Nupi: Norge er for dårlig samordnet i arbeidet med EUs klimapolitikk

EUs «Grønne Giv» påvirker Norge gjennom blant annet EØS-avtalen. Men Norge er ikke tilpasset for å håndtere dette, skriver Nupi i en fersk rapport.

40884382882_12a21039dc_o
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide i møte med EU i Brussel.
Foto: UD

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Nupi, nå vurdert hvordan Norge koordinerer og jobber med EU i klimaspørsmål. Det er blitt til rapporten: EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk.

Regjeringen Erna Solberg var i 2013 den første norske regjering som utnevnte en egen minister med ansvar for EU/EØS. Dette var tegnet på at regjeringen skulle føre en «enda mer aktiv Europapolitikk.» Solberg-regjeringen har også knyttet Norge tettere til EU i klimapolitikken.

Ikke godt nok

EU presenterte nylig sin «Fit for 55»-pakke med 12 ulike lover som skal sørge for at EU når målet om 55 prosents kutt i 2030. Dette er den mest omfattende klimalovpakken som noen gang er presentert.

Det aller meste er EØS-relevant og vedtak i EU blir dermed lov i Norge.

Regjeringen har sendt det meste av dette ut på høring i Norge.

Men i Nupi-rapporten er man ikke nådig når en karakteriserer hvordan Norge så langt har organisert dette arbeidet:

«Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler,» heter det i rapporten.

Forskerne ved Nupi ser heller for seg at dette blir lettere i fremtiden. Årsaken er blant annet at EU endrer seg. Rapporten peker på at den grønne given i EU er sektorovergripende. Den trekker «EU-kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt.»

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp.

«Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge,” konkluderer Nupi.

Skiftende norske regjeringers svar har vært at Norge må komme tidligere inn i prosessen, fordi vi ikke er medlem av EU. Det er måten Norge kan påvirke nye regler som blir lov i Norge. Når EU-kommisjonen først har lagt frem sine forslag, er Norge helt utenfor den formelle prosessen mellom Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Det er i forarbeidet i blant annet ekspertgrupper Norge kan ha innflytelse. Men rapporten konkluderer med at «tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende.»

Regjeringen: Tatt grep

«Vi har tatt grep for å styrke koordineringen i arbeidet med Europas grønne giv. Utenriksdepartementet har fått en koordinerende rolle,» meddeler statssekretær Jens Frølich Holte i UD gjennom UDs pressetjeneste.

Han understreker at sektorprinsippet er viktig, fordi «det tross alt er fagdepartementene som har dybdekunnskap og i tillegg utstrakt kontakt med kollegaer i EU og EU-land.»

Ap: Dekkende for vårt inntrykk

Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide er ikke overrasket over konklusjonene på dette området.

— Rapporten er dekkende for mitt inntrykk. Regjeringen har snakket om et godt forhold til EU, men ikke imponert med den faktiske politikken på dette området, sier han, og legger til at Norge har en solid administrasjon på dette området, men at det er for fragmentert.

Han mener at koordineringen må skje på politisk nivå og sier det ikke er avgjørende hvilket departement som står for det. Men dette må forankres på Statsministerens kontor, slik at koordineringen mellom departementene hjemme blir bedre.

Mistet en alliert

Olje- og gassnasjonen Norge mistet britene som en alliert da de forlot EU. Norge og Storbritannia er de største produsentene av olje og gass i Europa (etter Russland.) Men det stanser ikke der for oljenasjonen Norge, også andre tidligere nære allierte har andre prioriteringer.

«Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU — som Sverige og Danmark — har f.eks. et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har,» konkluderer rapporten.

Hilsen til Jonas

Nupi-forskerne har også en liten hilsen til Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum som nå forhandler om ny mulig regjeringsplattform:

«Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse,» skriver de.