I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Utslipp: Landbruket står for tur

Landbruk og skogbruk står for 22 prosent av de globale klimagassutslippene, ifølge FNs klimapanel. Utslipp fra landbruk regnes som noen av de vanskeligste å redusere, men det er ingen vei utenom hvis netto nullutslipp skal være innen rekkevidde i 2050.

Verdens største eksportør av meieriprodukter prøver å gå foran. Fra 2025 skal New Zealands bønder betale en avgift for utslippene gårdsdriften forårsaker av metan, karbondioksid og lystgass, hvis regjeringen får gjennomført forslaget, skriver Guardian. Ifølge statsminister Jacinda Ardern vil dette gjøre landet til verdensleder i å kutte utslipp fra landbruk. Landbruket står for rundt halvparten av New Zealands klimagassutslipp, skriver Bloomberg.

Avgiften vil bli fastlagt av myndighetene, som får råd fra en ekspertkommisjon og bøndene, for en periode på ett til tre år. Inntektene skal gå til forskning og utvikling av ny teknologi og støtte til bønder som innfører klimatiltak, for eksempel teknologi som reduserer metanutslipp fra husdyr. Bondeorganisasjonen Federated Farmers er ikke fornøyd med forslaget, som de frykter vil føre til så høye kostnader at mange bønder gir opp.

New Zealand har et mål om å kutte metanutslippene 10 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2017.

• På menyen til den neste statsminister: Danmark er et annet land med stor landbrukssektor. I nyhetsbrevet Europas grønne skifte kan du lese om hvorfor den neste danske regjeringen må gjøre noe med landbrukets utslipp.

15 milliardkatastrofer i USA – til nå i år

Orkanen Ian var den femtende katastrofale vær- og klimahendelsen til en kostnad på over en milliard dollar til å ramme USA til nå i år, viser en oversikt fra forskere ved NOAAs National Centers for Environmental Information. Ti av hendelsene var stormer (se kart).

Beløpet skal være et estimat av kostnader som ikke ville ha påløpt dersom hendelsen ikke hadde funnet sted. Det er særlig fysiske kostnader som ødeleggelse av infrastruktur som beregnes – de reelle kostnadene er høyere hvis man regner med bl.a. varige skader på natur og miljø, helseutgifter og følgeskader for næringslivet. I perioden 1980–2021 har det vært 7,7 slike milliard-dollar-hendelser årlig. De fem siste årene har det vært 17,8 hendelser i året i gjennomsnitt.

Strømnett, energisystemer for dårlig forberedt på klimaendringer

Flommer, hetebølger og orkaner har ført til strømbrudd i mange deler av verden i år. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) oppfordrer i rapporten State of Climate Services land til å forberede kraftnett og annen energi-infrastruktur på ekstremvær, skriver New Scientist. Energikrisene som kan ramme verden på grunn av klimaendringer, er på samme nivå som krisen som har fulgt av Russlands krig mot Ukraina, ifølge WMO. Bare 40 prosent av klimaplanene som landene har levert inn til FNs klimakonvensjon under Paris-avtalen, prioriterer klimatilpasning i energisektoren, og investeringene er lave, konkluderer rapporten.

• Les mer: Last ned rapporten fra WMO.

Luftfarten vil kjøpe seg utslippskutt

Medlemslandene i FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) er enige om at internasjonal flytrafikk skal ha netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Men sektoren vil basere seg tungt på å finansiere utslippskutt i andre sektorer – kompensere dem – istedenfor å redusere egne utslipp, skriver Euractiv. Miljøorganisasjonen Transport & Environment (T&E) har regnet ut at en billett fra Europa til USA bare vil bli 17 kroner dyrere i 2030 som følge av at flyselskapet kompenserer for utslippene. For Europa hadde det vært bedre om EU krevde at selskapene måtte dekke inn utslippene med kvoter under EUs kvotesystem, mener T&E. I dag er «innenriks» luftfart i EU- og EØS-området del av kvotesystemet.

Utslippene fra internasjonal luftfart var på 500 millioner tonn CO₂ i 2019, og kan i ett scenario til og med øke til 2050, ifølge ICAO. Det mest ambisiøse scenarioet viser at utslippene faller til 200 millioner tonn i 2050, der kuttene skjer med bruk av biodrivstoff og syntetiske drivstoff. Ifølge FNs klimapanels rapport fra 2022 sto internasjonal luftfart for 1,1 prosent av globale klimagassutslipp i 2019.

Kina setter fart på el-varebiler – og tungtransport

Salget av elektriske varebiler setter stadig nye rekorder i Kina, og utgjør nå 10 prosent av markedet, skriver Colin McKerracher i Bloomberg. Kurven for varebiler begynner å ligne på den vi kjenner fra personbilmarkedet. Også salget av elektriske middels store og store lastebiler tar seg opp, noterer han. De siste dataene utfordrer forestillingen om at hydrogen-brenselcelle-teknologien vil dominere tungtransportmarkedet, særlig langtransporten, skriver McKerracher. Batteriteknologien har et forsprang.

Oljeselskaper har trøstet seg med at økning i langtransport vil sørge for fortsatt vekst i etterspørselen i tiår fremover. Trendene fra Kina tyder på noe annet: Ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance vil oljeetterspørsel i veitransport nå toppen i 2027, men dette kan fremskyndes hvis salget fortsetter å øke så kraftig i Kina.

• Elektrisk handlekurv: Amazon vil investere 1 milliard euro i tusenvis av nye elektriske varebiler, lastebiler og sykler i Europa, melder AP. Amazon vil dessuten bygge hundrevis av hurtigladestasjoner.