Energikrisen har bremset utfasing av kull i EU

Det polske kullfyrte kraftverket ved byen Bogatynia i Polen. Foto: Petr David Josek AP/NTB
Utfasing av kull er helt avgjørende for at EU skal nå sine ambisiøse klimamål. Men under energikrisen har denne utfasingen stanset opp. Grunnen er høye gasspriser som har ført til en enorm økning i prisen på strøm. En studie som er utført av tenketanken Ember viser at fornybar energi ikke erstatter kull, men den dyre gassen.
Ifølge studien er det mer enn halvparten, hele 52 prosent, av ny fornybar energi i perioden 2019 til 2021 som har erstattet gass. Bare 6 prosent har erstattet kull, 30 prosent har erstattet atomkraft som flere EU-land også ønsker å fase ut.
Til sammenligning: I perioden 2011 til 2019 var det hele 80 prosent av ny fornybar energi som erstattet kull.
Ember skriver at i løpet av de to siste årene har kull som energiform bare blitt redusert i land som aktivt stenger ned kullkraft, som Spania og Hellas. Mens bruken økte i tunge kull-land som Polen med 7 prosent.
Lønnsomt med kull
Med de høye gassprisene som har preget EU-landene, har det vært lønnsomt å fyre kraftverk med kull selv om også CO₂-kvoteprisen har satt nye rekorder.
Resultatet av dette er at mellom 2019 og 2020 har kraftsektoren redusert utslippene mindre enn det som trengs for å nå 1,5 graders målet.
Rapporten slår fast at skifte til ren energi ikke går raskt nok. Kullet, som den mest skitne energiformen, er redusert med 3 prosent. Fossile energikilder står for 37 prosent av elektrisitetsproduksjonen I EU, ned 2 prosentpoeng fra 39 prosent før 2019.
Fornybar energi leverer
EUs svar på energikrisen er at en må bygge mer fornybar energi. Men det kan ikke løse krisen på kort sikt. Derfor har EU listet opp tiltak som EU-land kan bruke for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Mer enn 20 land har innført slike tiltak som er alt fra direkte støtte til husholdninger og småbedrifter til kutt i energiskatter og avgifter.

