Forslaget til nytt klimamål for EU inkluderer opptak av CO2 i skog og arealbruk. Trolig gjør det 2030-målet lettere å nå – og dermed lettere å få motvillige medlemsland og industri med på. Flere forskere og organisasjoner er kritiske.
EU-kommisjonen vil øke kuttmålet fra 40 prosent til minst 55 prosent i 2030. Det er godt nytt for Norge, og vi hilser det velkommen.
EUs grønne giv – Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.
I 2022 vil Europas produksjon av heilelektriske bilar vere fire gongar større enn i 2019, konkluderer tysk studie. Les også: EU vil stille strengare utsleppskrav til bilindustrien og slik ser elbilstatistikken ut per august.
EU-toppene har vedtatt milliard-dryss til grønn omstilling – nå begynner den vanskelige gjennomføringen. Les også om: Karbontoll-tull og polsk kull-exit.
Med EUs grønne giv følger en fundamental omlegging av økonomien hos våre nærmeste naboer og handelspartnere. Det de nå gjør, vil avgjøre hva slags marked norsk eksportrettet næringsliv vil møte.
Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.
EUs grønne giv blir noe forsinket, men koronakrisen kan også lære samfunnet mye om hvordan klimakrisen kan løses. Fem EU-eksperter vurderer følgene av koronakrisen for EU og klimapolitikken.
«Ambisiøst grunnlag»: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.
EU går for netto null i 2050, men Polen står (foreløpig) utenfor avtalen. Les ellers om sterk vekst for solenergi i EU i 2019 og om Exxon som er frikjent for investorsvindel.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
Kan Norge bli idømt sanksjoner om vi ikke oppfyller EUs krav om klimakutt? Neppe. Årsaken er at Norge ikke er juridisk forpliktet til å følge EFTA-domstolens avgjørelser.
Se opptak av Klimastiftelsens #Klimafrokost og last ned presentasjoner: Hva skal til for å nå 2030-målene?
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
Idet Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, forhandler EU-landene om neste steg: Hvordan skal de nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050?
WWF-rapporten «EU klima og energi: Hvordan oppfattes Norge i Brussel?» gir et innblikk hvordan norske myndigheter oppfattes av beslutningstakere i EUs politiske system i Brussel. Se opptak fra rapportlansering 14. mai med politisk debatt.
EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget.
Ny rapport om Europas energiomstilling frem mot 2030. Debatt med deltakere fra bl.a. EU-kommisjonen, vind- og solbransjen, gass, transport og industri.
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
