Hvor godt fungerer Paris-avtalen? Hvordan måle resultatene av det internasjonale klimasamarbeidet? Ny rapport fra FNs klimapanel oppdaterer kunnskapsbildet, skriver Jørgen Wettestad, medforfatter av rapporten.

Etter Glasgow: Se opp for dårlige kvoter og lettvinte veier til netto null. Hva slags lederskap har Jonas Gahr Støre vist på klimafeltet de første ukene som statsmininister, og hva nå med karbonfangst på Klemetsrud?

Et nytt globalt kvotesystem skal avløse det gamle, kritiserte FN-systemet. Hvordan skal det nye systemet fungere, og vil det lykkes bedre med å kutte utslipp?

Uroen i energimarkedene tyder på at det ikke blir noen ryddig og oversiktlig overgang til et samfunn uten klimagassutslipp. Politikken må søke å dempe ustabiliteten som oppstår. Både næringsliv og folk flest fortjener «forutsigbare og stabile rammebetingelser».

Men utslippene vil gå enda mer opp før verdens største utslippsland klarer å snu skuten, tror sjefsanalytiker Yan Qin i Refinitiv.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

Selskapene i EUs kvotemarked skal sørge for betydelig større utslippskutt, og skipsfart skal fases inn. Veitransport og byggsektoren får et eget, separat kvotesystem.

EU-kommisjonen forbereder en bred offensiv med endring av store deler av unionens klima- og energilover. Forslagene legges frem 14. juli.

Karbontoll er en god idé, men det er noen djevler i detaljene. Å påvirke utformingen av EUs karbontoll-regime blir svært viktig for Norges neste regjering.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

• Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
• Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
• Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?

Podkast: Karbonanalytiker Ingvild Sørhus om kvotepris, innfasing av maritim sektor og hvordan nye klimamål vil påvirke kvoteprisen.

CO₂-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.

Kinesiske myndigheter har lagt frem retningslinjer for det som vil bli verdens største kvotemarked. Først ut er kraftsektoren.

EU har startet flere parallelle prosesser for å få skipsfarten til å kjøpe kvoter for utslippene sine. Men hvordan markedet skal fungere og konsekvensene av det, er usikkert. Fra næringen mottar EU kritikk og advarsler.

Stadig flere bedrifter ønsker å bli klimanøytrale. Men veien dit går ikke via klimakvoter. ZERO ønsker å invitere norske myndigheter, bedrifter og finansaktører til å utvikle et bedre alternativ.

Hva er en klimaklubb, hva har det med karbontoll å gjøre, og hvordan kan det redde verden? NUPI-forsker Indra Øverland har svar.

Forslaget om en karbontoll i EU har allerede en lang historie, møter tross ny aktualitet fortsatt motstand, og må ses i sammenheng med den samlede klima- og kvotepolitikken.

EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.

En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.

Vi må sikre at det grønne skiftet etter koronakrisen skjer til en lavest mulig kostnad, sier Julie Wedege i Statkraft. Større arbeidsledighet og nedgangstider kan øke motstanden mot dyre klimatiltak og gi mer polarisering.

Politiske tiltak bestemmer hvilken vei det går med utslippskuttene i EU etter koronakrisen. CO₂-prisen og finansiering av fornybar energi er de viktigste faktorene, ifølge analyse.

Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO₂-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.

Den norske stat har siden 2007 brukt 2,9 milliarder kroner på klimakvoter – som tilsvarer 76 millioner tonn CO₂. Et strengt utvalg av prosjekter og gjennomgang av selskapene som står bak dem, skal sikre reelle utslippskutt.

I år starter endelig den reelle og landsomfattende klimakvotehandelen i Kina, etter noen år med «prøving og feiling». Sammen med endringer i EU, gir det grunn til optimisme.

Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO₂-prisen kan holde seg høy lenge.

Det burde være unødvendig å slå fast, men i lys av vindkraftdebatten er det likevel påkrevet: To pluss to er fire. Fornybar energi kutter klimagassutslipp.

På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.

En ny artikkel publisert i Climate Policy viser at visjonen om et globalt klimakvotemarked må erstattes av langt mer realistiske forventninger. I beste fall kan vi håpe på forsiktig markedsintegrasjon og regionale koblinger mellom ulike varianter av kvotemarkeder.

Både Equinors toppsjef Eldar Sætre, statsminister Erna Solberg, IEA-sjef Fatih Birol og FNs klimasjef Patricia Espinosa snakket varmt om betydningen av CO₂-prising som verktøy i klimakampen under Equinors høstkonferanse i Oslo. Stortinget kan ta dem på ordet – og øke CO₂-kostnadene for norsk oljesektor så det monner.

Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO₂-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.

I jakten på å kutte egne klimagassutslipp kan kvotekjøp fremstå som et godt alternativ for selskaper og enkeltpersoner som vil “nulle ut” for eksempel flyreiser. Dette er et krevende terreng. Noen kvoter gir reelle kutt, andre gjør det ikke.

Norges innspill til EUs langsiktige lavutslippsstrategi etterlater ingen tvil om hva regjeringen mener er den viktigste norske interessen: Å selge gass.

Staten tjener fett på høy CO₂-pris: Salg av CO₂-kvoter vil gi den norske staten ekstrainntekter på rundt ti milliarder kroner neste år. Hadde Norge vært EU-medlem, måtte mesteparten av pengene vært brukt på klimatiltak.

Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.

Ifølge Equinors Energy Perspectives ser det svart ut for togradersmålet. Et opplagt spørsmål følger: Hva kan selskapet gjøre for å øke sjansen for at vi likevel lykkes med å nå det?

Det blir dyrare å forureine. Prisen på utsleppskvotar i Europa kjem til å auke mykje i åra framover, meiner Mark Lewis – analytikar i tankesmia Carbon Tracker Initiative i London.

Europas energiomstilling har gigantiske dimensjoner, men hvordan passer hydrogen på gass med CCS inn i et energisystem som blir mer fornybart, mer digitalt – og mer desentralt – for hver måned som går?

Karbonprisen i Europa vil stige til 25-30 euro per tonn innan tre år, konkluderer ny rapport. Les også: Ny dansk klimaplan skal gi meir havvind og billegare strøm. Elbussar sparar Kina for mykje olje.

EUs kvotemarked, som Norge deltar i, ble reformert i fjor høst. Og plutselig ser det ut til å virke, prisene har i alle fall steget kraftig det siste året. Det kan få konsekvenser vi alle vil merke, og da er det greit å vite hva vi egentlig snakker om. Professor Michael Hoel forklarer.

Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.

Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.

Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.

Kina har nylig satt i sving verdens største system for handel med utslippskvoter, og flere land og regioner satser på slike systemer. Men kan utslippskvoter redde klimaet?

Halvparten av nordmenns klimafotavtrykk fra reising skyldes fly. Lange turer bidrar til mange kilometer. I tillegg er flytrafikkens klimapåvirkning høy, målt per kilometer reising.

Europaparlamentet og Rådet har no blitt einige om fordelinga av utsleppskutt i transport, bygg, avfall og landbruk. Les også: Kina lettar på sløret om verdas største kvotesystem og Donald Trump får ikkje røre elbil-rabatten.

I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.

Europaparlamentet og medlemslandene i EU har de siste ukene tatt viktige steg på veien mot å vedta et nytt regelverk for energimarkedet etter 2020. Parlamentet stemte nylig for å øke fornybarmålet til 35 prosent i 2030 og energieffektiviseringsmålet til 40 prosent. Hva betyr disse målene og alle lovparagrafene som følger med dem for klima, forsyningssikkerhet og grønn vekst i Norge?

Reformen av EUs kvotesystem endte med et kompromiss som vil gi en betydelig innstramming av systemet i løpet av de neste årene. Sverige og “norske” Point Carbon skal litt av æren for at det ble slik.

Jo mer karbon vi slipper ut, dess varmere blir det. 1,5 grader varmere kan vi takle, mer enn 2 grader blir vanskeligere. Forskere har beregnet hvor mye karbon vi kan slippe ut før vi kommer over disse grensene. Glen Peters, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, forklarer.

Frankrikes president Emmanuel Macron vil ha en “meningsfull” CO₂-pris rundt 25-30 euro pr. tonn. Får han med seg Angela Merkel på dette kan virkningene bli store. Ellers om orkanofre og at CO₂-utslippene i verden har flatet ut.