Dansk klimaplan møter kritikk

Danmark har fått en klimaplan, men for Mette Frederiksens regjering er det fortsatt kjeft å få. Les også om Australias statsminister som utsettes for press før klimatoppmøtet, og om forsikringseksperter som nå frykter klimaendringer mer enn pandemi.

NTB_lqAG80fEQao
Danmarks statsminister Mette Frederiksen i et arkivfoto fra 18. september, da hun holdt åpningstalen på Socialdemokratiets partikongress. Kritikerne av Danmarks nye klimaprogram og handlingsplan mener den er god på visjoner, men for dårlig på konkrete tiltak.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Heseblesende dansk klimaplan «for lite konkret», sier kritikere

Onsdag denne uken la Danmarks klimaminister Dan Jørgensen frem en lenge etterspurt klimaplan for Danmark, sammen med årets klimaprogram. Nå får han og resten av Mette Frederiksens regjering kritikk fra flere hold, melder DR og Information (betalingsmur). To av regjeringens viktigste støttepartier mener planen ikke er konkret nok. Og lederen for Klimarådet mener den ikke klarer å levere på allerede vedtatte mål for 2025: Å kutte utslippene med minst 50 prosent.

I stedet har regjeringen lagt opp til et stramt tidsskjema for å fremlegge og vedta et helt kobbel av politiske planer og strategier. For eksempel skal det innen nyttår komme:

  • En klimaplan for landbruket,
  • en egen CO2-fangst-politikk,
  • en plan for klimavennlige offentlige innkjøp,
  • en strategi for e-fuel
  • og en strategi for omstilling av Danmarks gassystem.

Dette er altså planen bare for de neste tre månedene. Og sånn kommer det til å fortsette de neste par årene, for hensikten er at alle relevante beslutninger for å nå målene i klimaloven skal være tatt innen 2025. Først da blir det tid til å innføre effektiv politikk. Og da haster det virkelig: Klimaloven slår nemlig fast at Danmarks klimagassutslipp skal være kuttet med 70 prosent fra 1990-nivå i 2030, og landet skal være klimanøytralt i 2050.

Men Klimarådets leder Peter Møllgaard sier man derfor ikke har tid til å forsømme seg på 2025-målet. Også næringslivet er kritiske til at man ikke gir klare signaler om hvilke rammevilkår som vil gjelde når kuttene kommer:

– Næringslivet kan ikke vente enda et halvt tiår på å få klarhet på klimaområdet, sier klimapolitisk leder i Dansk Erhverv Ulrich Bang ifølge dansk TV2.

Australia: Statsminister i klimaskvis

Australske delstater fastsetter nå klimamål som går mye lenger enn målene til den føderale regjeringen. Statsminister Scott Morrison settes derfor under stadig hardere press for å skjerpe Australias klimamål, melder The Guardian. Opposisjonspartiet Labour mener for eksempel at Australia må melde inn mål om klimanøytralitet innen 2050, og stadig flere i Morrisons eget parti Liberals ønsker det samme. Men Morrison holder igjen, og anklages for å slepe med beina i klimaspørsmål. Det hjelper ikke akkurat at han ikke en gang har sagt klart fra om han stiller på høstens klimatoppmøte i Glasgow.

Morrisons hovedproblem er koalisjonspartner Nationals, som stritter imot på klimafeltet. Koalisjonen styrer med minste mulige margin, og knaker nå i sammenføyningene. Også i Morrisons eget parti murres det. Nå truer i tillegg styrtregn, ekstreme tordenbyger og flom millionbyen Brisbane, liksom for å understreke alvoret. Fortsetter høsten slik, blir det vanskelig for Morrison å ikke bestille billett til Glasgow.

Frykter klima mer enn korona

Klimaendringene topper igjen risikobildet for forsikringseksperter, melder Bloomberg Green. Dette fremgår av forsikringsgiganten AXAs Future Risks Report som kom onsdag. I fjor var det pandemien som var den største bekymringen. Takket være utrullingen av vaksiner og økende gjenåpning sklir COVID-19 nå nedover på listen.

Og i mellomtiden fortsetter strømmen av langsiktige investorer som selger seg ut av olje: Senest i denne uken meldte Canadas nest største pensjonsfond, Caisse de dépôt et placement du Québec, at de selger seg ut av olje, ifølge Pensions&Investments.

USA: Mer «rettferdig» flomforsikring fører til mangedobling av forsikringspremier

USA har en føderal flomforsikring som sikrer bosetting i orkanutsatte områder. Men den har lenge vært tungt subsidiert. Nå melder den ansvarlige etaten FEMA at flomforsikringen fremover skal prises slik at den reflekterer faktisk risiko. Målet skal være å bidra til at potensielle innbyggere får en «større forståelse for risikoen» de tar ved å bo i utsatte områder. Men i enkelte områder blir prisjusteringen en brutal oppvåkning: New York Times forteller om et spesielt tilfelle: En innbygger nær Tampa i Florida som i dag betaler 480 dollar, rundt 4200 kroner, for flomforsikring. Under de nye reglene må hun ut med 7140 dollar årlig, altså mer enn 62 000 kroner. Nå forsøker lokale politikere fra begge partier å få FEMA til å snu.

«Gassbro»-vedtak i EU-parlamentet

I sommer skrev vi i vårt EU-nyhetsbrev om hvordan revisjonen av reglene for grensekryssende energiinfrastruktur (TEN-E-forordningen) skapte konflikt. Mens vest-europeiske land ville holde naturgass utenfor forordningen, ville øst-europeiske land tillate mer naturgass. Nå har EU-parlamentet stemt, og vedtatt kompromisset: Naturgass blir som hovedregel ikke dekket av forordningen. Unntaket er der investering i slik infrastruktur kan bidra til et skifte bort fra mer forurensende fossile brensler, som kull. I tillegg gis det spesiell status til prosjekter der hydrogen blandes inn i naturgass frem til 2027. Kompromisset applauderes av gassbransjen, Greenpeace er lite fornøyd.