Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Faren for tilbakeslag mot klimapolitikken i et europavalgår
• Lovvedtak i kø – innspurt for den grønne given
• EU-landene ligger etter 2030-målet
• EU og Norge: Stor aktivitet

– Slik kan grønt tilbakeslag unngås

Nyheten: Det grønne skiftet går inn i en fase der husholdninger og godt organiserte bransjer berøres mer direkte enn tidligere. Europeiske politikere må erkjenne faren for tilbakeslag i klimapolitikken og treffe effektive mottiltak, ifølge et tankesmie-notat.

Bakgrunn: Helt siden de gule vestene satte Frankrike på hodet med protester mot CO₂-avgift, har frykten for et tilbakeslag mot det grønne skiftet lurt i bakgrunnen når EU og medlemslandene har innført ny klimapolitikk.

Faren er reell, og tilbakeslaget – eller «greenlash» – i politikk og samfunn kan komme på alle nivåer, fra det lokale via det nasjonale til EU, skriver forsker Elisabetta Cornago i et notat fra tankesmien Centre for European Reform. Et EU-eksempel er den konservative partigruppens forsøk i år på å stoppe loven om restaurering av natur i Europaparlamentet. På nasjonalt nivå var valgseieren til høyreradikale Geert Wilders i Nederland i november et varselskudd.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Lover og tiltak som påvirker levekostnader direkte, kan utløse tilbakeslag. Eksempler er prising av utslipp gjennom CO₂-skatter og kvotepriser, som slår ut på priser på drivstoff og oppvarming. Hensikten er å skape insentiver til å velge klimavennlige løsninger, men overgangen kan slå uheldig ut for husholdninger med lav inntekt. «Slik politikk kan oppfattes som urettferdig hvis de ikke følges av tiltak som hjelper fattigere husholdninger med å gjøre grønne valg,» skriver Cornago.

Forbud mot karbonintensive teknologier kan også utløse tilbakeslag, som da den tyske regjeringen ville forby nye anlegg for olje- og gassfyring i boliger fra 2024.

Cornago peker også på politikk som direkte berører godt organiserte interessegrupper, som bønder.

Mottrekkene: For å forhindre eller i det minste håndtere tilbakeslag, er det avgjørende å støtte husholdninger og virksomheter som ikke har råd til å investere i avkarboniserte teknologiske løsninger, skriver Cornago. Inntektsstøtte bør rettes inn mot de som trenger det aller mest, mens investeringsstøtte til for eksempel energieffektivisering og oppvarming bør være målrettet og behovdsprøvd mot inntekt, mener hun.

Hvis karbonprising innføres, kan husholdningene mer enn kompenseres for de negative virkningene: Inntektene ordningen gir staten, kan betales ut igjen til befolkningen. De som forurenser minst, kommer best ut av det.

Det er også viktig at politikere kommuniserer fordelene ved klimahandling bedre – både for økonomien og på andre områder. «Politikere bør ikke skjule klimapolitikkens kostnader, men de bør også vise frem de mange direkte og indirekte fordelene, som dreier seg om mer enn utslippskutt,» skriver Cornago. Og politikere må være ærlige om kostnadene ved ikke å gjøre noe mot klimaendringene.

Europavalget – klima fortsatt viktig sak: Handling mot klimaendringer kommer på tredjeplass blant saker velgerne mener er viktige foran valget til Europaparlamentet. Det viser en meningsmåling utført i alle medlemslandene for parlamentet i september og oktober. Kamp mot fattigdom og sosial ekskludering og folkehelse var sakene velgerne prioriterte høyere. Klimaspørsmål har falt to prosentpoeng fra 31 til 29 prosent siden forrige måling i mars.

Klimaskeptisk høyreside frem? Flere målinger og prognoser for Europa-valget viser samme tendens: De nasjonalkonservative (ECR) og høyreradikale (ID) partigrupperingene ligger an til å gjøre et veldig godt valg og få rundt 25 prosent av mandatene i Europaparlamentet, ifølge en analyse fra Politico. Konservative EPP ser igjen ut til å bli største parti. Den grønne partigruppen ser ut til å miste mange mandater – fra dagens 72 til 47.

Høyresiden kan gjøre et historisk sterkt valg, men den uformelle, pro-europeiske «sentrumskoalisjonen» av EPP, sosialister/sosialdemokrater (S&D) og liberale (Renew) ligger likevel an til å beholde et klart flertall (tekst på engelsk), konkluderer bloggen Der europäische Föderalist, som følger Europaparlamentet tett. Hvis parlamentet går til høyre etter valget, avhenger det dermed mindre av partiene på høyrefløy og mer av om de øvrige partiene åpner opp for samarbeid til høyre.

Hva skjer videre? Se nyttig veikart frem mot Europa-valget og etterpå.

6. februar skal EU-kommisjonen legge frem sitt forslag til klimamål for EU i 2040. Signalene fra EU-kommisjonen er at den vil gå inn for at utslippene skal kuttes med 90 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Det vil måtte bety mer inngripende klimapolitikk når hele sektorer skal gjøres så godt som utslippsfrie på 16 år.

Valginnspurt for EUs grønne giv

Nyheten: EU-institusjonene har de siste ukene blitt enige i flere saker under den grønne given. Det haster å komme i mål for at Europaparlamentet skal rekke å gjøre vedtak før valget i juni.

Bakgrunn: EU-kommisjonens prioritering av det grønne skiftet har ført med seg en rekke initiativer til ny lovgivning. Ifølge det påtroppende belgiske formannskapet må gjenstående saker avklares innen slutten av februar for at parlamentet skal kunne vedta dem før sitt siste plenumsmøte i slutten av april. Valget til Europaparlament avholdes 6.-9. juni.

Her er saker som medlemslandene (Ministerrådet) og parlamentet har forhandlet seg frem til enighet om i det siste:

Strømmarkedsreformen: EU gir medlemslandene mulighet til støtteordninger for å bygge ut fornybar kraft, herunder også atomkraft. Målet er å øke andelen fornybar kraft i EU for å sikre billigere strøm til forbrukerne.

Aktsomhetsdirektivet: Nye EU-regler krever klimakutt fra store selskaper.

Industriutslipp: EU utvider forurensningsreglene – kuer, olje og gass slipper unna.

Bygningsenergi: Enighet i EU om omstridt direktiv for energi i bygg – vil fase ut gassfyrte kjeler til oppvarming av hus innen 2040.

Rett til reparasjon: Alt fra vaskemaskiner til tekstiler skal nå få lengre levetid og være lettere å reparere og resirkulere.

Restaurering av natur: Minst 20 prosent av natur som er ødelagt, skal restaureres innen 2030.

Parlamentet og medlemslandene er også enige om nye utslippskrav til kjøretøy (Euro 7), og om krav til produkter som brukes i byggebransjen.

En av sakene som gjenstår, er en forordning om avfall fra emballasje. Her har medlemslandene blitt enige om sin posisjon før de gjenstående forhandlingene med parlamentet.

EU-landene ikke på skjema til 2030

Nyheten: EU ligger an til bare å nå 51 prosents utslippskutt i 2030, viser en analyse fra EU-kommisjonen. Tempoet må opp for å nå målet om 55 prosents kutt i 2030, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Bakgrunn: Kommisjonen har gått gjennom medlemslandenes utkast til nasjonale energi- og klimaplaner. EU samlet ligger etter både på fornybar-andel, energieffektivisering, sektorene utenfor kvotemarkedet og opptak av CO₂ i skog og annet areal.

Hva skjer videre? Kommisjonen kommer med anbefalinger om hvordan medlemslandene må endre politikk. Landene har til 30. juni 2024 med å legge frem reviderte planer.

Norge og EU: Enighet om EØS-kontingenten

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EU med batteripakke – løser ikke norsk batterifloke

Norge og EU enige om EØS-kontingenten – grønn omstilling er prioritert

Tre norske prosjekt på EU-listen over prioriterte hydrogen- og CO₂-prosjekt

Yara skal sende CO₂ fra Nederland til norsk sokkel

EU bøyer av i metanstrid med Norge

Støre og Vedum vil kjøpe seg ut av EØS-floke om klimakutt i skog

Skal Norge bare betale eller også delta i EUs sosiale klimafond?

• Abonner her og få alle saker fra Alf Ole Ask i inn-boksen.

Havvind, kvotemarked, Europautvalget, høringer, CCS

Havvind-støtte: ESA har godkjent den norske regjeringens planlagte støtteordning for havvind i Sørlige Nordsjø II. Støtten vil gis i form av differansekontrakter.

Stortinget 5. desember: Endringer i klimakvoteloven ble vedtatt. 8. desember besluttet EØS-komiteen å innlemme regelverket i EØS-avtalen. Det medfører bl.a. at Norge blir med på utvidelsen av EUs kvotesystem til skipsfart fra starten 1. januar.

Miljødirektoratet har laget en oversikt over hva endringene innebærer for de ulike sektorene.

Europautvalget 6. desember: Årets siste møte i Stortingets europautvalg. Utenriksminister Espen Barth Eide redegjorde for blant annet Norges syn på EUs karbonavgift for import (CBAM) og forhandlingene om forordningen om skog og arealbruk (LULUCF).

EU-høring: Tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. Frist: 2. januar.

Finansdepartementet: Høring: Gjennomføring av forventede nye EØS-regler om grønne obligasjoner. Frist 10. januar.

Miljødirektoratet: Høring: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Frist 1. februar.

• Det norske prosjektet for transport og lagring av CO₂, Northern Lights, har fått tildelt 131 millioner euro i støtte fra EU-fondet Connecting Europe Facility.

Fra tankesmier og forskning

Tre tiår med klimapolitikk i EU: En internasjonal forskergruppe som inkluderer Elin Lerum Boasson ved Universitetet i Oslo, har laget en oversiktsartikkel som drøfter utviklingen i EUs klimapolitikk siden 1990-tallet frem til i dag, og fører perspektivet videre mot 2050. Svært nyttig: En stor oversikt over EU-lovene på klima- og energifeltet siden 90-tallet.

Nye data: Svenske utslipp

Svenske utslipp kraftig ned – men så var det Nord Stream … Utslipp av klimagasser i Sverige falt med 5,3 prosent fra 2021 til 2022, til 45,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Sverige har dermed redusert utslippene med 37 prosent siden 1990. I 2022 skjedde kuttene hovedsakelig i innenriks transport og anleggsmaskiner. En kompliserende faktor er imidlertid gasslekkasjen etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene, som skjedde i både Sverige og Danmarks sone i Østersjøen og dermed skal inn i utslippsregnskapene. Sveriges «andel» tilsvarer 5,8 millioner tonn CO₂e, hele 11 prosent av svenske utslipp i 2022.

Kalender: På dagsordenen fremover

1. januar: Belgia overtar formannskapet i EUs ministerråd.

15.-16. januar: Brussel: Uformelt møte for EUs miljøministre.

15.-18. januar: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

30. januar: Brussel: Konferanse om karbonfangst og -lagring i EØS, arrangert av ESA og EFTA. Med bl.a. energikommissær Kadri Simson og olje- og energiminister Terje Aasland.

Januar: EU-kommisjonen lanserer en «strategisk dialog» om landbrukets fremtid i EU.

1. februar: Brussel: Ekstraordinært EU-toppmøte.

1. februar: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

5.-8. februar: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

6. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til EUs klimamål for 2040 og utslippsbudsjett for 2030–50.

6. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem melding om industrial carbon management – karbonfangst, -lagring og -bruk.

4. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.

14. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

21.-22. mars: Brussel: EU-toppmøte.

April (foreløpig dato i uke 15 eller 16): EØS-utredningen legges frem.

23. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

6.–9. juni: Valg til Europaparlamentet.

10. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

Juni-juli: Det europeiske råd (toppmøtet) peker ut en kandidat til ny president for EU-kommisjonen.

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Midten av juli: Europaparlamentet stemmer over ny president til EU-kommisjonen.

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, EØS-utredningen, regjeringen.no).