Måler man et lands totale klimagassutslipp, kommer Kina øverst på listen, og de folkerike landene vil naturlig nok dominere. Måles utslipp per innbygger, kommer de mindre landenes utslipp like godt frem.

Denne artikkelen går først gjennom data for utslipp av CO2 (karbondioksid) per innbygger i ulike land, basert på utslippene i det enkelte landet (territorielle utslipp). Deretter utvides perspektivet til utslipp av alle klimagasser. Til slutt ser vi på klimafotavtrykk for land og personer, der utslipp som flyttes mellom land med eksport og import, også regnes med.

CO₂-utslipp per innbygger

Norge slapp i 2023 ut 7,1 tonn CO2 per innbygger. Det er langt over det globale gjennomsnittet på 4,7 tonn. India, der utslippene har økt betydelig det siste tiåret, slipper fortsatt «bare» ut 2,1 tonn per innbygger (se hovedfigur).

De norske utslippene av CO2 per innbygger har ifølge forskerne i Global Carbon Project falt de siste årene, særlig siden 2019. De var på sitt høyeste i 2007 med 9,7 tonn. De norske utslippene av CO2 totalt sett har imidlertid økt mye fra 1990 til 2023 – les mer om dette i en egen artikkel.

I Norden slapp Sverige med 3,4 tonn CO2 per innbygger ut betydelig mindre enn det globale snittet i 2023. Danmark slapp ut 4,6 tonn per innbygger og Finland 5,7 tonn.

CO₂ per innbygger – topp og bunn

Qatar hadde desidert størst CO2-utslipp per innbygger i 2023 – 42,6 tonn. Nest øverst kommer Brunei med 26 tonn, deretter Bahrain med 24,6 tonn per innbygger.

Mange land i Afrika har svært lave utslipp per innbygger. Aller minst CO2 per innbygger slippes det ut i Somalia (0,03 tonn), Den demokratiske republikken Kongo og Den sentralafrikanske republikk. De 18 landene med lavest utslipp per innbygger ligger i Afrika.

Kinas vekst kommer godt frem også i denne statistikken. Kinas utslipp per innbygger viste en utflating på 2010-tallet, men har økt siden 2017 til et nytt toppnivå med 8,3 tonn i 2023. I et litt lengre perspektiv har økningen vært voldsom – kinesiske utslipp per innbygger var bare 2,2 tonn i 1990.

Utslippene per innbygger i EU falt kraftig til 5,6 tonn CO2 i 2023. Det er lavere enn i pandemiåret 2020. Det er store forskjeller mellom EU-land: Luxembourg topper listen med 10,7 tonn, mens Malta slapp ut minst med 3,4 tonn per innbygger, altså bare litt mindre enn Sverige

Kina slipper ut 3,6 tonn mer CO2 per innbygger enn det globale gjennomsnittet. I 2023 var det bare Luxembourg av EU-landene som hadde høyere utslipp per innbygger enn Kina. Men både kineserne og europeerne har altså langt lavere utslipp enn gjennomsnittsamerikaneren, som slapp ut 14,4 tonn i 2023.

Utslipp av alle klimagasser

Klimagasser og virkning

Utslipp av flere ulike gasser bidrar til global oppvarming. Gassenes klimavirkning sammenlignes ved bruk av en indeks kalt oppvarmingspotensial – klikk for mer.

Indeksen, på engelsk Global Warming Potential (GWP), viser den kombinerte effekten av gassens levetid i atmosfæren og dens evne til å absorbere infrarød stråling. Indeksen brukes til å regne utslipp om til et felles mål – CO₂-ekvivalenter.

Listen nedenfor viser GWP for de viktigste klimagassene slik de ble beregnet i FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Tallene gjelder GWP beregnet over en periode på 100 år. CO₂ er sammenligningsgrunnlaget for de øvrige gassene, og har derfor en GWP på 1.

CH4 (metan): 25. Utslipp av en kilo metan har altså om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

N2O (lystgass): 298

HFK (hydrofluorkarboner): 1300-2500. (Et gjennomsnitt for flere ulike HFK-gasser).

PFK (perfluorkarboner): 7700-7900. (Et gjennomsnitt for flere ulike PFK-gasser)

SF6 (svovelheksafluorid): 22800.

HFK, PFK og SF6 omtales ofte under ett som F-gasser.

Nye forskningsresultater vil etter alt å dømme føre til justering av GWP-verdier etter hvert som kunnskapen utvikler seg.

Kilder:

FNs klimapanel (IPCC): Fourth assessment report, 2007.

UNEP: Emissions Gap Report, 2019.

Utslipp av flere gasser enn CO₂ bidrar til global oppvarming. Dette gjelder metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser (fluorgasser, bl.a. hydrofluorkarboner). Utslipp av disse gassene regnes om til CO₂-ekvivalenter (CO₂e) i statistikken. Gassene har ulik effekt på klimaet, noe som tas hensyn til i omregningen (se faktaboks). Du kan lese mer om utslipp av metan, lystgass og f-gasser i artikkelen om globale utslipp.

Utslipp per innbygger av alle klimagasser gir mye av det samme bildet som når en kun ser på CO2-utslipp per innbygger. Forholdet mellom land blir imidlertid noe justert fordi enkelte land har en større andel «andre» klimagasser i sine utslipp. For eksempel utgjør de andre gassene 30 prosent av Indias utslipp, mot 8 prosent av Japans (tall fra 2020). Forskjellen reflekterer hvilken betydning utslippskilder for disse gassene har i det enkelte land – for eksempel produksjon av kull, olje og gass (metan), storfehold (metan) og spredning av husdyrgjødsel (lystgass).

Oljeland som De forente arabiske emirater (27,2 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger i 2020) og Saudi-Arabia (21,7 tonn CO2e) kommer også her høyt på listen, ifølge en rapport (Olivier 2022). USA slapp ut 17,1 tonn CO2e per innbygger i 2020, Russland 15,2 tonn og EU 7,9 tonn. India slapp ut 2,6 tonn per innbygger, mens Nigeria kun sto for 1,9 tonn i 2020.

Det globale gjennomsnittet var 6,4 tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Norge slapp ut 9,2 tonn klimagasser (CO₂e) per innbygger i 2021, ifølge Eurostat. De norske utslippene per innbygger har falt siden 2010. Norge har redusert utslipp av metan og lystgass siden 1990, mens utslippene av CO₂ og HFK har økt.

  • Les mer om de norske utslippene og sammensetningen av klimagasser i en egen artikkel.

Klimafotavtrykk – for land og personer

Utslippsdataene vi har beskrevet til nå, er basert på territorielle utslipp. Dette er den mest brukte måten å sammenligne utslipp på. Bildet blir modifisert hvis en tar med forbruksutslipp, det vil si utslipp som «flyttes» til andre land med eksport og import. Da får en frem et lands klimafotavtrykk, som er et annet begrep for forbruksutslipp.

Også dette kan vises med utslipp per innbygger. Figuren under viser forskjellen på territorielle utslipp og klimafotavtrykk for de tre store utslippslandene og EU frem til 2022. Disse tallene viser kun CO2, ikke de øvrige klimagassene.

Territorielle utslipp og klimafotavtrykk i tonn CO₂ per innbygger for de tre store utslippslandene og EU. (Kilde: Global Carbon Project)

De superrikes gigantiske klimafotavtrykk

Økonomiske ulikheter innad i land viser seg også i en enorm forskjell i klimafotavtrykk. På globalt nivå: Den ene prosenten av husholdninger som slipper ut mest, slipper ut 87 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger. De 50 prosent som slipper ut minst, nøyer seg med 1,6 tonn CO₂e per innbygger, ifølge Emissions Gap-rapporten for 2023.

De 10 prosentene av husholdningene som slipper ut mest, står for 45-49 prosent av globale utslipp. De nederste 50 prosent står for 7-13 prosent.

Hva med mitt eget klimafotavtrykk?

Mange er interessert i å gå videre fra gjennomsnittstallene og beregne sitt eget klimafotavtrykk. Det finnes flere tjenester og apper som kan hjelpe deg med dette – enten for å beregne avtrykket av all aktivitet, eller deler av den, som reiser.

Her er en liste over noen tilbydere av klimafotavtrykk-verktøy. Listen er ikke komplett, og vi i Klimavakten kan heller ikke gå god for kvaliteten på de ulike tjenestene – men de kan være bra steder å starte.