Den norske ordningen med CO2-kompensasjon til kraftkrevende industri kan bli avviklet om EU innfører karbontoll. Det kan bety 2,52 milliarder kroner tapt for 46 norske bedrifter.
Bør kjernekraft bli en større del av løsningen på klimaproblemet? Ole Christen Reistad er en av få nordmenn som har drevet atomreaktor. Han er usikker på om det er så lurt.
CO2-prisen setter stadig nye rekorder, og EUs kvotemarked leverer store utslippskutt. Analysemiljøer tror prisen kan mer enn doble seg innen 2030.
EUs nye klimamål er oversendt FN, og det er enighet om budsjett og gjenreisingspakke med stor klima-andel. Også om: Grønn finans, karbontoll og skipsfart.
En storstilt utbygging av havvind og annen fornybar marin energi for å nå klimamålene vil kreve investeringer på nær 800 milliarder euro fra nå til 2050. Det går frem av EU-kommisjonens nye strategi.
Reform av landbruket gir for lite utslippskutt, mener både EU-kommisjonen og kritikere. Andre saker: Ny havvindstrategi, reform av kvotemarkedet, kriterier for grønne investeringer.
Europeiske regjeringer skal fase ut olje og kull for å stanse klimaendringene. Men de fortsetter å gi milliarder i støtte – til kull, olje og gass.
2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. Les også: Ørsted størst på havvind og Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
En strategi for utfasing av naturgass til 2050 kan være både det mest klimavennlige og mest lønnsomme alternativet for EU og Storbritannia.
Industrien trenger mer strøm, og den må være fornybar og billig. Både opprustning av vannkraftverk og mer landbasert vindkraft blir viktig.
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.
EU gjør seg klar til en omstilling fra fossil til fornybar energi, og har det siste året vedtatt flere lover for å fremme omstillingen til et bærekraftig energisystem. Omstillingen til et fornybart Europa vil måtte gå enda raskere hvis EU vedtar mål om netto nullutslipp innen 2050.
EU samler energi- og klimapolitikken i EUs energiunion, og norske politikere må snart ta stilling til styringssystemet i energiunionen. Styringssystemet innebærer ikke suverenitetsavståelse på linje med energiregulatorbyrået ACER, men kan likevel gi ny debatt om Norges forhold til EU på energiområdet når saken kommer til Stortinget.
Ny rapport om Europas energiomstilling frem mot 2030. Debatt med deltakere fra bl.a. EU-kommisjonen, vind- og solbransjen, gass, transport og industri.
Energikonferansen i Brussel tirsdag var et salgsfremstøt for norsk gass.
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
Norges innspill til EUs langsiktige lavutslippsstrategi etterlater ingen tvil om hva regjeringen mener er den viktigste norske interessen: Å selge gass.
Veien til et klimavennlig energisystem er ikke en smal sti, men et retningsvalg der vi må klare å ha mange tanker i hodet samtidig.
CO2-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.
