EUs store «Fit for 55»-pakke krever ikke at Norge avgir mer suverenitet

Norge skal slutte seg til den mest omfattende klimalovpakken i EUs historie, men den kommer ikke til å kreve at Norge avgir suverenitet og at det dermed trengs tre-fjerdedelsflertall i Stortinget, mener eksperter.

51116579557_4c54afef95_o
EØS-avtalens forhold til Grunnloven kommer til å være et tema også i den kommende stortingsperioden. Foto: Stortinget

EØS-avtalen ligger an til å bli en øm tå for den nye rødgrønne regjeringen. Når den flytter inn i regjeringskontorene, ligger den mest omfattende klimalovpakken som noen gang er laget og venter.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

På EU-språket kalles den for «Fit for 55.» Den skal kutte utslipp med 55 prosent frem til 2030. Nå er flere departementer inne i sluttspurten av høring om kommisjonens forslag. Hvordan pakken endelig blir seende ut, avgjøres i en innfløkt prosess mellom ministerrådet (EU-landene) og Europaparlamentet.

Sp og SV er imot EØS-avtalen. Rødt har i den siste stortingsperioden vært avtalens trofaste kritiker og spilt en viktig rolle for å mobilisere EØS-motstand i fagbevegelsen.

Nok en stor pakke

Det er et viktig spørsmål hvordan pakken skal behandles i Stortinget. Dersom det er snakk om store suverenitetsavståelser, skal Grunnlovens paragraf 115 brukes. Den krever tre-fjerdedels flertall.

På et NUPI-seminar om Norge og EUs grønne giv spurte Energi og Klima panelet direkte om de så for seg at det var noe i denne pakken som krevde bruk av Grunnlovens § 115.

– Umiddelbart, så er svaret på det nei, fordi dette er utgangspunkt i eksisterende rettsakter, sa førsteamanuensis i juss Catherine Banet fra Universitetet i Oslo.

Hun viste til at det ikke blir skapt noen nye organer slik en så med spørsmålet om å innlemme Norge i EUs energibyrå Acer.

Hun fikk følge av forskningssjef Ole Jacob Sending ved NUPI som sa at heller ikke de i arbeidet med rapporten om EUs grønne givs virkninger for Norge hadde funnet noe som skulle tilsi at det krevde tre-fjerdedels flertall.

Men begge tok det lille forbehold at «fit for 55»-forslagene nå er ute på høring og at det kan dukke opp noe en så langt ikke er klar over.

Grunnloven verner

For å vedta suverenitetsavståelse etter Grunnloven, kreves det tre-fjerdedels flertall. Det betyr at man må mobilisere minst 127 av de 169 representantene. Partiene som er imot EØS, utgjør i det nye Stortinget 49 representanter (SV, Rødt og Sp.) Det betyr at i den kommende stortingsperioden, vil det ikke være et grunnlovsmessig flertall for å avstå suverenitet etter Grunnlovens paragraf 115 som lyder:

«kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter.»

Stortinget har hele 19 ganger siden EØS-avtalen ble vedtatt for snart 30 år siden brukt Grunnlovens § 26 som åpner for begrenset suverenitetsavståelse med alminnelig flertall. Bare en gang etter at avtalen ble vedtatt har Stortinget behandlet suverenitetsavståelse med tre-fjerdedels flertall. Det var i spørsmål om Norges deltagelse i EUs finanstilsyn.

Norge «på glid» inn i EU

Kritikken mot EØS-avtalen er at den sakte, men sikkert gjør Norge til et «EU-medlem light.» De som har vært imot direktiver Norge har sluttet seg til, har flere ganger kritisert at stortingsflertallet har vedtatt saker med bruk av § 26, der de mener at en burde ha vurdert å bruke § 115. Derfor stilte Stortinget i fjor følgende spørsmål til Høyesterett: «Kan Stortinget med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd samtykke til deltakelse i to beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde og rettsaktene som utgjør fjerde jernbanepakke?»

Konklusjonen fra vår høyeste domstol var klar: «Høyesterett er enstemmig kommet til at Stortinget kan gi sitt samtykke til innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen med hjemmel i Grunnloven § 26 annet ledd.»

  • Du kan lese hele svaret til Høyesterett her.

Men Høyesterett viser til at bruken av § 26 har vært omdiskutert. Et spørsmål som domstolen ikke gir noe svar på, er om man nå nærmer seg en grense der summen av vedtak etter § 26 innebærer en for stor suverenitetsavståelse. Det kan uten tvil komme til å bli et hett spørsmål med en betydelig sterkere EØS-opposisjon i Stortinget og i en eventuell rødgrønn treparti-regjering.