EU strammer til utslippskrav for drivstoff til skipsfarten
EU vil pålegge skipsfarten å bruke mindre forurensende drivstoff som skal kutte utslippene. Dette kommer på toppen av at skipsfarten fra 2025 skal innlemmes i EUs kvotehandelssystem (ETS).
MS Hanseatic Nature på Vippetangen. dette og andre skip må betale CO₂-avgift etter 2025. Foto: Hans Kristian Riise, Oslo Havn.
Natt til torsdag ble EU-parlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) enige om nye strengere regler for drivstoff i maritim sektor. Denne reguleringen (FuelEUMaritime) er en del av den store klimapakken «Fit for 55.»
- Her finner du vår oppdaterte liste over hva som er ferdig behandlet av «Fit for 55.»
Konkret setter EU nå et mål for gradvis å redusere utslippene fra maritim sektor. Ved bruk av renere energi og drivstoff skal det kuttes 2 prosent i utslippene i 2025. Dette skal øke til 80 prosent i 2050. Det stille også krav til den energi som skipene bruker når de ligger i land, det vil si at en vil kutte utslippene fra landstrøm.
Denne avtalen kommer i tillegg til enigheten som ble oppnådd like før jul, der skipsfarten skal fases inn i EUs kvotehandelssystem. Det understrekes i pressemeldingene fra forhandlingene at dette er sentrale tiltak for å redusere utslipp fra den maritime sektoren.
–Dette rammeverket vil kutte drivhusgasser fra skipsfart og være en viktig del av «Fit for 55,» understreker EU-kommisjonens ansvarlige for Det grønne skifte, Frans Timmermans.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Kravene om renere drivstoff vil skape et marked for slikt, noe som ikke finnes i dag, understrekes det.
På sikt vil dette redusere prisforskjellen mellom fossilt drivstoff og det som er renere.
Norge er forsinket
Norge er omfattet av disse reglene, fordi dette vil være EØS-relevant. Men når det gjelder innlemmelsen av skipsfarten i EUs kvotehandelssystem, har klima- og miljøminister Espen Barth Eide varslet Stortinget at det kan bli problemer. Norge klarer neppe å få lovendringer på plass som gjør at kvotehandelsregime for skipsfarten kan tre i kraft samtidig i EØS/EFTA-landene og i EU. Det kan gjøre Norge, i en overgangsperiode, til en frihavn for skipsfartens miljøsyndere. Les detaljene om Norges problemer her.
Stramme til fra 2025
Konkret betyr innlemmelsen i ETS at fra 2025 må skipsfarten betale for 40 prosent av sine utslipp, i 2026 vil dette øke til 70 prosent og fra 2027 for 100 prosent. Dette er i utgangspunktet for skipsfart innenfor hele EU-EØS-området, men med de norske problemene vil det i starten trolig bare omfatte EU-landene.
Alle skal med
De nye reglene vil omfatte skipsfart enten skipet er registrert i et EU-land eller ikke.
Skipsfarten må kjøpe kvoter for 50 prosent av utslippene sine til og fra havner i EU og tredjeland, typisk skipsfart mellom Asia og Europa.
Dette sukres med at skipsfarten skal få EU-strøtte til grønn omstilling.
Skipsfarten utgjorde mellom 3 og 4 prosent av de totale utslippene av CO₂ i EU i 2021. Men økt etterspørsel etter at Covid slipper taket, vil trolig øke dette.
- Lurer du på hvordan en EU-lov blir til: Slik vedtar EU den store klimapakken.
Den enigheten som nå er oppnådd skal formelt godkjennes av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet før ordningen trer i kraft. Vanligvis er det bare en formalitet.