Kinas balansegang

Krigen i Ukraina får Russland til å støtte seg mer mot Kina. Men Xi Jinping er neppe helt fornøyd med Putin. Les også om oljebransjen, hydrogen, Amazonas og dansk gassbruk.

NTB_D1uM0ojkTYg
Vladimir Putin og Xi Jinping fra møtet i Beijing 4. februar i år, da de annonserte nye avtaler om gassleveranser fra Russland til Kina. Foto: Alexei Druzhinin, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

I nyhetsbrevet Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Russland ser østover

Russland møter stadig tøffere sanksjoner fra den vestlige verden som følge av Ukraina-krigen, med USA og EU i spissen. Det skaper muligheter for Kina. Kinesiske statseide selskaper vurderer nå å plukke opp billige aksjer blant annet i russisk energisektor ettersom vestlig kapital flykter, ifølge Bloomberg. Hensikten er ikke å uttrykke støtte til Russlands invasjon, men å styrke mat- og energisikkerheten i Kina. Har du ikke tilgang til Bloomberg, er sitatsakene på Newsweek og Business Insider OK.

Oxford Institute for Energy Studies har gjort en studie (tilgjengelig som pdf her) som blant annet konkluderer med at Kina på sikt vil kunne nyte godt av tettere bånd til Russland. Dels fordi Russland tvinges over fra å handle i dollar til yuan med de handelspartnerene de har igjen. Men også at det kan få fortgang blant annet i arbeidet med å sende mer russisk gass østover. På kort sikt vil det ha liten betydning, selv om Russland gjør alvor av trusler om å skru av gassen gjennom Nord Stream-ledningen til Tyskland. Gassen som i dag går til Europa, er ikke fysisk koblet sammen med rørnettet kineserne har tilgang til. Men den foreslåtte Power of Siberia 2-ledningen kan endre på det.

Bør vi bekymre oss? Økt handel og tettere bånd mellom Russland og Kina bekymrer i alle fall australsk etterretning, som ser det som et trekk i Kinas ambisjoner om verdenshegemoni, ifølge Reuters. Heller ikke India er begeistret for økt kinesisk innflytelse i Asia-regionene med tettere bånd til Russland, melder India Today.

Samtidig hevder Gregory Copley i Oilprice.com i denne analysen at det handler vel så mye om det kinesiske regimets overlevelse. At Russland har mistet handelspartnere, har vært en gavepakke for et kinesisk regime som har holdt på å «implodere økonomisk», skriver han.

Ifølge Nikkei er det imidlertid tegn på at også Xi Jinping har begynt å bekymre seg over forholdet. Kina er avhengig av import av olje og gass, og har ingen interesse av en konflikt som driver opp prisene på disse varene. Den økende humanitære krisen i Ukraina er heller ikke noe Xi ønsker å forbindes med nå. Ifølge den nevnte Oxford-analysen kan Xi være spesielt sårbar for slikt i år siden han sikter mot en tredje femårsperiode som partileder. Da må han prøve å fremstå som en ansvarlig og effektiv leder som skaper velstand og sørger for stabilitet. Det er generelt utfordrende i verden i dag. Da hjelper det ikke at en nær venn driver en blodig krig i nabolandet sitt.

Krigen smører selvtilliten til olje- og gassbransjen

New York Times melder om godstemning blant oljebransjens utsendte på energikonferansen CERAWeek i Houston som har pågått denne uken. Mange av verdens største olje- og gassforbrukende land jobber nå på spreng for å venne seg av med russisk olje og gass. Det er få tilgjengelige alternativer på kort sikt. Det bygger opp selvtilliten til alle olje- og gasselskaper som ikke er russiske, melder New York Times.

Det hjelper nok også at Ukraina-krigen får Joe Biden til å la energipolitikk og forsyningssikkerhet trumfe klimapolitikk. Under CERAWeek holdt USAs energiminister Jennifer Granholm en tale der hun ba om økt produksjon fra fossilindustrien og lovet færre regulatoriske hindre i retur, skriver Politico. Samtidig søker bransjen selv både å fronte seg som opptatte av klimaendringer og energiomstilling, og insistere på å få en plass rundt bordet når klimapolitikken diskuteres. Eller med Petronas-sjef Tengku Muhammad Taufiks ord:

– Vi er ikke skurkene i dette stykket. Vi er en del av løsningen, sier han, ifølge Financial Times.

Ukraina-krigen gjør grønt hydrogen konkurransedyktig

Et nytt notat fra BloombergNEF viser at grønt hydrogen, altså hydrogen som fremstilles fra elektrolyse av vann, nå er billigere å produsere enn grått hydrogen i Europa og Asia. Grått hydrogen, altså hydrogen fremstilt fra naturgass uten karbonfangst og -lagring, er blitt vesentlig dyrere å produsere på grunn av rekordhøye naturgasspriser. I notatet er det gjort en tenkt sammenlikning av grå ammoniakkfabrikker i Spania og India som produserer 350 tonn hver dag. Hadde disse byttet til å produsere fra grønt hydrogen i november i fjor, kunne de spart henholdsvis fire og syv millioner dollar til dags dato, ifølge notatet. Det er ikke åpent tilgjengelig, men Recharge News har et greit sammendrag.

Amazonas nærmer seg vippepunktet

Regnskogen i Amazonas er blitt vesentlig mindre klimarobust de 20 årene. Dermed er den mer sårbar for ekstremhendelser som tørke, ifølge en ny studie i Nature Climate Change. Mer enn tre fjerdedeler av regnskogen har svekket klimarobusthet. Det er spesielt de tørrere delene og områdene som ligger nært menneskelig aktivitet som er blitt mer sårbare. Skogen nærmer seg et kritisk vippepunkt, men det betyr ikke at vi vet nøyaktig når det vil komme, understreker forfatterne, ifølge CarbonBrief. Mer også i New York Times.

  • Se gjerne også dette intervjuet vi gjorde i januar 2021 med en av medforfatterne, Tim Lenton, om vippepunkter generelt.

Danmark kan bli kvitt alt naturgassforbruk innen 2030

En lynanalyse fra Aalborg Universitet viser at Danmark kan kutte 79 prosent av alt forbruk av naturgass innen 2030. Resten kan erstattes med biogass, noe som i praksis vil gjøre alt dansk gassforbruk klimanøytralt, ifølge analysen. Kort fortalt skal danskene først spare og bruke gass mer effektivt. I neste fase skal fjernvarmeanlegg over på biogass, som de også vil øke produksjonen av. Til slutt skal det bygges ut massivt med fornybar energi.

Danmark er ingen storforbruker av gass i europeisk sammenheng. Tanken er imidlertid å gjøre mer gass tilgjengelig for øvrige europeiske land som ikke har samme muligheter til å kutte, forklarer hovedforfatter Brian Vad Mathiesen. – Vårt forslag er egentlig en avveining av hva vi har av muligheter i Danmark som man ikke har andre steder, så vi kan bidra med det vi har mulighet til for å gjøre Europa uavhengig av naturgass, sier han til Ing.dk. Notatet er tilgjengelig her (pdf).