I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. I dag har jeg plukket ut disse:

Famling i klima- og energipolitikken gir britene høyere strømregning

Energiregningene i Storbritannia er til sammen nesten 2,5 milliarder pund høyere enn de ville vært hvis ikke britiske politikere hadde skrotet virkningsfull klimapolitikk. Det var konservative David Camerons regjering som i tur og orden kastet vrak på viktige elementer i klimapolitikken. Nå gir dette merkostnader for britiske husholdninger og næringsliv, viser en ny analyse fra Carbon Brief. For å spare utgifter til politikk som skulle minske energibehovet og øke produksjonen av fornybar kraft, fikk Cameron og hans partifeller også med seg det liberaldemokratiske partiet på å “bli kvitt den grønne dritten” – som Cameron skal ha uttrykt det. Den økonomiske støtten til energieffektivisering og bedre isolering av folks tak og vegger ble tatt bort – noe som ga varig effekt fra og med 2013 (se graf under, klippet fra Carbon Brief-rapporten).

I 2015 sluttet Camerons regjering også å støtte byggingen av vindturbiner på land og innførte et regelverk som gjorde at utplassering av slike i praksis ble oppfattet som noe nær “forbudt”. Alle disse avgjørelsene har gjort at behovet for import av gass er høyer enn det ellers ville vært. Ifølge Carbon Briefs analyse koster nå denne jojo-politikken en gjennomsnittlig husholdning rundt 40 pund ekstra per år, – ventet å øke til rundt 60 pund.

Grønt hydrogen kan endre globale maktforhold

De globale maktforholdene forårsaket av produksjon og kjøp av olje, kull og gass, står under press når fossil energi gradvis fases ut. Men hva får vi i stedet? Det er tema for en ny analyse fra International Renewable Energy Agency (IRENA). Den belyser hvordan grønt hydrogen kan forstyrre og endre dagens globale handel og bilaterale energirelasjoner, og dermed statusen til mang en fossilstat. IRENA anslår at grønt hydrogen kan stå for 12 prosent av globalt energibehov i et lavutslippssamfunn i 2050. Nye geopolitiske maktforhold kan oppstå når hydrogen blir en større handelsvare. For eksempel kan land med overflod av rimelig fornybar kraft bli store innen grønt hydrogen, med tilsvarende geoøkonomiske og geopolitiske konsekvenser, skriver IRENA.

Her kan du laste ned analysen.

Her kan du laste ned en presentasjon på 11 ark.

På Youtube kan du få kortversjonen i løpet av 1,5 minutter under tittelen: Hydrogen growth could shift global power dynamics.

EU vil arbeide for “ekte økologisk suverenitet for Europa”

EU må bli mer selvforsynt og uavhengig på energi- og miljøfeltet. Det er et av målene EUs ministre diskuterer på et tredagers møte denne uken i franske Amiens. Det er Frankrike som de neste seks månedene leder Rådet i EU. Et av punktene på agendaen er at EU må bli mindre avhengig av land utenfor unionen, både når det gjelder energi, tilgangen til råvarer og utviklingen av ny og bærekraftig teknologi. Behovet for fossil gass fra Russland og sjeldne råvarer fra Kina er eksempler på en avhengighet som nok kan bekymre politikere med ansvar for gjennomføringen av EUs grønne giv. Store spørsmål som beskyttelse av biologisk mangfold, bekjempelse av kjemisk forurensning, utvikling av en sirkulærøkonomi og avkarbonisering av økonomi og samfunn står også på agendaen. Les mer i EURACTIVs omtale. Det er miljøministrene som denne gangen møter i Rådet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide deltar på møtet for Norge.

Ny studie: Den globale oppvarmingen går på helsa løs for barn og unge i USA

Den globale oppvarmingen går på helsa løs for barn og unge. Det er den dramatiske konklusjonen i en ny studie utført av forskere fra blant annet Boston Children’s Hospital og School of Population and Public Health ved University of British Colombia. Det skriver The New York Times basert på en forskningsartikkel i Environmental Healh Perspectives. Forskere har analysert data fra nesten fire millioner besøk ved akuttmottakene på 47 barnesykehus over hele USA, våren og sommeren 2016 og 2018. Funnene viser at nesten 12 prosent av besøkene på akuttmottakene skyldes de uvanlig høye temperaturene, for noen diagnoser betraktelig mer. Det er viktig å forske videre på barns helserisiko knyttet til klimaendringene, om enkelte lidelser kan forverres av mer hete og om dette kan gi livslange effekter i form av kroniske sykdommer, mener professor Francesca Dominici ved Harvards T.H. Chan School of Public Health.

Negative effekter på helsen på grunn av global oppvarming er bedre dokumentert for voksne enn barn. I fjor sommer viste en New York Times-analyse at den ekstreme hetebølgen som særlig traff delstatene Washington og Oregon nordvest i USA, ga 600 flere dødsfall enn det som ville vært vanlig.

Ny fornybarrekord i Sør-Australia – kraftsystemet uten fossil tilførsel i nær én uke

En lovende fornybarrekord ble nylig nådd i delstaten Sør-Australia, med ca. 1,8 millioner innbyggere. I 6,5 døgn frem til 29. desember i fjor, ble litt over 100 prosent av elektrisiteten delstaten trengte utelukkende produsert fra vind og sol. I de 156 helt fornybare timene sto vind for 64,4 prosent av energien, solcelletak for 29,5 prosent og solparker for 6,2 prosent. Australia er en stor eksportør og forbruker av kull. The Sydney Morning Herald poengterer at Australia ofte får negativ pressedekning internasjonalt på grunn av sin klimapolitikk, men at landets raske økning i utbyggingen av fornybar energi også gir internasjonal oppmerksomhet. Et eksempel på det siste er posisjonen Australia har tatt med å integrere gigantbatterier i kraftsystemer. Å bidra til å få ned kostnadene på gigantbatterier kan ha stor nytteverdi i verdens felles strabaser med å øke lønnsomheten til alt som kan ødelegge markedet for fossil energi.