EU er enige om å innlemme skipsfart i systemet for handel med utslippskvoter og skjerpe kravene til luftfarten. Nå varsler klimaminister Espen Barth Eide at dette møter problemer i EØS.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide varslet Stortinget om EØS-trøbbel for kvotehandel for skipsfart og luftfart. Foto: Cecilie B. Stuedal, Klima- og Miljødepartementet
Like før jul ble Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) enige om å utvide EUs kvotehandel til å omfatteskipsfarten og skjerpe reglene for luftfarten. Dette ble sett på som viktige klimasaker. Begge disse EU-lovene er en del av EUs lovpakke «Fit fot 55» som skal sette EU i stand til å kutte 55 prosent av utslippene i forhold til 1990 innen 2030.
Begge disse er EØS-relevante.
I et møte i Stortingets Europautvalg 2. februar varslet klimaminister Espen Barth Eide at disse to direktivene, på ulik måte, møter trøbbel på Efta-siden i EØS.
Island med veto
Fra 2026 vil altså flyselskapene måtte betale kvoteprisen for alle sine utslipp. Island mener det rammes spesielt hardt av EUs skjerpelse av kvotehandelssystemet for luftfarten. Derfor har Island varslet at det vil legge ned veto mot direktivet i EØS. Dette opplyste Eide i møte med Stortingets Europautvalg ifølge de offentliggjorte referatene.
På dette møtet redegjorde Eide for arbeidet med å innlemme EUs store klimalovpakke «Fit for 55» i EØS-avtalen. På den måten vil denne omfattende pakken bli lov i Norge. Dersom ett av EFTA-landene nedlegger veto mot en EU-lov, vil den ikke bli innlemmet i EØS.
EUs store klimapakke «Fit for 55» er snart ferdig behandlet –les mer her.
Vetoretten er så langt ikke brukt.
Men nå har Island allerede varslet at det vil legge ned veto mot innlemmelsen av luftfarten i EØS, dersom landet ikke oppnår unntak.
Island isolert?
I et brev til EUs ulike organer skriver den islandske regjeringen at landet risikerer å bli isolert om dette gjennomføres. I brevet pekes det på at fly ofte er den eneste tilgjengelige transportform.
Den islandske regjeringen viser til at et fly som starter i Frankfurt og mellomlander på Island, må betale full kvotepris for flyvningen Frankfurt-Reykjavik. Grunnen er at dette er en flyvning innenfor EU/EØS. Derimot vil det ikke være full kvoteplikt fra Reykjavik til New York. Dersom flyet flyr direkte til New York fra Frankfurt, får det ikke full kvoteplikt. Det er dette den islandske regjering mener vil gi flytrafikk til og fra sagaøya en betydelig ulempe. Flyselskap vil ikke legge veien om Island på trans-atlantiske flyvninger. Inntil denne saken er løst, kan man ikke innlemme dette i EØS-avtalen, slår islendingene fast.
Ingen problemer for Norge
«Norge har så langt ikke sett vesentlige utfordringer knyttet til EØS-innlemmelse av EU-regelverket om luftfart,» skriver Klima- og miljødepartementet i en e-post til Energi og Klima.
«Eventuelle forsinkelser som følge av et islandsk veto vil også gå ut over oss,» sa Eide i Europautvalget ifølge referatet.
Skipsfarten en annen historie
Det ble fremholdt som en betydelig klimaseier da Ministerrådet og Europaparlamentet i november i fjor ble enige om å innlemme skipsfarten i ETS. Næringen selv hadde i årevis forsøkt å unngå dette. Europaparlamentet presset på og fikk til slutt gjennomslag.
Kvoteplikten gjelder i første omgang CO₂-utslipp fra skip over 5000 bruttotonn som seiler mellom havner i EU-land.
Det er halv kvoteplikt på utslipp fra seilaser mellom havner i EU-land og havner i tredjeland.
Norge rekker det ikke?
I Europautvalget sa statsråden: «EU innfører kvoteplikt for skipsfart allerede 1. januar 2024. Dette blir krevende for Norge å rekke, og det er ikke sikkert vi rekker å være med fra oppstart.»
Han viste til tre grunner:
EU-regelverket må innlemmes i EØS-avtalen.
Stortinget må samtykke til at det skal innlemmes.
Klimaloven må endres, fordi den i dag kun omfatter stasjonære virksomheter og luftfart.
«Det er uklart når vi får alle disse tre betingelsene på plass. Inntil da vil Norge regnes som et tredjeland når det gjelder kvoteplikt for skipsfart,» sa statsråden.
Frihavn for klimasinker ?
Norge kan derfor bli «en frihavn» for den delen av skipsfarten som vil unngå å betale for sine utslipp.
«Frem til Norge deltar i systemet vil det også være fare for at anløp i Norge benyttes til å omgå kvoteplikten, for eksempel at et skip fra Houston til Göteborg stopper innom Kristiansand,» forklarer departementet.
«Med stopp i Kristiansand blir det halv kvoteplikt på utslippene fra Kristiansand til Göteborg i stedet for halv kvoteplikt på utslippene fra Houston til Göteborg,» konkluderer departementet.
Men dette ønsker åpenbart regjeringen å unngå.
I e-posten til Energi og Klima skriver departementet: «Forvaltningen arbeider nå med å se på muligheter for å innføre kvoteplikt i Norge fra 1. januar 2024 selv om EU-regelverket skulle innlemmes i EØS-avtalen senere enn 1. januar 2024.»
