EU-landene og Europaparlamentet er enige om å binde seg til å øke andelen fornybar energi til 42,5 prosent i 2030. De er også enige om å gjøre prosedyrer for utbygging av fornybar energi lettere og raskere.

Grønne subsidier, gjennomføring av 2030-politikken og klimamål for 2040. Det grønne skiftets kalender er tettpakket i 2023 også. Og vi glemmer ikke Ukraina.

Strengere krav til utslipp fra bygg, energieffektivisering og krav om å øke andelen fornybar energi, er blant de klimasakene som Sverige satser på å løse i EU det neste halvåret.

Lettere på foten enn noen hadde trodd – EU nærmer seg mål for 2030-klimapakken. Les også om karbontoll, prisbrems og bekymring for norske gassrørledninger.

Nye klimamål: Norge har presentert nye og skjerpede løfter om klimakutt. Forsterket samarbeid med EU vil gjøre en ytterst krevende jobb vesentlig enklere.

Etter en pandemiknekk og tilbakeslag er CO₂-utslippene på vei ned igjen i EU, men ikke bare fordi folk er flinke til å spare.

Krav om økt karbonopptak i skog og forslag om økt fornybarandel gjør at EU ligger an til å overoppfylle målene om 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030 i forhold til 1990-nivå, slik det er slått fast i EUs klimalov. Den ukjente faktoren er blant annet hvor mye kull som må brukes for å erstatte russisk gass.

Klimagassutslippene økte med 5 prosent i EU i 2021. En negativ utvikling i opptak av CO₂ i skog og landarealer bekymrer.

EU kommer neppe til å bli ferdige med den store klimapakken «Fit for 55» i høst. Dermed blir det Sverige som skal få på plass den omfattende pakken med klimalover. Svenskene overtar EU-formannskapet fra nyttår.

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Veitransporten i EU må skifte gir om klimamålene i EU skal nås. Det slår EUs miljøbyrå (EEA) fast i en ny dramatisk rapport.

Gassforbruket i EU vil etter 2027 synke mer enn bortfallet av russisk gass, ifølge EU-kommisjonens beregninger.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

For å motvirke karbonlekkasje vurderer EU å innføre en form for karbontoll («karbongrensejustering»). Det kan ha noen gunstige effekter på globale utslipp, men forslaget vil møte en del juridiske og praktiske problemer, skriver Knut Einar Rosendahl.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

EU-kommisjonen vil gi fordeler i gassrørnettet i Europa til fornybar og lavkarbon gass, men kan ikke svare på hvor raskt naturgassen skal fases ut.

Utslippstall for EU i 2021 ute allerede nå – og flere nye datakilder er tilgjengelig. Les også om grønn tysk superminister, Fit for 55-pakken del 2 og de viktigste EU-nyhetene for Norge.