Tror på overskudd av kvoter i startfasen

Utslippsintensitet – altså hvor mye CO₂ som slippes ut per MWh - avgjør hvor mange kvoter hver bedrift tildeles. Produksjonstall fra kraftverkene ganges med utslippsintensiteten for å avgjøre antallet. Jo lavere utslippsintensitet som settes som referanseverdi, desto færre kvoter tildeles.  

Yan mener verdiene som er presentert gir en myk start for bedriftene. – Nye og store kull- og gasskraftverk har en lavere CO₂-intensitet enn referanseverdien og vil dermed ha nok kvoter til å dekke sine egne utslipp. Det er også tilbakemeldingen jeg får fra mine kontakter i Kina i kraftsektoren.  
 
Foreløpig er det ikke satt noe tak på antall kvoter som utstedes, utover det som referanseverdien for utslippsintensitet gir, men i takt med strengere klimapolitikk i Kina er det ventet både utslippstak og strengere kriterier for utslippsintensitet, som vil presse ned tallet på kvoter og prisen opp.  

– Ett av flere verktøy for Kina

I september 2020 lovet president Xi Jinping at Kina skal være karbonnøytralt innen 2060. – Et fungerende karbonmarked vil være ett av flere instrument Kina har for å redusere utslippene, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Gørild Heggelund og peker på at kraftsektoren, som først inkluderes i markedet, er en betydelig utslippskilde både for Kina og verden.

At reglene for karbonmarkedet nå er på plass, mener Heggelund føyer seg inn i rekken av positive signal fra det som er verdens største utslippsland.
– For eksempel er det uttalte målet nå at utslippstoppen kommer før2030. I tillegg er landets nasjonalt bestemte bidrag (NDC) styrket på en rekke andre punkt.

På vei mot et globalt karbonmarked?  

I Paris-avtalen tas det høyde for at ulike karbonmarked kan lenkes sammen. Slik det for eksempel har vært mellom EU og Sveits. Men en slik kobling mellom ulike karbonmarkeder er neppe like om hjørnet for Kina. 
– Det er erfaringsutveksling mellom Kina, Sør-Korea og Japan, men markedene har veldig ulikt utviklingsnivå og har ulik design, så det er ikke nødvendigvis enkelt å koble dem sammen, sier Heggelund om et mulig felles øst-asiatisk karbonmarked.  

Qin tror vi skriver 2030 før en kobling mellom Kina og andre markeder er aktuelt. – Men med stadig flere land som forplikter seg til karbonnøytralitet, tror jeg grunnlaget for å gå mot et globalt karbonmarked vil styrkes.  

Men først må altså det kinesiske karbonmarkedet komme skikkelig i gang. – Det er et stort system som skal settes i gang, og mekanismen med karbonmarked er fremdeles ung i verden, ikke minst i Kina. Klarer man å få god kvalitet på datainnsamling og utsteding av kvoter i løpet av den første toårsperioden, vil jeg si man har kommet godt i gang, avslutter Yan.