80 prosent elbil-vekst i 2015 - Energi og Klima

80 prosent elbil-vekst i 2015

I 2015 blei det selt 328 000 heilelektriske bilar globalt. I 2010 var talet 6000. Vekstkurva for batteridrivne bilar har aldri vore brattare enn no.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 1 kommentar
Verdens største elbilmarked: I 2015 overtok Kina posisjonen som verdens største elbilmarked. Det er en posisjon de neppe gir fra seg med det første.

Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:

Kraftig elbil-vekst: IEA har sidan sist gitt ut Global EV Outlook 2016. Denne årvisse publikasjonen presenter status for utrullinga av elektriske bilar (heilelektrisk + plug-in hybrid). Kort oppsummert: Ved utgangen av 2015 fantes det 739 810 heilelektriske bilar globalt – mot 411 090 året før. Som for sol og vind er det veksten som imponerer: Samanliknar ein storleiken på verdas elbilpark i 2010 med 2015, snakkar vi om ein auke på 6000 prosent! Politisk støtte til miljøvenleg transport og stadig billegare batteriteknologi er dei viktigaste forklaringane. I fjor gjekk Kina forbi USA som verdas største elbilmarknad. Kinas del av den globale markanden har gått frå 9 prosent i 2010 til 30 prosent i 2015. Rapporten skriv også at Kina er klart størst på elektriske tohjulingar og bussar. Landet hadde i 2015 nær 150 000 heilelektriske bussar – seks gongar meir enn i 2014.

I Energy Perspectives 2016 skriv Statoil at 90 prosent av det globale nybilsalet i 2040 vil vere elektriske bilar (hybrid og fullelektrisk).

Klimajokeren India: Elbilrevolusjonen har enno ikkje nådd India – verdas raskast veksande økonomi. Landets eksplosive vekst i personbilar har derfor ført til eit stadig støre oljekonsum. Denne veka har fleire internasjonale medier omtalt IEAs siste Oil Market Report som kan fortelje at India i løpet av 2017 vil gå forbi Japan som verdas tredje største oljekonsument, bak USA og Kina. Veksten i Indias oljeforbruk er no større enn Kinas. Reuters og Wall Street Journal har meir.

Mens Indias oljeforbruk er dyster lesing frå eit klimaperspektiv, er det andre nyheiter som gir håp. Denne veka signerte India og USA ein klimaavtale som mellom anna slår fast målet om å få Paris-avtalen ratifisert innan utgangen av 2016. India er eit nøkkelland for å klare dette ettersom avtalen ikkje vil tre i kraft før minst 55 land som representerer minst 55 prosent av verdas klimautslepp har ratifisert. Klimaavtalen mellom statsminister Modi og president Obama inneber og løfte om fleire hundre millionar dollar i felles fornybarinvesteringar og bygging av kjernekraft. Les Modis og Obamas felles pressemelding for detaljar.

Mindre kull i 2015: Det globale kull-forbruket fall 1,8 prosent i 2015. Det er hovudbodskapen frå årets utgåve av BPs Statistical Review of World Energy. Hovudforklaringa er redusert forbruk i Kina (ned 1,5 prosent). Som Klimavakten viser, stod Kina for 50 prosent av verdas kullforbruk i 2015. Forbruket gjekk også ned i USA (-12,7 prosent) og EU (-1,8 prosent). India, som har ein marknadsdel på omlag 10 prosent, auka kullforbruket med 4,6 prosent.

Samtidig som kullforbruket i fjor gjekk ned, steig forbruket av olje med 1,9 prosent. Den raskast voksande energikjelda er solenergi.

Tyskland endrar fornybarpolitikken: Onsdag gjekk den tyske regjeringa inn for grunnleggande endringar i landets fornybarpolitikk. Dagens system med innmatingstariffar («feed-in-tariffs») – der alle produsentar av fornybar energi får ein fast pris i x år – vert erstatta med eit auksjonssystem. Det nye systemet inneber at for å få rett til støtte må ein først vinne eit anbod på produksjon. Regjeringa håpar med dette å få ned kostnadene og – av omsyn til kraftnettet – redusere farten i utbygginga av sol og vind. Forslaget blir av fleire  kritisert for å favorisere store kraftselskap. Kooperativ og andre småprodusentar vil aldri kunne konkurrere i anbodskonkurransar, blir det hevda. Lovendringane vil venteleg tre i kraft i starten av 2017.

For dei som er interessert i tysk energipolitikk har Deutsche Bank nyleg gitt ut ein interessant status-rapport om Energiewende: German «Energiewende»: Many targets out of sight (pdf). Meir om Energiewende på vår temaside.

Forskarar gjer CO2 om til stein – gjennombrot for CCS? Forskarar kan no ha funne ein ny og billegare måte å lagre CO2 under bakken. Eit prosjekt på Island, der CO2 har blitt pumpa ned i vulkansk stein, har lukkast med å framskunde den naturlege prosessen der gassen blir gjort om til fast form. Normalt tek ein slik prosess hundretusenvis av år, men ved å blande CO2 med den vulkanske bergarten basalt blei CO2 om til stein etter to år, skriv The Guardian. Dei gode resultata gjer at prosjektet på Island blir skalert opp til å lagre 10 000 tonn CO2 per år.

Ad

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Avatar

    Carbomontanus

    Ladies and gentlemen

    Jeg trodde ikke på elektriske biler før jeg ganske nylig fikk en moderne elektrisk batteririll i hånden. Inntil nylig så var det der ganske latterlig og utenkelig. Det innebar noe så forferdelig som blybatteriet. Batterier er noe herk. Er det noe som ikke skal gå på «EL» så er det biler, båter, og fly fordi skjøteledningene blir for lange.

    Men det ser idag ut til at lokaltrafikk, droscher og rikschaer og annen fasjonabel kjøring lokalt på bygdeveiene og i byen faktisk kan være batteridrevet. Batteriene er tunge og man hører det knaser i veigrusen, men hesten har også en viss matchvekt og det er bare betryggende. Hesten er også et stille dyr, og man hører hjulene rulle på veien og fuglesangen utenfor så snart man bare er kvitt den forferdelige duringen.

    Elektrobilen viser seg å være en typisk fasjonabel og behagelig transport i lokaltrafikken, ikke minst derved at den er priviligert. Men til langtransport bør man overveie bussen, som vi må værne og gå inn for. Og så har vi toget. Toget har idag en meget spenstig og energisk motor så man blir trøkt bakover i setene, og røyker og drekker ikke. Så har man god utsikt og mulighet til å treffe folk mens man reiser.

    Toget er ikke så dumt, men Jernbanerestauranten må være iorden og der svikter det ofte. Et jernbanesystem står og faller med Jernbanerestauranten der man skal ha alle sortene. Dagens rett, og solo og cola og lettøl og farris og vafler med syltetøy. Det kan bli overganger og venting og da må man ikke stå der og fryse på perrongen.

    Jeg har studert det i Holland hvor bilen var umulig fordi det er for trangt. Man sykler eller man tar toget. Det viste seg at byens fineste restaurant var Jernbanerestauranten, hvor man går ut, og treffer alle viktige forretningsavtaler og bestiller dagens rett. Det var lapskaus og poteter og kålrabi, meget godt. Det er overganger og venting, og da skal man ikke henvises til å måtte stå der og fryse på perrongen, men kunne gå inn på Jernbanerestauranten og ta dagens lunch eller middag som man må gjøre i alle fall.

    På Kielerferga hadde de 2 og bare 2 retter i gamle dager. Ku og kålrabi og poteter, alternativt lettsalta torsk med poteter og gølrøtter og persillesmør. Man var aldri i tvil. Sånn skal det gjøres også på land.

    Jeg tror ikke at forbrenningsmotoren har trukket sitt siste sukk. Offroad og til langtransport så synes den uovertruffen. Den må bare ha bedre fuel.

    Vi har en båthistorie dokumentert tilbake til 1936 som begynte med årer og seil og gikk så over til 1 cyl 2-takt, da ble det slutt på seilingen. Og så 2 cyl 2-takt planende båt som drakk ekstremt og banka fælt i sjøen. Men så 2 cyl lavkomprimert 4 takt sideventilert, den drakk mindre men man hadde såvidt råd. Men nå er vi nede i 2 cyl 4 takt høykomprimert toppventilert . Den røyker og drekker praktisk talt ikke, og fuelbudsjettet er neglisjerbart. Da er man inne på noe og det frister sterkt til å fantasere om syntetisk fuel.

    Det er åpenbart at man kan komme fra det bare med et fange kvist eller en balle med halm og reise eller seile fasjonabelt. Men samtidig må man være klar over at hvis man belaster og fyrer med skogen fortere enn den gror opp, så belaster man en fossil ressurs. Og dessuten går man soppene i næringen. Asken må i alle fall tilbake igjen i skogen eller på åkeren, og da må man ha en kjemisk industri som gjør det.

    Man har kjørt dieselmotor på sildolje og hvalolje, huff!… beste og fineste matolje og malerolje og kosmetisk olje.

Kommentarfeltet er stengt.