Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Norge og EU – mer og tettere enn noensinne
• Akselererer Polens grønne omstilling?
• Klimapolitikken under angrep fra ytre høyre – og ytre venstre?

Norge og EU, klima og energi: Hastesaker og langsiktige veivalg

Nyheten: Det hoper seg opp med rettsakter som skal innføres og forpliktelser som skal overholdes. Samtidig krever EU hardere norsk prioritering. Og hvor går samarbeidet med EU etter 2030?

Bakgrunn: «Basert på funnene oppfordres Norge sterkt til å vurdere ytterligere tiltak for å redusere utslipp.» Sitatet er hentet fra rapporten Eftas overvåkningsorgan (Esa) la frem tirsdag om oppfølgingen av klimaavtalen mellom Norge og EU. Rapporten er en årlig affære, del av kontrollen Esa utøver av om Norge følger opp forpliktelsene i avtalen.

Esa-rapporten er en god illustrasjon på de mange måtene Norge nå er innvevd i EUs klima- og energipolitikk på. Esas kontroll gjelder blant annet om Norge er på vei mot målet om å kutte 40 prosent av klimagassutslippene i sektorene utenfor kvotemarkedet innen 2030. Men egentlig er dette målet allerede utdatert, for EU har for lengst skjerpet klimamålet for 2030, og det innebærer etter alt å dømme at Norges mål må justeres opp til 50 prosent. Men først må klimaavtalen med EU reforhandles, og dette pågår nå.

Esa finner for øvrig at Norge ikke en gang ligger an til å nå det «gamle» målet om 40 prosent kutt.

Stadig hurtigere: Endringstempoet i EUs klima- og energipolitikk har økt markant, og Norge sliter med å henge med. For eksempel har Norge ennå ikke innført den såkalte fjerde energimarkedspakken (eller «Ren energi-pakken»), som Senterpartiet og andre EU-kritiske stemmer i Norge ser svært negativt på. Olje- og energiminister Terje Aasland var sist uke i Brussel og fikk signaler om at visse nasjonale tilpasninger kan være aktuelt.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Må prioritere: – Vi kan ikke regne med en stor seier innenfor en sektor, uten at vi gir noe på en annen sektor, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Norge må prioritere strengere hvilke fighter det skal ta eller krav det skal stille til EU, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Handlingsrommet: Høyesteretts dom var enstemmig i saken Nei til EU hadde fremmet om Stortinget og myndighetsoverføring. «Nei til EU tapte på alle punkter,» kommenterer ansvarlig redaktør i Energi og Klima Anders Bjartnes. Og her dukker fjerde energimarkedspakke opp igjen:

«Internt i regjeringen styrker dommen Arbeiderpartiets posisjon overfor Senterpartiet. Det er nok av saker innen klima-/energifeltet Senterpartiet kan velge å gå på hvis partiet vil ut av regjering, men hvis de vil sitte videre, kan det tenkes at fjerde energimarkedspakke nå er noe som må svelges,» skriver Bjartnes.

Hva skjer videre? En av de viktigste arenaene er den norske behandlingen av EUs Fit for 55-regelverk, som skal sørge for at 2030-målene nås. Barth Eide orienterte om dette i Stortingets europautvalg sist uke, og fremhevet nettopp tempoet og hvor sentralt regelverket er for Norge:

«Ideelt sett skulle vi hatt bedre tid, men den omfattende Klar for 55-pakken behandles, vedtas og gjennomføres usedvanlig raskt i EU, og med god grunn, nemlig at det er nødvendig dersom målet om 55 pst. kutt i klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med 1990 faktisk skal nås. Forsinkelser på EFTA-siden vil svekke norsk klimapolitikk og påvirke integriteten i det indre marked negativt, noe som vil være uheldig ikke bare fra et klimapolitisk ståsted, men også fra et næringspolitisk ståsted, da dette er våre viktigste verdikjeder.»

Se også kalenderen nederst i nyhetsbrevet.

Det store bildet: Norges klimaavtale med EU løper til 2030. EUs langsiktige mål er netto nullutslipp i 2050, og utformingen av politikken for tiden etter 2030 er godt i gang. Hva bør Norge gjøre?

Klimautvalget 2050, som la frem sin utredning (NOU) sist uke, er klar på at klimasamarbeidet med EU er viktig for Norge og bør videreføres:

«Utvalget mener Norge drar nytte av EUs ambisiøse klimapolitikk, og at dette må være en ramme for norsk klimapolitikk. Forutsigbarhet er viktig, og utvalget mener det ikke bør være uklarhet om Norge skal delta i nye og mer ambisiøse versjoner av EUs klimaregelverk. Utvalget anbefaler derfor at Norge viderefører en klimaavtale med EU frem mot 2050 og søker politisk flertall for dette.»

Utvalget har flere betraktninger om samarbeidet, blant annet om behovet for å se på tvers av sektorer:

«Arbeid med å vurdere politikk fra EU bør bli mer tverrsektorielt og legge til rette for en mer offensiv norsk rolle i politikkutviklingen i EU. I dag er norsk forvaltning og prosessen for vurdering av EØS-saker knyttet til ulike sektorer og rettsområder. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå helheten i et forslag på et tidlig tidspunkt i prosessen.»

• OPPDATERT: Hva er Norges klimamål? Spørsmål og svar

Mer Norge og EU: Kraftmarked, avløpsdirektiv, skipsfart og kvoter

Det har skjedd mer den siste måneden i forholdet mellom Norge og EU på energi- og klimafeltet. Her er dekningen fra Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask:

• EU-landene enige om kompromiss om reform av strømmarkedet
• EU-landene enige om nytt avløpsdirektiv – Norge ikke hørt
• Norge bidrar med 5,5 milliarder kroner til EUs sosiale klimafond
• Statsbudsjettet: Ingen svar fra regjeringen om vanskelige EU-saker
• Regjeringen vil ha norsk skipsfart inn i EUs kvotesystem

Høringer

Skipsfart: Høring – forslag til endringer i klimakvoteforskriften og miljøsikkerhetsforskriften. Frist 20. november.

Vann: Høring – forslag til endringer i vannforskriften. Frist 21. november.

Finans: Høring – gjennomføring av forventede nye EØS-regler om grønne obligasjoner. Frist 10. januar 2024.

Polsk maktskifte kan gi ny grønn giv

Nyheten: Etter den polske opposisjonens valgseier kan landet gå mer helhjertet inn for energiomstillingen – støttet av store EU-penger.

Bakgrunn: Siden forrige utgave har nyhetsbrevet vært i Polen og fått en intensiv innføring i landets energiomstilling og klimapolitikk. Et klart budskap vi tok med oss hjem, er at omstillingen er i full gang til tross for Polens image som bremsekloss i EUs klimapolitikk og kullkraftens forsvarer:

• Fakta: Ni grafer om Polens grønne skifte
• Analyse: – Fornybar fortrenger kull i Polen. Det kan ikke stoppes.

En bred allianse av opposisjonspartier fikk klart flertall i valget 15. oktober. At alliansens statsministerkandidat Donald Tusk vil danne ny regjering, fremstår som svært sannsynlig. Men president Andrzej Duda har utsatt avgjørelsen om hvem han vil gi regjeringsoppdraget til etter det nyvalgte parlamentets første møte 13. november.

Som del av striden med den nasjonalkonservative regjeringen om uthuling av rettsstat og demokrati har EU-kommisjonen frosset Polens andel av gjenoppbyggingspakken etter pandemien (35 milliarder euro) samt regionalstøtten fra EU-budsjettet. Mye av disse midlene kan gå til klima- og energiformål. Tusk har allerede vært i Brussel og argumentert for en rask frigivelse.

Det blir god bruk for pengene. Ekspertenes vurdering er at en hel katalog av hastesaker på energi- og klimafeltet venter på den nye polske regjeringen. Den gryende energiomstillingen trenger mer fart og ikke minst mer struktur. Les mer: – Ny polsk regjering vil tredoble fornybar til 2030.

Det store bildet: Det er av eksistensiell betydning for EU at Polen nå vender tilbake til Europas hovedstrøm, kommenterer analytikeren Ivan Krastev i The Guardian.

Nye data: Fasit for utslipp

EUs utslipp ned – må falle hurtigere: De samlede klimagassutslippene i EU i 2022 var 31 prosent lavere enn i 1990. Det viser de foreløpige tallene som Det europeiske miljøbyrået (EEA) la frem i en rapport sist uke. Utslippene gikk ned med 1,9 prosent sammenlignet med 2021. Dette er under halvparten av tempoet utslippskuttene må ha for at EU skal klare 2030-målet, skriver EEA.

Utslippstallene gjelder netto utslipp når utslipp og opptak i skog og arealbruk er regnet med. Dette er samme regnemåte som ligger til grunn for EUs mål om å kutte 55 prosent i klimagassutslippene innen 2030.

• PS! Endelige tall på utslipp av klimagasser i Norge 2022 publiseres av SSB fredag 3. november.

Stort potensial i solenergi + landbruk: AgriPV – solcelleanlegg i landbruksområder – kan dekke mer enn hele EUs mål for solceller i 2030 ved å bruke 1 prosent av landbruksområdet. EU-kommisjonens forskningssenter JRC har beregnet dette, skriver PV-Tech. AgriPV er ikke klart definert, men dreier seg om sameksistens mellom solcelleanlegg og landbruk. Flere forsøk har vist at blant annet skygge og ly fra solcellepaneler kan være gunstig for planter.

Notert: De som hater varmepumper, trøblete vindkraft

Varmepumper fyrer opp ytre høyre: Tyskland har et av Europas mest ekstremt klimaskeptiske partier. Høyreradikale AfD har de siste månedene ligget på rundt 20 prosent på meningsmålingene. I en lesverdig reportasje forklarer Karl Mathiesen fra Politico hvordan det kunne skje at varmepumpe-teknologien ble skyteskive for ytre høyre.

Får konkurranse fra ytre venstre: Og nå får AfD konkurranse. Sist uke trådte den populære politikeren Sahra Wagenknecht ut av det sosialistiske partiet Die Linke og kunngjorde at hun vil starte et nytt parti. Målinger gir henne en god sjanse til å kapre en solid andel velgere – med en kombinasjon av konservativ holdning i sosiale spørsmål og venstreorienterte velferdsløsninger er hun et alternativ for mange AfD-velgere. Den foreløpige politiske plattformen er ikke direkte klimaskeptisk, men avviser sentrale klimapolitiske virkemidler som kvotemarked/karbonpris og utfasing av biler med forbrenningsmotor. Den går inn for at Tysklands beste bidrag er å satse på utvikling av «fremtidsteknologier». Wagenknecht-partiet vil også importere billig gass fra Russland igjen.

Bedre rustet for vinteren: EUs gasslagre er fulle før vinteren, skriver Bruegel. Faktisk så fulle at energiselskaper lagrer reserver i Ukraina, skriver FT. Gassprisen er langt under hva den var for et år siden. Selv med fullstendig bortfall av resten av gassen fra Russland, ser EU ut til å klare vinteren greit. Men prisene er likevel så høye både på gass og strøm at det påvirker industrien negativt. Og energisikkerheten kan igjen trues av sabotasje eller forstyrrelser i gassrørledninger og LNG-anlegg.

EUs vindkraftpakke: EU-kommisjonen mener at målet om 42,5 prosent fornybar energi innen 2030 kan være i fare fordi utbyggingen av havvind har stanset opp, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask. Med en handlingsplan lagt frem sist uke vil kommisjonen sørge for ny vekst i utbyggingen av vind på land og hav, og i tillegg sikre Europa en sunn vindkraftindustri. Vindkraft er helt avgjørende for at EU skal nå fornybarmålet. Totalt må det på land og til havs installeres 500 GW vindkraft innen 2030. Det vil si mer enn en dobling av dagens kapasitet på 204 GW.

Fornybar-suksess gjør at strømnettet må styrkes: Acer og EUs miljøbyrå roper nå et varsko. EUs vellykkede strategi for å øke andelen av fornybar kraft krever en styrking av strømnettet og at medlemslandene samarbeider tettere, skriver Alf Ole Ask.

Bedrer klimatilpasning: Nesten halvparten av EU-landene har laget nye vurderinger av klimarisiko fra trusler som hetebølger, tørke, flom og skogbranner siden 2021, viser en rapport fra Det europeiske miljøbyrået. Risikovurderingene brukes til å forbedre klimatilpasningstiltak. Klimalover brukes i økende grad for å styrke klimatilpasning.

Kjøper råmaterialer for milliarder fra Russland: Mineraler som trengs til det grønne skiftet, importeres fortsatt i stor stil fra Russland til EU, skriver Investigate Europe. 13,7 milliarder euro betalte EU for blant annet nikkel, titan, kobber og aluminium i perioden mars 2022 til juli 2023.

Kalender: På dagsordenen fremover

3. november: Oslo: SSB legger frem endelige utslippstall for Norge i 2022.

8. november: Hamburg: Norsk-tysk næringslivstoppmøte om «Green industrial transition». Deltakelse fra kronprins Haakon Magnus, tre norske ministre og statsministrene i de nordlige tyske delstatene, toppsjefer fra en rekke selskaper.

8.–9. november: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

14. november: Brussel/nett: The European offshore wind industry, a wake-up call. Debattmøte med EU-kommissær Simson og bransjetopper.

20. november: Brussel: Møte i EØS-rådet, det øverste samarbeidsorganet mellom EU og EØS/Efta-landene.

20.–23. november: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

20.–24. november: Brussel: European Hydrogen Week

21. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem lovforslag om rammeverk for overvåkning av tilstanden i Europas skoger.

22. november: Parlamentsvalg i Nederland.

27.–28. november: Aalborg: Carbon Capture, Utilisation and Storage (CCUS) Forum. Arrangeres av EU-kommisjonen og det danske Klimadepartementet.

29. november: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om mobilitet/reise:

• A common European mobility data space
• Revision of package travel
• Review of Passenger’s rights framework

Kommisjonen legger også frem handlingsplan for utbygging av kraftnett.

30. november–12. desember: Dubai: COP28.

1. desember: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

4. desember: Brussel: EUs transportministre møtes.

11.–14. desember: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

14.–15. desember: Brussel: EU-toppmøte.

18. desember: Brussel: EUs miljøministre møtes.

19. desember: Brussel: EUs energiministre møtes.

1. januar 2024: Belgia overtar formannskapet i EUs ministerråd.

***

Første kvartal 2024:

• EU-kommisjonen legger trolig frem en melding om karbonfangst og -lagring/-bruk (CCUS).
• EU-kommisjonen legger frem forslag til klimamål i EU for 2040 og utslippsbudsjett for 2030–50.

6.–9. juni 2024: Valg til Europaparlamentet.

(Kilder: EU-kommisjonen, Clean Energy Wire, Euractiv, EUs ministerråd.)