Et nytt globalt kvotesystem skal avløse det gamle, kritiserte FN-systemet. Hvordan skal det nye systemet fungere, og vil det lykkes bedre med å kutte utslipp?

Uroen i energimarkedene tyder på at det ikke blir noen ryddig og oversiktlig overgang til et samfunn uten klimagassutslipp. Politikken må søke å dempe ustabiliteten som oppstår. Både næringsliv og folk flest fortjener «forutsigbare og stabile rammebetingelser».

Men utslippene vil gå enda mer opp før verdens største utslippsland klarer å snu skuten, tror sjefsanalytiker Yan Qin i Refinitiv.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Selskapene i EUs kvotemarked skal sørge for betydelig større utslippskutt, og skipsfart skal fases inn. Veitransport og byggsektoren får et eget, separat kvotesystem.

EU-kommisjonen forbereder en bred offensiv med endring av store deler av unionens klima- og energilover. Forslagene legges frem 14. juli.

Karbontoll er en god idé, men det er noen djevler i detaljene. Å påvirke utformingen av EUs karbontoll-regime blir svært viktig for Norges neste regjering.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

• Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
• Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
• Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?

Podkast: Karbonanalytiker Ingvild Sørhus om kvotepris, innfasing av maritim sektor og hvordan nye klimamål vil påvirke kvoteprisen.

CO₂-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.

Kinesiske myndigheter har lagt frem retningslinjer for det som vil bli verdens største kvotemarked. Først ut er kraftsektoren.

EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.

Stadig flere bedrifter ønsker å bli klimanøytrale. Men veien dit går ikke via klimakvoter. ZERO ønsker å invitere norske myndigheter, bedrifter og finansaktører til å utvikle et bedre alternativ.

Hva er en klimaklubb, hva har det med karbontoll å gjøre, og hvordan kan det redde verden? NUPI-forsker Indra Øverland har svar.

Forslaget om en karbontoll i EU har allerede en lang historie, møter tross ny aktualitet fortsatt motstand, og må ses i sammenheng med den samlede klima- og kvotepolitikken.

EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.

En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.