Utslippsfordelingen

Klimagassutslipp per innbygger.

4,5

tonn

CO₂ pr. innbygger i verden

14,2

tonn

CO₂ pr. innbygger i USA

Les temanotat fra Norsk klimastiftelse: Hvert tonn teller – en oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1).

Måler man et lands totale klimagassutslipp, kommer Kina øverst på listen, og de folkerike landene vil naturlig nok dominere. Måles utslipp per innbygger, kommer de mindre landenes utslipp like godt frem.

Denne artikkelen går først gjennom data for utslipp av CO₂ (karbondioksid) per innbygger i ulike land. Deretter utvides perspektivet til utslipp av alle klimagasser.

CO₂-utslipp per innbygger

Norge slapp i 2020 ut 7,6 tonn CO₂ per innbygger. Det er langt over det globale gjennomsnittet på 4,5 tonn. India, der utslippene har økt betydelig det siste tiåret, slipper fortsatt «bare» ut 1,8 tonn per innbygger.

De norske utslippene av CO₂ per innbygger har ifølge forskerne i Global Carbon Project falt de siste årene, særlig siden 2016. De var på sitt høyeste i 2007 med 9,7 tonn. De norske utslippene av CO₂ totalt sett har imidlertid økt mye fra 1990 til 2020 – les mer om dette i en egen artikkel.

I Norden slapp Sverige med 3,8 tonn CO₂ per innbygger ut mindre enn det globale snittet i 2020. Danmark slapp ut 4,5 tonn per innbygger og Finland 7,1 tonn.

CO2 per innbygger – topp og bunn

Qatar er landet i verden med desidert høyest CO₂-utslipp per innbygger – 37,1 tonn i 2020. Nest øverst kommer Ny-Caledonia med 30,5 tonn per innbygger.

Mange land i Afrika har svært lave utslipp per innbygger. Aller minst CO₂ per innbygger slippes det ut i Den demokratiske republikken Kongo (0,03 tonn), Somalia og Den sentralafrikanske republikk. De 21 landene med lavest utslipp per innbygger ligger i Afrika.

Kinas vekst kommer godt frem også i denne statistikken. Kinas utslipp per innbygger viste en utflating tidlig på 2010-tallet, men har økt de siste årene til et nytt toppnivå med 7,4 tonn i 2020. I et litt lengre perspektiv har økningen vært voldsom – kinesiske utslipp per innbygger var bare 2,1 tonn i 1990.

Utslippene per innbygger i EU falt i 2020 til 5,8 tonn CO₂. Det er store forskjeller mellom EU-land: Luxembourg topper listen med 13,1 tonn, mens Latvia slipper ut minst med 3,6 tonn per innbygger.

Kina slipper ut 66 prosent mer CO₂ per innbygger enn det globale gjennomsnittet. Men både kineserne og europeerne har langt lavere utslipp enn gjennomsnittsamerikaneren, selv om USAs utslipp falt mye i 2020. CO₂-utslippene per innbygger i USA er med 14,2 tonn mer enn dobbelt så høye som i EU og nær dobbelt så høye som i Kina.

Utslipp av alle klimagasser

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO₂-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO₂ er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Du kan lese mer om utslipp av metan, lystgass og f-gasser i artikkelen om globale utslipp.

Utslipp per innbygger av alle klimagasser gir mye av det samme bildet som når en kun ser på CO₂-utslipp per innbygger. Forholdet mellom land blir imidlertid noe justert fordi enkelte land har en større andel «andre» klimagasser i sine utslipp. For eksempel utgjør de andre gassene 30 prosent av Indias utslipp, mot 14 prosent av Japans. Forskjellen reflekterer hvilken betydning utslippskilder for disse gassene har i det enkelte land – for eksempel produksjon av kull, olje og gass (metan), storfehold (metan) og spredning av husdyrgjødsel (lystgass).

Oljeland som Forente Arabiske Emirater (26,9 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger i 2018 og Saudi-Arabia (21 tonn CO₂e) kommer også her høyt på listen, ifølge en rapport fra forskerne Olivier og Peters (2020). USA slapp ut 20,3 tonn CO₂e per innbygger, Russland 16,5 tonn og EU 8,7 tonn. India slapp ut 2,7 tonn per innbygger, mens Zambia kun sto for 1,1 tonn.

Det globale gjennomsnittet var 6,5 tonn CO₂e i 2018.

Norge slapp ut 9,7 tonn klimagasser (CO₂e) per innbygger i 2019, ifølge Eurostat. De norske utslippene per innbygger har falt siden 2010. Norge har redusert utslipp av metan og lystgass siden 1990, mens utslippene av CO₂ og HFK har økt. Les mer om de norske utslippene og sammensetningen av klimagasser i en egen artikkel.

Klimafotavtrykk – for land og personer

Disse utslippsdataene er basert på territorielle utslipp. Dette er den mest brukte måten å sammenligne utslipp på. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Da får en frem et lands klimafotavtrykk, som er et annet begrep for forbruksutslipp.

Også dette kan vises med utslipp per innbygger. Figuren under viser forskjellen på territorielle utslipp og klimafotavtrykk for de tre store utslippslandene og EU. Disse tallene viser kun CO₂, ikke de øvrige klimagassene.

Generelt importerer utviklede land mer utslipp enn de eksporterer, mens det motsatte er tilfelle for utviklingsland.

Forskjellen mellom territorielle utslipp og klimafotavtrykk (CO₂) for store utslippsland til venstre, og mellom territorielle utslipp per innbygger og klimafotavtrykk (CO₂) per innbygger for de samme landene til høyre. (Kilde: UNEP 2020)

Hva med mitt eget klimafotavtrykk?

Mange er interessert i å gå videre fra gjennomsnittstallene og beregne sitt eget klimafotavtrykk. Det finnes flere tjenester og apper som kan hjelpe deg med dette – enten for å beregne avtrykket av all aktivitet, eller deler av den, som reiser.

Her er en liste over noen tilbydere av klimafotavtrykk-verktøy. Listen er ikke komplett, og vi i Klimavakten kan heller ikke gå god for kvaliteten på de ulike tjenestene – men de kan være bra steder å starte.