To og eit halvt år etter at Paris-avtalen vart ferdigforhandla, viser EU vilje til å heve eigne utsleppsforpliktingar. Les også: Tørke skapar store vassproblem for Indias befolkning. I USA går oljeselskap og konservative politikarar saman om ein ny karbonskatt-kampanje.
Forskere er skremt; deler av Antarktis nær kollaps. Les også om solbransjen mot nytt rekordår, at EU kvesser fornybarmålet, om økte utslipp i 2017 og at oljeselskapene ikke frykter plastforbudene.
Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Norge har aldri hatt så offensive mål innen kutt av klimagassutslipp som det klimameldingen legger opp til. Vi har heller aldri hatt så gode forutsetninger for å oppfylle de målene som vi har satt oss. En viktig grunn er samarbeidet med EU.
Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.
Kan etikk + butikk gi ny økonomisk vekst i Europa? EU-kommisjonen ser muligheter for vekst i infrastruktur og grønn omstilling. Men private penger må i større grad spille på lag med samfunnsmål.
Solberg-regjeringens forslag om et bredere klimasamarbeid med EU utenfor EØS-avtalen så for tre år siden ut til å ha løst en gordisk knute i norsk klimapolitikk. Men nå kan den brede enigheten i Stortinget om klimasamarbeid med EU rakne.
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.
Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.
Europaparlamentet og Rådet har no blitt einige om fordelinga av utsleppskutt i transport, bygg, avfall og landbruk. Les også: Kina lettar på sløret om verdas største kvotesystem og Donald Trump får ikkje røre elbil-rabatten.
Europaparlamentet og medlemslandene i EU har de siste ukene tatt viktige steg på veien mot å vedta et nytt regelverk for energimarkedet etter 2020. Parlamentet stemte nylig for å øke fornybarmålet til 35 prosent i 2030 og energieffektiviseringsmålet til 40 prosent. Hva betyr disse målene og alle lovparagrafene som følger med dem for klima, forsyningssikkerhet og grønn vekst i Norge?
Nytt EU-vedtak kan minske behovet for gass. Les også om Moody’s krav om å identifisere klimarisiko og at flere land krysser grensen for 1 gigawatt installert sol per år.
Reformen av EUs kvotesystem endte med et kompromiss som vil gi en betydelig innstramming av systemet i løpet av de neste årene. Sverige og «norske» Point Carbon skal litt av æren for at det ble slik.
Når klimarettssaka startar tysdag i Oslo tingrett, vil internasjonal presse sitte ringside. Les også: Semje i EU om å stramme til kvotemarknaden og europeiske kraftselskap vil ha meir ambisiøse fornybarmål.
Utslippsfri kraftproduksjon er avgjørende for det grønne skiftet, forteller Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF.
Kloden blir varmere, følgene er alvorlige, økt CO2 i atmosfæren er årsaken, vi kan bremse utviklingen hvis vi handler. Kunnskapen vår om klimaet øker for hver dag. Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. Vi har spurt ham hva den siste forskningen forteller oss.
Spørsmålet om hvor sterkt Norge skal knytte seg til EU i klimapolitikken preget valgkampen og vil være sentralt fremover. Vil tettere samarbeid med EU hemme eller fremme Norges ferd mot lavutslippssamfunnet?
Norges unike tilgang på fornybar energi, kombinert med ny teknologi og høykompetent arbeidskraft kan gjøre oss til verdens første fullelektrifiserte samfunn. Det er essensen i fornybarnæringens veikart mot 2050, som ble overlevert til klimaministeren denne uken.
Det er på tide at norske politikere rister av seg ideen om at EU vil tillate en bilateral avtale med Norge som bare omfatter klimagassutslipp. Vi må ta om bord hele klima- og energipakken EU byr på, og det så fort som mulig.
