I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Vil kaste COP-sjefen

Flere kongressrepresentanter i USA har sammen med et utvalg europeiske parlamentarikere forlangt at COP-president Sultan Ahmed al-Jaber trekker seg, melder Washington Post. Al-Jaber er nemlig også sjef for De forente arabiske emiraters statlige oljeselskap Adnoc. Han er i tillegg sittende industriminister i landet som arrangerer COP28 i høst. Representantene bekymrer seg for dobbeltrollen til al-Jaber. De mener den utgjør en risiko for forhandlingene, melder Financial Times. De har derfor stilet et brev til blant annet USAs president Joe Biden og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen. Brevet kan leses som PDF her.

Der ber de også om konkrete tiltak for å dempe petroleumsbransjens innflytelse på COP28. De peker da blant annet på det høye antallet lobbyister fra olje- og gassindustrien på sist COP-møte i Sharm el-Sheikh. Blant de over 100 underskriftene er det demokratiske representanter og senatorer fra USA, og EU-parlamentarikere blant annet fra venstrefløyen og grønne/EFL.

Vi har tidligere skrevet om al-Jabers tilknytning til oljebransjen, som ikke har vært noen hemmelighet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var da likevel positivt innstilt til COP-presidentskapet. Denne uken har også britiske myndigheter gått ut med støtte til al-Jaber, melder BBC. Også USAs klimautsending John Kerry har vært fornøyd med ham. Men FNs klimakonvensjons sekretariat har tidligere spurt åpent om al-Jaber faktisk kan opptre uavhengig av bransjen gitt sine øvrige roller.

Solenergi klatrer raskt

IEA melder at globale investeringer i fornybar energi drar fra investeringene i fossile brensler, med 1,70 dollar investert i fornybart for hver dollar i fossilt. For første gang vil investeringene i solenergi forbigå oljen (se også kommentar fra Terje Erikstad i DN om dette her). Spesielt i Kina, som allerede leder an i utviklingen, skyter solinvesteringene fart. Ifølge Bloomberg ble nesten tre ganger så mye kapasitet installert fra januar ut april i år som i fjor. Og nesten syv ganger så mye som samme periode i 2021.

Også i Danmark er veksten kraftig. De installerte like mye kapasitet i de tre første månedene av i år som i hele 2021, ifølge data fra Energistyrelsen. Danmark har nå totalt 3,2 GW installert solenergi. Det er gledelig, skriver Aalborg Universitet-professor Brian Vad Mathiesen på Twitter, som samtidig advarer mot at målet på 20 GW i 2030 er et teknisk og og økonomisk problem, i all hovedsak fordi produksjons- og forbrukstoppene kan komme til å matche dårlig i et scenario med så mye solenergi.

Batterier billigere enn diesel for tunge kjøretøyer

Tungtransport på vei blir gjerne trukket frem som en utfordrende sektor å avkarbonisere, og spesielt uegnet for batterielektrisk fremdrift. Men ifølge en ny rapport fra Chalmers tekniska högskola i Sverige kan det vise seg å være en svært god match. Hemmeligheten er bare å velge rett batteri. Da kan batteridrift faktisk bli billigere enn dagens diesel. – Jeg ble selv overrasket over resultatet, og trodde ikke at det skulle bli så bra, sier doktorgradskandidat Johannes Karlsson, som står bak studien. Selve forskningsartikkelen kan leses her.

Samtidig har Volvo fått en rekordordre fra den sveitsiske byggevareleverandøren Holcim på 1000 av sine flunkende nye el-lastebiler. Men de er dyrere enn diesel-konkurrentene og salget går foreløpig ikke raskt nok. Derfor etterlyser den svenske bilprodusenten nå høyere CO₂-prising, melder SvD (betalingsmur).

Ny forskning: Dødelig cocktail av hetebølge og strømbrudd

Har du ved og ildsted kan du kanskje unnslippe de verste følgene av et strømbrudd i sprengkulden. Da er det verre om du opplever at strømmen ryker under en hetebølge. En ny forskningsartikkel i tidsskriftet Environmental Science&Technology tar opp nettopp hvor dødelig en slik kombinasjon blir. De har tatt utgangspunkt i hvordan hetebølgen som rammet byen Phoenix i Arizona i 2006, ville påvirket helsen til innbyggerne dersom det samtidig ble strømbrudd over flere dager. De fant da at dødeligheten dobles. Saken er omtalt også i Axios og New York Times. De vinkler på at i en slik kombinert krise ville halvparten av innbyggerne i millionbyen Phoenix i Arizona fått behov for akutt helsehjelp på grunn av heteslag eller annen heterelatert sykdom. Årsaken er enkel: Innbyggerne er avhengige av klimaanlegg til nedkjøling. Forholdsvis enkle tiltak som økt treplanting og taktekking som reflekterer mer varme kan imidlertid redusere dødeligheten betraktelig, ifølge forskerne.

To milliarder mennesker bor utenfor «klimanisjen» i 2030

Allerede i 2030 bor to milliarder mennesker i et klima som er utenfor det temperaturområdet som er best egnet for menneskelig liv, viser ny forskning. Det kan få vidtrekkende konsekvenser også for resten av oss, advarer forskerne. Studien er åpent tilgjengelig i Nature Sustainability og omtalt blant annet av The Guardian, CNN og Axios.

Forskerne har blant annet analysert hvordan dagens bosettingsmønstre henger sammen med hva gjennomsnittstemperaturen har vært verden over. De har tatt utgangspunkt i gjennomsnittstemperaturen fra 1960-1990, og så definert en «klimanisje» som de fremholder som ideelt for mennesker: Et temperaturintervall med en viss årlig nedbørsmengde som gjennom noen tusen år har vært der menneskelig sivilisasjon har vokst og utviklet seg. For mer om klimanisjen, se denne tre år gamle forskningsartikkelen i PNAS, litt mer tilgjengelig omtalt i Washington Post.

Ifølge forskerne har global oppvarming siden 1960-1990-perioden ført til at 600 millioner mennesker nå bor i et klima som er varmere enn denne nisjen. I 2030 vil dette, sammen med den generelle befolkningsveksten, føre til at hele to milliarder mennesker bor utenfor nisjen. India, Nigeria, Indonesia, Filippinene og Pakistan vil være landene der flest mennesker vil rammes.

Vil du gå dypere: Les vårt ekspertintervju med hovedforfatter Tim Lenton.