EU-kommisjonen reiser nå verden rundt for å sikre at medlemslandene kan få tak i mer gass. Det er lite som tyder på at de på kort sikt vil klare å sikre energiforsyninger som får gassprisene ned. I dag er gassprisen på den nederlandske gassbørsen 300 til 350 prosent høyere enn den var for ett år siden. Det slår inn i strømprisen fordi produksjonskostnadene i gasskraftverk er kraftig økt:

• For et år siden kostet gass 17 euro/MWh og CO₂-prisen var 40 euro per tonn. Det tilsvarer en produksjonskostnad i et gasskraftverk som gir en strømpris på omkring 50 øre/kWh.
• Nå koster gass 74 euro/MWh og CO₂-prisen er 98 euro per tonn. Denne produksjonskostnaden gir en strømpris på omkring 1,90 kroner/kWh.

Det er mange andre faktorer i tillegg til gass- og CO₂-prisene som påvirker den norske strømprisen, men regnestykket illustrerer hvordan kostnadene ved produksjon av gasskraft har gått i været.

Høye priser i to år

På den nederlandske gassbørsen (Dutch TTF) omsettes gass to år frem i tid til høyere priser enn den omsettes for i dag. Det betyr at aktørene i markedet ikke tror på lavere gasspriser før ved årsskiftet 2023-24.

Analyseselskapet Ember mener at først i 2025 vil gassprisene falle så mye at det vil være billigere å lage strøm av gass enn av kull.

Goldman Sachs mener at gassprisen vil være det dobbelte av normalen i to år fremover.

Signalene fra industrien selv er også tydelige:

Franske TotalEnergies, som er en av de store olje- og gassprodusentene, ser heller ikke tegn til raskt prisfall.

British Gas, som eier den britiske gassgiganten Centrica, slo nylig fast at det ikke er noen grunn til å tro at gassprisen vil falle raskt. Med raskt mener selskapets direktør Chris O’Shea et 18 måneder til to års perspektiv.

Equinor regner med høyere gasspriser neste år og at de skal holde seg høye frem mot 2030, men spår volatilitet i markedet, ifølge forventninger selskapet presenterte for fjerde kvartal.

Lave gasslagre

De europeiske gasslagrene er 30 prosent under normalen. Det er et historisk lavt nivå. Grunnen til dette er i hovedsak økt forbruk av gass som følge av kald vinter i 2021 og at verdensøkonomien hentet seg raskere inn etter pandemien.

Russiske Gazprom leverer bare minstenivå i sine kontrakter med Europa. Det betyr at billigere gass levert i rør, må suppleres med dyr flytende gass, såkalt LNG. Denne må importeres på skip fra Midtøsten, USA og Afrika. Noe som også bidrar til å drive gassprisen opp.

Og så Ukraina

Krisen i Ukraina gjør at det nå er utenkelig at den russiske gassrørledningen i Østersjøen, Nord Stream 2, blir satt i drift. Dermed er det duket for en mer langvarig gasskrise. Gazprom øker ikke leveransene slik kundene i Europa ber om, fordi de vil presse igjennom en godkjenning av Nord Stream 2. Med den rørledningen i drift, unngår Russland å sende mye gass via Ukraina, som i dag.

Skulle konflikten i Ukraina eskalere, er det trolig at mye av gassen som i dag kommer til Europa via Ukraina, stanser opp. Det kan få enormt negative følger for EU-landene.

Totalt står Russland for 38 prosent av gassen som brukes i EU, men noen land som Tsjekkia og Latvia får all sin gass fra Russland. Hele 10 EU-land får mer enn 40 prosent av sin gass fra Russland, deriblant Tyskland, skriver FT.

• Les også: Kan EU klare seg uten russisk gass?

Hva kan Norge gjøre?

Norge er den nest største leverandøren av gass til EU, etter Russland.

De høye gassprisene betyr store ekstra inntekter for den norske staten og for Equinor, slik selskapets resultat for fjerde kvartal 2021 er et uttrykk for.

Norge har tatt grep for å øke gassuttak fra de store feltene som Troll og Oseberg. Olje- og energidepartementet har forsikret EU om at Norge produserer for fullt.

Med ett unntak. Snøhvit i Barentshavet har ikke produsert en kubikkmeter gass etter brannen i gassanlegget på Melkøya i september 2020. Nå er oppstarten utsatt fra mars til mai. Snøhvit vil produsere vel 6 milliarder kubikkmeter gass i året, når det er i full drift. Det er nesten 5 prosent av den norske gasseksporten.

Equinor selger nesten 70 prosent av all gassen fra Snøhvit på vegne av seg selv og den norske stat.

Kan Snøhvit slukke EUs gasstørst?

Pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor skriver i en e-post til Energi og Klima at gassen de selger fra Snøhvit selges på lange kontrakter.

«Som det eneste store LNG-anlegget i Europa er det mest sannsynlig at Snøhvit-gassen havner her,» avslutter han.

Tore Guldbrandsøy leder Rystad Energys kontor i oljebyen Stavanger. Han forklarer til Energi og Klima at LNG-eksporten fra Snøhvit vil utgjøre omkring 10 prosent av det totale volum av LNG som EU importerer, basert på januartallene i år. Han sier at i januar gikk anleggene som kan ta imot LNG for fullt, dermed er det begrenset hvor mye LNG som kan komme inn i EU.

Noen betydelig virkning på gassprisen mener han at det ikke får når Snøhvit starter.

– Det er allerede priset inn i markedet at Snøhvit-gassen kommer i mai, sier han.

Hvor mye Equinor og den norske staten har tapt på at Snøhvit ikke har produsert mens det har vært rekordhøye priser, er ikke kjent. Teknisk Ukeblad anslo i januar tapet for Equinor til tre milliarder. Selskapet eier vel en tredjedel av feltet.

Folk flest taper

Det er nå mer enn 20 EU-land som har vedtatt ekstra støttetiltak til husstander og små bedrifter, fordi de sliter med virkningene av høye energipriser. Norge er et av landene utenfor EU som har gjort det samme.

Hvordan strømkrisen rammer folk flest står i kontrast til de økonomiske resultatene som olje- og gasselskapene nå leverer. I tillegg til de enorme summene den norske stat henter inn.

Rekordresultater

I desember eksporterte Norge gass for 95,1 milliarder kroner. Det var sjette måned på rad at gasseksporten satte rekord.

Olje- og energigiganten BP rapporterte det beste årsresultatet på åtte år og hentet inn mer enn 4 milliarder dollar over det som var forventet i fjerde kvartal.

Equinor fikk et resultat på 33,66 milliarder dollar for 2021. I 2020 var tilsvarende tall på 3,4 milliarder dollar. Dollarkursen er nå 8,80.

Shell hadde i fjerde kvartal 55 prosent høyere fortjeneste enn i tredje kvartal.

Andre kilder fases ut

Samtidig  som skyhøye gasspriser presser opp strømprisen, vil flere land redusere sin avhengighet av atomkraft.

Tyskland faser ut atomkraft. Den siste reaktoren stenges i løpet av et år.

Belgia skal etter planen avvikle sine syv atomkraftverk, men holder døren på gløtt om to reaktorer skal forlenges. Grunnen er markedssituasjonen for energi.

Den franske presidenten Emmanuel Macron lanserte nylig en restart av Frankrikes atomprogram. Det skal bygges seks nye atomkraftverk, og det første skal være ferdig i 2035. I mellomtiden sliter de gamle atomkraftverkene.

Electricite de France SA meldte nylig at selskapet kutter sin produksjon av atomkraft i 2022 til det laveste nivå på 30 år. Dette blant annet på grunn av vedlikehold. Europas atomkraftverk siger mot pensjonsalderen. Derfor varsles det også at det kan komme melding om produksjonskutt i Frankrike også for 2023. Dette påvirker også energisituasjonen i Europa.

Mer fornybart?

Høye gasspriser og økt pris på CO₂-kvoter er godt nytt for de som vil investere i fornybar energi. Kvotepris på rundt 100 euro tonnet er rekord og bidrar også til høyere strømpriser.

IEA viser at i 2021 ble det investert mer i ny fornybar energi enn i å produsere ny olje og gass. Men dette løser ikke problemet på kort sikt. Det tar tid å få nok fornybar energi inn i markedet. I tillegg viser en rapport fra Ember at det er gass som ny fornybar energi erstatter, og ikke kull. Kullkraft er lønnsomt i forhold til gass, selv med rekordhøye kvotepriser. Ember mener dette kan føre til at gassen undergraves som en energiform som skal sikre overgang til en mer bærekraftig fremtid.