Slik kan atomkraftverk lage bomber

Kjernekraftverk er viktige kilder til utslippsfri kraft i mange land, men noen land bruker dem også til mer lyssky formål. Professor Dieter Röhrich forklarer.

Kjernekraftverk i Bushehr i Sør-Iran, arkivfoto fra 2010. Iran har hatt kjernekraft siden den første forskningsreaktoren ble ferdigstilt med amerikansk hjelp i 1967. Men de siste årene har Iran også drevet et kontroveriselt kjernevåpenprogram, i strid med internasjonale avtaler. Foto: Majid Asgaripour/Mehr News Agency/AP/NTB

Debatten om kjernekraft er blusset opp igjen: Kjernekraft produserer i likhet med sol-, vind- og vannkraft ingen klimagassutslipp direkte, og et land som Sverige satser igjen på kjernekraft som en del av energiomstillingen. Mange ivrer for at også Norge skal byggesmå, modulære reaktorer. Disse er mer fleksible og kan potensielt bygges raskere og billigere enn tradisjonelle kjernekraftverk.

Men et ofte brukt argument mot kjernekraft, er at det kan bidra til spredning av atomvåpen. Derfor er man også ofte skeptisk når nye land plutselig vil bygge atomkraftverk for å øke egen energisikkerhet. Ikke-spredningsavtalen skal sikre at atomvåpen ikke spres til flere land i verden. Men selv med nøye overvåkning er vi alle avhengige av godvilje fra landene som har atomkraft, forklarer Dieter Röhrich, som er professor i fysikk ved Universitetet i Bergen.

<2°C: – Aller først: Må du ha en spesiell type reaktor for å lage atomvåpen? Eller funker alt som spalter atomkjerner?

Dieter Röhrich: – Alle land som har kjernekraft, kan i prinsippet lage et enkelt kjernevåpen. Da snakker vi ikke om megatonn-bomber som stormaktene har i sine arsenaler, men 100 kilotonn er innenfor rekkevidde. Altså en bombe som er ti ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben.

– Men til og med små, modulære reaktorer? I den grad det er en problemstilling, er de store nok til at du kan få tilstrekkelig materiale?

– Ja, i prinsippet er det likt. Dagens kjernereaktorer bruker uran som brensel, og da får man dannet plutonium underveis, som kan brukes til kjernevåpen. Nord-Korea har jo for eksempel bare en bitteliten forskningsreaktor. Tilsvarende de vi hadde i Norge, på Kjeller og i Halden. Og de produserer hele tiden plutonium, de kan ha nok til 20-30 kjernevåpen.

Tar ut brenselstaven for tidlig

– Så hvordan gjør du det? Altså lager en atombombe med en atomreaktor?

– Du tar ut brenselstavene litt for tidlig. Da får du nemlig plutonium av våpenkvalitet. Venter du for lenge, blir det mer av andre plutonium-isotoper som ikke er egnet til atomvåpen.

– Hvor lang tid tar det?

– Omtrent et halvt år. Da er konsentrasjonen av våpenkvalitet-plutonium best. Normalt har du brenselstavene inne i to år. Det er derfor Det internasjonale atomenergibyrået – IAEA – har kamera i alle reaktorene i Iran. Og følger nøye med: Hvis noen tar ut brenselstavene for tidlig, da vet du at de holder på med noe muffens.

Går bra hvis staten er til å stole på

– Så hvordan unngår du det?

– Vi er avhengig av god vilje og gode, internasjonale avtaler. Og overvåkning.

– Kan det være trygt at et land som ikke allerede har kjernevåpen, får seg kjernekraft?

– Vel, de fleste som driver med kjernekraft i dag, er statlige organisasjoner. Så som hovedregel: Hvis staten er til å stole på, og følger regler og avtaler, kan det gå bra. Men tenk på Iran, tenk på Nord-Korea: Hvis et land først bestemmer seg for å lage kjernevåpen, er det vanskelig å stanse dem.

Hva skjer i reaktoren?

Kjernekraftverk bruker fisjon – altså spalting av atomer – til å produsere energi. Så hvordan kan uranet i brenselet bli til et tyngre grunnstoff?

I kjernereaksjonen er det uran-235 som brukes som brensel. Når det blir truffet av nøytroner, spaltes det. Men det finnes også en annen isotop i brenselet, uran-238. Det absorberer heller nøytronet. Da blir det til det tyngre uran-239, som ikke er stabilt. Etter kort tid henfaller det, som vi sier: Nøytronet omdannes til et proton og sender ut et elektron og et antinøytrino.

Siden det er antall protoner i kjernen som bestemmer hva slags grunnstoff det er, har uran-239 da blitt til neptunium-239. Det er også ustabilt, og henfaller snart til plutonium-239.

Men plutonium-239 kan også absorbere nøytroner, uten at det henfaller. Dermed blir det etter at det er gått en stund til plutonium-240 og plutonium-241. Som er dårligere til å lage våpen av. Og selv om man i teorien kan anrike plutonium også, er det enklere å bare tukle med brenselstavene.

Slik kan atomkraftverk lage bomber

Tar ut brenselstaven for tidlig

Går bra hvis staten er til å stole på

– Ideologisk angrep på en regelstyrt verden

Grønn omstilling er mer enn klimapolitikk

– USA oppfatter energiomstillingen som en trussel

Grønn omstilling kan gi Forsvaret fordeler i en krise