Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Med tre feilaktige påstander og tre misforståelser om enøktiltak i ett og samme leserinnlegg bidrar statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad til å skape usikkerhet og forvirring, mener Norsk Varmepumpeforening.

Å satse på energieffektivisering nå vil være et skikkelig kinderegg, skriver Frank Jaegtnes fra Elektroforeningen og Tore Strandskog fra Nelfo. Lavere strømregninger er bare én av gevinstene.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

Energi og Klimas redaktør etterlyser enøk-tiltak regjeringen allerede gjør. Da blir kritikken hul, skriver statssekretær i Klima- og miljødepartementet Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).

Det er underlig at regjeringen avstår fra en storsatsing på energieffektivisering. Enøk-tiltak virker raskt, møter behovene til folk flest – og kan gjøre regjeringen mer populær.

USAs satsing på grøne subsidiar kan utløyse handelskrig over Atlanteren. Les også om det viktige naturtoppmøtet COP15, salsrekord for varmepumper, biomasse-kritikk og slaveri i grøne verdikjeder.

Strømstøtten er viktigst for de fattigste husholdningene, men gir mest i kroner og øre til de rikeste, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

10 TWh energisparing i bygg innen 2030 er et ambisiøst mål, skriver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Men vil de tiltakene som er foreslått i statsbudsjettet, gi oss denne energibesparelsen?

I tillegg til saken om tysk strømstøtte kan du lese at solenergi sto for halvparten av verdens nye kraftkapasitet i 2021. Og: BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell har unnlatt å rapportere utslipp fra fakling, ifølge BBC.

Det er folk med lave inntekter som treffes hardest av de høye strømprisene. Det er nødvendig med reformer som gir både bedre fordeling og riktige insentiver til investering og sparing.

Et forslag fra EU-kommisjonen om å kutte strømforbruket med minst 10 prosent ligger på energiministrenes bord. Men sparekampanjene er alt i gang. Flere EU-land kutter belysning av severdigheter, oppvarming av fellesområder – og varmtvannet på offentlige toaletter.

Påbud og forbud virker. Still strengere krav til energibruk i eksisterende bygg og opprett en statlig ENØK-bank som kan finansiere energisparing for både private og næringsliv, skriver Andreas Halse.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

Regjeringen bør lytte til en Moxnes når det handler om makspris på strøm. Ikke til Bjørnar fra Rødt, men til professor Erling. Budskapet: Flat støtte til alle er mye bedre enn makspris.

Årets sommar har vist at hetebølgjer og tørke kan ramme alle sektorar. Les også: Amerikansk klimaavtale vil gi kraftig vekst i fornybar energi. Tyskland skal bruke milliardar på energieffektivisering.

Ekstreme priser og en kraftforsyning som nærmer seg rasjonering burde gjort energieffektivisering mer aktuelt enn noen gang, men likevel står det ikke spesielt høyt på dagsordenen, skriver Øyvind Leistad i Enova.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Bruk offentlige penger på støtte til ny sol- og vindkraft og isolering av boliger, sier flertallet av nordmenn i ny undersøkelse. Men høye strømpriser som klimatiltak faller ikke i god jord.