Spesialrapporten ble bestilt i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Paris-traktaten slo fast at verdens land skulle strekke seg til å holde oppvarmingen godt under to grader, og helst ned mot en og en halv grad. Hensikten med spesialrapporten har vært å utforske hvor mye det var å tjene på å strekke seg lengre.

Rapporten ble presentert i Sør-Korea kl. 03 natt til 8. oktober, og kan lastes ned her. Konklusjonen i den er klar: Å stoppe på halvannen grader er mye mer krevende enn togradersmålet. Men det er også mye å tjene på å gjøre det:

• Arktis vil være isfritt om sommeren én gang hvert århundre ved halvannen grads oppvarming. Ved to graders oppvarming, vil det skje minst hvert tiår. 
• Med halvannen grads oppvarming taper vi 70-90 prosent av jordens korallrev. Med to grader vil nesten alle revene dø (minst 99 prosent).
• Mennesker verden over vil rammes fysisk eller økonomisk av klimaendringene ved halvannen grads oppvarming. Antallet vil stige med flere hundre millioner ved to grader.

Rapporten slår også fast at vi merker konsekvensene av klimaendringene allerede nå, når vi nærmer oss én grads oppvarming. Den slår også fast at oppvarmingen vil stige bare på grunn av utslippene til og med i dag. Disse utslippene vil imidlertid neppe forårsake mer enn en halv grads ytterligere oppvarming før slutten av århundret. Det betyr samtidig at hvert gram som slippes ut av klimagasser fra nå av gjør det stadig vanskeligere å nå halvannen graders oppvarming.

Avhengig av å fange karbon

– All ytterligere oppvarming har betydning, spesielt siden 1,5 graders oppvarming eller høyere øker risikoen for langvarige eller irreversible konsekvenser, som tap av økosystemer, sier Hans Otto Pörtner, co-chair i klimapanelets arbeidsgruppe II, ifølge en pressemelding.

Hvor realistisk det er å begrense ytterligere oppvarming, er imidlertid en helt annen sak. Skal man begrense oppvarmingen til halvannen grad, må utslippene ned til 45 prosent av 2010-nivå innen 2030. Og i 2050 må man ha nådd netto null utslipp. Noe som innebærer at eventuelle fortsatte CO₂-utslipp da må kompenseres for med negativ utslippsteknologi (NET). Altså teknologi som aktivt fjerner CO₂ fra atmosfæren.

Klimapanelet slår også fast at det er fysisk mulig å begrense oppvarmingen til både to og halvannen grader. Samtidig styrer vi med dagens vedtatte klimamål mot minst tre graders oppvarming. Selv om man på litt lengre sikt høyner ambisjonsnivået, vil man med stor sannsynlighet passere både halvannen og to graders oppvarming i dette hundreåret.

– De viktigste årene i historien

Det betyr ikke at vi må leve med alle de negative konsekvensene av høyere oppvarming. Det betyr imidlertid at vi i enda større grad må sette vår lit til negativ utslippsteknologi for å kjøle klimaet senere, skriver panelet. Altså i stor grad umoden teknologi som potensielt kan komme i konflikt med flere av FNs bærekraftmål. Men dette bildet er ikke entydig. Halvannengradersmålet kan også gjøre oss bedre rustet til å nå andre bærekraftmål, forklarer Priyadarshi Shukla, co-chair i arbeidsgruppe III:

– Begrenser vi den globale oppvarmingen til 1,5 grader heller enn 2 grader vil vi redusere mange utfordrende konsekvenser for økosystemer, helse og velferd. Det kan gjøre det lettere å nå mange av bærekraftmålene, sier han i pressemeldingen.

Rapporten skal utgjøre kunnskapsgrunnlaget for samtalene på den internasjonale klimakonferansen i Katowice i Polen i desember. Debra Roberts, co-chair i arbeidsgruppe II, mener rapporten også vil være nyttig for beslutningstakere verden over som skal håndtere klimaendringene og konsekvensene av dem. Hun understreker at beslutningene som tas nå vil være avgjørende for at vi skal få en trygg og bærekraftig fremtid.

– De neste årene er antakelig de viktigste i historien vår, sier hun.