Senioranalytiker Arild Skedsmo i KLP Kapitalforvaltning ser klart verdien av at seriøse aktører sier offentlig at de bidrar til omstillingen. Han minner samtidig om at snakk ikke er nok.

– At mange nå sier høyt og tydelig at det er nullutslippssamfunnet vi planlegger for, har en verdi i seg selv. Det bygger opp under forventningene om at alle må omstille, og bidrar til en positiv dynamikk, sier Skedsmo. 

Derfor mener han også at både fornybarmålene, og diskusjonen om å fase ut olje og gass, er så viktige. Det var mye oppmerksomhet rundt dette under klimatoppmøtet i Dubai i fjor, selv om møtet ikke krevde konkret handling. 

Handling nødvendig – og banker må oftere si nei

– Vi får ikke til den omstillingen vi trenger gjennom luftige mål og ønsketenkning. Vi trenger handling nå. Forskjellige deler av finansbransjen har forskjellige roller, men alle må ta raske skritt innenfor sine respektive handlingsrom, slik at effekten forplanter seg gjennom de finansielle verdikjedene og fører til endring i realøkonomien, sier Skedsmo.

– Bankene sitter nærmest de konkrete prosjektvurderingene. Mange banker må bli flinkere til å si nei, sier han. 

I desember 2023 førte KLP et av verdens største oljeselskaper, Saudi Aramco, opp på sin svarteliste. Dette på grunn av det KLP forklarer som «kombinasjon av tette bånd til dominerende statlig eier og en aktiv posisjon i strid med KLPs forventninger til klima- og energiomstillingsplaner».

Fra feilskjær til positiv dynamikk

Det han kaller «feilaktige investeringer i det vi må gjøre mindre av» for å nå utslippsmålene, vil ifølge Skedsmo koste oss alle dyrt.

– Men enda viktigere er det å sikre finansiering av alt det vi trenger mer av. 

Samtidig advarer KLP-analytikeren mot forventninger om at bankene skal gi avkall på kravet om lønnsomhet i investeringer.

– Ny teknologi koster, og ingen kan forvente at en bank låner ut penger uten en rimelig forventning om å få pengene tilbake. 

Han peker på at risikovurderingene kan være krevende når en bank skal vurdere lønnsomheten i enkeltprosjekter.

– Men jo flere som bidrar til å vri kapitalstrømmene over mot det grønne, desto lavere blir risikoen. Og omvendt, når noen vedder imot ved å ta tunge, langsiktige investeringer i olje- og gassproduksjon, så bremses den positive omstillingsdynamikken og kostnadene øker, sier han.

Krever mer av myndighetene

Skedsmo understreker med andre ord finansbransjens viktige rolle, men han har også en advarsel: Den sterke fokuseringen på finansbransjens rolle kan dekke over det faktum at myndighetene gjør altfor lite.

– Hvis vi som investor sier til selskaper i KLPs portefølje at vi mener oljeleting nord i Barentshavet er uforenlig med globale klimamål, og selskapet velger å avstå fra investeringen, så er sjansen likevel stor for at et annet selskap kaster seg over muligheten. Hvis myndighetene i stedet lar være å åpne opp området, vil jo et slikt problem forsvinne, slår Skedsmo fast.

Skedsmo mener dette ville vært en «opplagt beslutning», men den krever at myndighetene tror på sine egne klimamål.

– Det samme gjelder klima- og miljøstandarder på en rekke områder. Ledende selskaper må premieres ved at myndighetene skjerper reglene raskt når noen har gått foran og vist hva som er mulig å få til. Det er mye mer effektivt enn at mange investorer skal ha dialog med eller selge eierandeler i alle selskapene som henger etter, sier han.

Skedsmo mener at KLP, som er Norges største pensjonsselskap, tar sin del av ansvaret, blant annet gjennom tydelige forventninger overfor bankene KLP investerer i. Det innebærer blant annet et krav om at bankene utvikler troverdige omstillingsplaner og følger opp disse i sine utlånsporteføljer. 

– Så er det helt rimelig at bankene også bidrar til å skyve ansvar over på regulerende myndigheter slik at alle kan plassere sine ressurser mest mulig effektivt under like forutsetninger. Svikter myndighetsoppfølgingen, kan det bli vanskeligere å finansiere nye løsninger i en tidlig fase, sier han.

Utfordringen: Et kollektivt finansløft

Skedsmo peker på at mange av løsningene vi trenger når det kommer til for eksempel fornybar energi og transport, allerede er lønnsomme.

– Utfordringen som gjenstår, er å mobilisere forventninger og fordele risiko mellom aktørene i finansieringskjeden slik at vi kan få de siste kritiske teknologiene opp i et volum hvor økonomi og klimamål trekker i samme retning i en selvforsterkende dynamikk, sier Arild Skedsmo i KLP.

Banker og omstilling: Tre elementer

Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole, og har blant annet ledet forskningssenteret Digital Innovation for sustainable Growth samme sted. 

Han peker på at bankenes rolle i omstillingsarbeidet består av tre elementer; investering, risikostyring og rådgivning. 

Professoren mener bankene spiller en kritisk rolle i energiomstillingen ved å fordele finansielle ressurser og prioritere områder av større betydning enn andre – noe som sammenfaller med det EUs taksonomi legger opp til. Bankene kan for eksempel direkte påvirke energisektorens utvikling gjennom sine investeringsvalg. 

– Ved å øke investeringer i fornybar energi og relaterte teknologier, kan banker bidra til å fremskynde overgangen fra fossile brensler til andre fornybare kilder. Dette inkluderer finansiering av prosjekter som sol- og vindkraftverk, batterilagringssystemer og infrastruktur for elektriske kjøretøyer. 

Kunderådgivning: Etikk og lønnsomhet

– Bankene har en unik posisjon til å påvirke bedrifter og deres politikk gjennom sin rolle som rådgivere og långivere. De kan oppmuntre bedrifter til å vedta mer bærekraftige praksiser og investere i fornybar energi, sier Andreassen. 

Kundepåvirkningen kan innebære betingelser knyttet til finansiering, eller gjennom direkte rådgivning. 

– En slik tilnærming er ikke bare etisk, men det kan også være økonomisk fordelaktig i det lange løp, ettersom bærekraftige bedrifter ofte viser seg å være mer motstandsdyktige og lønnsomme over tid, sier Andreassen.

Ser sosialt ansvar i finans

– Men kan vi forvente at finansbransjen skal gjøre klimavennlige investeringer dersom lønnsomhetshensyn sier det motsatte? Sagt på en annen måte: Kan vi forvente noe annet enn at de følger endringen i markedenes etterspørsel når den kommer? Kan vi realistisk sett kreve mer enn at en bank, og dens kunder, har en plan for hva de skal gjøre når etterspørselen etter for eksempel fossil energi går ned?

– Min erfaring med banker og forsikringsselskaper er at de styres av direktivene og er opptatt av å følge dem. Et eksempel er Gjensidige, som sier at selskapet har endret seg fra å prise risiko til å forebygge risiko. Det slår meg at bransjen er opptatt av å ta sosialt ansvar, gjerne på en måte som knytter det sosiale til det forretningsmessige. Bankene må jo tjene penger for å kunne ta på seg andre oppgaver i samfunnet, avslutter NHH-professoren.

Bankene vil ha ned finansierte utslipp

Det siste året har det i finansbransjen vært betydelig oppmerksomhet rundt temaet «finansierte utslipp». Finansierte utslipp er utslipp etter GHG-protokollens Scope 3, og dennes underkategori for lån og investeringer, – med andre ord utslipp som oppstår i foretak finansinstitusjoner har finansiert gjennom investeringer eller utlån. (GHG står for Greenhouse Gases. GHG-protokollen er et globalt rammeverk for måling og håndtering av utslipp av klimagasser fra private og offentlige virksomheter, og danner grunnlaget for rapporteringsprogrammer over hele verden.)

Nordeas pressesjef Cathrine Graff skriver til Energi og Klima at de finansierte klimagassutslippene i bankens utslippsportefølje, det vil si utslipp banken i sin virksomhet bidrar til, er kuttet med 19 prosent siden 2019. Hoveddriveren bak resultatene ligger hos store kunder, der utslippene samlet er redusert med 39 prosent.

Flere faktorer spiller inn, ifølge Graff. En av dem er at banken opplyser å ha redusert finansieringen av olje- og gassektoren med mer enn 70 prosent i samme periode.

Nordea skal etter planen innen 2030 redusere såkalte finansierte utslipp med 40-50 prosent sammenliknet med 2019.

Krever overgangsplaner av kunder

I Nordeas plan ligger det dessuten en målsetning direkte relatert til professor Andreassens poeng om utnyttelse av potensialet for utslippskutt hos kundene. 

Ved utgangen av 2025 skal nemlig 90 prosent av utlånene til store bedriftskunder gå til selskap med overgangsplaner. Banken skal ikke utvide finansiering til eksisterende, store bedriftskunder dersom disse ikke har troverdige overgangsplaner som er i overensstemmelse med Parisavtalen.

Graff skriver til Energi og Klima at «vi jobber tett med våre kunder om overgangsplaner. Det gjelder både store selskaper og små- og mellomstore bedrifter. Over halvparten av de store selskapene i de aktuelle sektorene har nå satt tidsbestemte mål for utslippskutt fra sin virksomhet. Det viser god progresjon, men fortsatt er det mye jobb som må gjøres.»

DNB slapp sin overgangsplan i oktober 2023. Der setter banken mål for – og rapporterer om – 70 prosent av utlånsporteføljen og det banken betegner som «hoveddelen» av sine investeringsporteføljer. Disse målene reflekterer at det er betydelige deler av økonomien som ikke omfattes av dette arbeidet.

En av hovedutfordringene med finansbransjens arbeid hittil med finansierte utslipp, har vært mangelen på metodikk for beregning av de såkalte «fasiliterte utslippene», det vil si utslipp i leddene etter de som oppstår i den virksomheten en bank er med på å finansiere. 

Mens metoden for å beregne utslippet som slippes ut når et oljeselskap pumper opp og transporterer olje og gass til en kunde, er etablert, mangler vi metoder for å beregne utslippene disse energibærerne skaper lenger ute i verdikjeden, for eksempel når gassen brukes til å produsere elektrisitet i et gasskraftverk. 

Retningslinjer for fasiliterte utslipp

Nordea har til nå ikke rapportert på fasiliterte utslipp, men er sammen med en lang rekke norske finansselskaper medlemmer av bransjeorganisasjonen PCAF – Partnership for Carbon Accounting Financials.

PCAF har nylig lansert første versjon av sine retningslinjer for rapportering av fasiliterte utslipp. Partnerskapet ble etablert i Nederland i 2015, sammenslutningen har i dag over 370 medlemmer verden rundt. Formålet er nettopp å etablere et regnskaps- og rapporteringssystem for utslipp som finansselskaper bidrar til. Organisasjonens nye opplegg for rapportering har allerede oppnådd både å bli ønsket velkommen og kritisert.