Høyere klimaambisjoner i EU – hva vil det bety for Norge?
Europaparlamentet vil trappe opp ambisjonene om kutt i EUs klimagassutslipp fra 40 til 55 prosent innen 2030. Hva vil det bety for Norge?
#Klimafrokost: Hva skjer med klimapolitikken og energiomstillingen i EU?
IPCCs rapport om 1,5 graders oppvarming viser tydelig at tempoet i energiomstillingen må øke fort og mye om målene i Paris‐avtalen skal nås. Se opptak av #Klimafrokost om status for EUs rolle i omstillingen til lavkarbonsamfunnet.
Soyaboom truer klima og miljø
Den enorme veksten i Brasils soyaproduksjon betyr store klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Les også om Frankrikes avgåtte klimaminister Nicolas Hulot og om enda en studie som viser at klimaomstillingen går for sakte.
EU parat til å skjerpe klimamålet for 2030
To og eit halvt år etter at Paris-avtalen vart ferdigforhandla, viser EU vilje til å heve eigne utsleppsforpliktingar. Les også: Tørke skapar store vassproblem for Indias befolkning. I USA går oljeselskap og konservative politikarar saman om ein ny karbonskatt-kampanje.
Sol mot nye høyder tross subsidiekutt
Forskere er skremt; deler av Antarktis nær kollaps. Les også om solbransjen mot nytt rekordår, at EU kvesser fornybarmålet, om økte utslipp i 2017 og at oljeselskapene ikke frykter plastforbudene.
EU og Polen i klimapolitikken: Hvem bestemmer over hvem og hva er konsekvensene for Norge?
Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Samarbeid med EU gjør det mer sannsynlig at vi når ambisiøse klimamål
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Vi kan ikke for alltid betale oss vekk fra klimaansvaret
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
EUs tiltak for en bærekraftig finanssektor
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
Rakner enigheten om klimasamarbeid med EU?
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Hvorfor markedet er bra – og ACERs rolle
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
ACER: En kraftfull debatt
SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.
Norsk klimapolitikk – i Oslo og i Brussel
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.
EU endrar norsk klimapolitikk
Europaparlamentet og Rådet har no blitt einige om fordelinga av utsleppskutt i transport, bygg, avfall og landbruk. Les også: Kina lettar på sløret om verdas største kvotesystem og Donald Trump får ikkje røre elbil-rabatten.
Nye rammer for det europeiske energimarkedet tar form
Europaparlamentet og medlemslandene i EU har de siste ukene tatt viktige steg på veien mot å vedta et nytt regelverk for energimarkedet etter 2020. Parlamentet stemte nylig for å øke fornybarmålet til 35 prosent i 2030 og energieffektiviseringsmålet til 40 prosent. Hva betyr disse målene og alle lovparagrafene som følger med dem for klima, forsyningssikkerhet og grønn vekst i Norge?
EU med strengere mål for energieffektivitet og andel fornybar energi
Nytt EU-vedtak kan minske behovet for gass. Les også om Moody’s krav om å identifisere klimarisiko og at flere land krysser grensen for 1 gigawatt installert sol per år.
Made in Norden: Vårt bidrag til reform av EUs kvotesystem
Reformen av EUs kvotesystem endte med et kompromiss som vil gi en betydelig innstramming av systemet i løpet av de neste årene. Sverige og «norske» Point Carbon skal litt av æren for at det ble slik.
Verdas auge er retta mot Oslo tingrett
Når klimarettssaka startar tysdag i Oslo tingrett, vil internasjonal presse sitte ringside. Les også: Semje i EU om å stramme til kvotemarknaden og europeiske kraftselskap vil ha meir ambisiøse fornybarmål.
Ekspertintervjuet: Fornybart og karbonfangst kan gi ren strøm
Utslippsfri kraftproduksjon er avgjørende for det grønne skiftet, forteller Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF.
Ekspertintervjuet: Dette bør du vite om klimatrusselen
Kloden blir varmere, følgene er alvorlige, økt CO2 i atmosfæren er årsaken, vi kan bremse utviklingen hvis vi handler. Kunnskapen vår om klimaet øker for hver dag. Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. Vi har spurt ham hva den siste forskningen forteller oss.
