EU gjør seg klar til en omstilling fra fossil til fornybar energi, og har det siste året vedtatt flere lover for å fremme omstillingen til et bærekraftig energisystem. Omstillingen til et fornybart Europa vil måtte gå enda raskere hvis EU vedtar mål om netto nullutslipp innen 2050.
EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget.
Ny rapport om Europas energiomstilling frem mot 2030. Debatt med deltakere fra bl.a. EU-kommisjonen, vind- og solbransjen, gass, transport og industri.
Energikonferansen i Brussel tirsdag var et salgsfremstøt for norsk gass.
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
Norges innspill til EUs langsiktige lavutslippsstrategi etterlater ingen tvil om hva regjeringen mener er den viktigste norske interessen: Å selge gass.
Veien til et klimavennlig energisystem er ikke en smal sti, men et retningsvalg der vi må klare å ha mange tanker i hodet samtidig.
CO2-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.
Er hydrogen fra naturgass med CCS en god løsning? Kan Norges vannkraft balansere Europas energibehov? Opptak av debattmøte i Arendal i regi av NTNU og SINTEF. Med blant andre olje- og energiminister Terje Søviknes, forskere, bransjefolk og politikere.
Den norske debatten rundt ACER tidligere i år var preget av usikkerhet, også på grunn av pågående forhandlinger i EU om ACERs framtidige rolle. Nå har EUs energiministre blitt enige seg imellom: ACER vil fortsatt først og fremst koordinere.
Mindre forbruk av kjøtt og melkeprodukter er et kraftfullt bidrag i klimakampen, ifølge ny studie. Ellers om Spanias nye klimaminister Teresa Ribera og India som vil forby engangsplast.
Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.
Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.
Europas energiomstilling har gigantiske dimensjoner, men hvordan passer hydrogen på gass med CCS inn i et energisystem som blir mer fornybart, mer digitalt – og mer desentralt – for hver måned som går?
Det er riktig å bygge et lager for CO2 i Nordsjøen. Det er trolig fornuftig å bruke penger også på minst et av fangstprosjektene som er underveis i Norge. Men tallene på arbeidsplasser og inntekter som presenteres i Sintefs nye CCS-rapport må tas med en stor klype salt.
Shell trues med søksmål i Nederland. Utslippene i EUs kvotesystem økte i 2017. Antarktis smelter.
ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.
Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.