer som bærekraftig eller ikke. EU-kommisjonen skal i løpet av høsten bestemme seg i saken. Tyskland, som er i ferd med å fase ut sine atomkraftverk, er sterkt imot, skriver korrespondent Alf Ole Ask i en nyhetsanalyse.

Og hva med fossil gass? Også når det gjelder naturgass – fossil gass – grunner EU-kommisjonen på om den skal inkluderes i taksonomien. I Tyskland tok en SPD-representant tok til orde for det denne uken. Organisasjonen ClientEarth protesterer: En slik beslutning ville bety at EU bryter med forpliktelser under Paris-avtalen og EU-lover.

Tyske storkonserner krever tøffere klimapolitikk: 69 store selskaper, blant dem Allianz, Aldi, E.on og Adidas, forlanger sterkere satsing på klima- og energiomstilling av den kommende nye tyske regjeringen. Innen de første 100 dagene må det komme et handlingsprogram for klimanøytralitet. Utbyggingen av fornybar energi må forseres og byggsektorens energibruk effektiviseres. Meningsmålinger viser at tradisjonelt konservativt og liberalistisk innstilte tyske bedriftsledere er blitt mer positive til en grønn og mer venstreorientert dagsorden.

Danske klimaplaner: Den danske regjeringen la nylig frem en sterkt etterspurt klimaplan – som umiddelbart høstet kritikk. Regjeringen fulgte så kort etter opp med en egen klimaplan for den tunge landbrukssektoren.

På dagsordenen fremover

Berlin: Sonderinger om en koalisjon mellom SPD, De Grønne og FDP fortsetter denne uken.

19. oktober: Brussel: EU-kommisjonen presenterer sitt arbeidsprogram for 2022. Reuters har en lekkasje om klima- og energitiltakene som forberedes.

21.-22. oktober: Brussel: Det europeiske råd (toppmøte) med prisøkningen på energi som et av punktene på agendaen.

25.-29. oktober: EU Sustainable Energy Week.

17. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem initiativer om restaurering av natur, avskoging og transport av avfall.

17-18. november: European Business Summit 2021: Beyond recovery. Towards a sustainable & innovative future.

14. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere lovforslag og initiativer knyttet til Fit for 55-pakken:

Energi- og klimasaker:

• Reducing methane emissions in the energy sector
• Revision of the third energy package for gas
• Revision of the energy performance of Buildings Directive
• Commission communication – Restoring sustainable carbon cycles
• Council Recommendation to address the social and labour aspects of the climate transition

Transport, grønn mobilitet:

• Revision of the Regulation on the trans-European transport network
• Revision of the Directive on Intelligent Transport Systems
• New EU urban mobility framework
• Rail freight corridors initiative

Natur:

• Protecting biodiversity: nature restoration targets
• Improving environmental protection through criminal law