Statkraft bekymret for EUs karbontoll for selskapets kraftverk i Albania

Gjødselgiganten Yara mener Norge må vurdere å innføre en egen karbontoll og ikke følge EUs opplegg. Statkraft er bekymret for fremtidig hydrogenproduksjon og kraftverkene i Albania. Kraftkrevende industri er ikke tilfreds med EUs forslag til karbontoll.

banja-hpp-2400-960
Statkrafts vannkraftanlegg i i Albania.
Foto: Statkraft

Det er i høringsuttalelser til EUs klimapakke, kalt «fit for 55» at Statkraft og de andre selskapene lufter sin bekymring for hvordan EUs forslag om karbontoll (CBAM) vil påvirke deres virksomhet og konkurranseevne.

Statkraft er også bekymret for hva karbontoll, eller Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) kan få for en fremtidig norsk storskala hydrogenproduksjon.

Lurer du på hva CBAM er – les her

«Fit for 55» er en pakke med lovforslag som skal sikre at EU-landene kutter utslippene med 55 prosent innen 2030. CBAM er en forordning og må innføres ord for ord i norsk lov.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Kommisjonen forslår at ordningen skal tre i kraft fra 2026. Solberg-regjeringen har sendt store deler av «Fit for 55» ut på høring. Det blir den nye regjeringen som skal konkludere i disse betente sakene. Det som skal avgjøres er hva i pakken som er såkalt EØS-relevant. Så langt synes det meste å være det, men det er neppe så omfattende at det skaper suverenitetsproblemer for Norge.

Statkraft er ikke det eneste selskapet som i sin høringsuttalelse ber norske myndigheter jobbe for en modifisering av CBAM. Det gjør også Yara, Hydro og Alcoa som nær selvsagt får støtte fra NHO-familien og fagbevegelsen. Argumentene er mange av de samme som norsk næringsliv har fremført over tid.

Norges innflytelse på den politiske prosessen i EU er begrenset. Det er også muligheten til å få til endringer som går Norges vei.

Les her hvordan CBAM og de andre klimalovene vedtas i EU.

Omfattende ordning

Den 14. juli la EU-kommisjonen som en del av Fit for 55-pakken frem et forslag om å innføre karbontoll (CBAM). Det betyr at importører av stål og jern, sement, kunstgjødsel og strøm til EU må betale en avgift. Avgiften skal tilsvare det industrien i EU og EØS-betaler for å slippe ut CO2. Målet er å inspirere eller presse andre land til å bli mer klimavennlige.

På sikt foreslår kommisjonen å utvide dette til flere varegrupper og at ordningen skal omfatte indirekte utslipp. Det vil si at man må betale avgift om varen er produsert med for eksempel kullkraft i land utenfor EU.

Denne uken starter de mer konkrete behandlingene av den enorme pakken, blant annet på miljøministrenes første møte etter sommeren. Det holdes onsdag i Luxembourg.

Utsett hele CBAM ?

Gjennomgangsmelodien i den kraftkrevende industriens kritikk av CBAM er at den er engstelig for at gratiskvotene fases ut for raskt og at CO2-kompensasjonen ryker.

CO2 kompensasjon gir bedrifter direkte tilskudd for å dekke opp økte kraftpriser som følge av at prisen på CO2-kvoter presser prisen opp. På årets statsbudsjett utgjør dette mer enn 2,5 milliarder kroner.

De norske selskapene frykter karbonlekkasje og at de europeiske selskapene taper i konkurransen mot produsenter utenfor EU/EØS som har mindre strenge regler.

Aluminiumsgiganten Alcoa er bekymret for en politisk hastebehandling og hasteinnføring av CBAM-forordningen. Selskapet mener «derfor det er mest hensiktsmessig at innføringen finner sted i neste handelsperiode etter 2030.»

Kunstgjødsel-giganten Yara er også skeptisk til CBAM, slik EU-kommisjonen foreslår:

«CBAM-forslaget innebærer å redusere frikvotene gradvis fra 2026 frem til 0 i 2035. Dersom dette forslaget opprettholdes, vil karbonkostnadene knyttet til europeisk gjødsel i kvotemarkedet kunne øke fra 25 prosent til 45 prosent av den vanlige produktprisen på gjødsel på verdensmarkedet.»

Yaras produksjonsanlegg i Le Havre. Foto: Yara International

Yara understreker i sin høringsuttalelse at EU-kommisjonen ikke har tatt høyde for de utfordringene som CBAM får for eksport ut av EU eller EØS.

Selskapet har virksomhet i mer enn 60 land, og salg til 160 land. Yara betegner seg selv som bransjens ledende internasjonale aktør. I 2020 ble 38 prosent av Yaras produksjon i EU solgt til kunder utenfor EU/EØS-området.

«Fram til nå har EU-kommisjonen ikke vurdert løsninger for handel fra EU til kunder utenfor EU som en del av CBAM-forslaget. Kommisjonen har unnlatt å drøfte denne problemstillingen, utover å erkjenne at CBAM, slik forslaget foreligger, vil føre til redusert global konkurranseevne for europeisk industri,» skriver Yara.

Selskapet mener Norge bør vurdere risiko og muligheter ut ifra vårt eget ståsted og problemene det kan skape ved å slutte seg til EUs opplegg.

«Alternativt bør den norske regjeringen utvikle alternativer for en norsk grensejustering, som ikke nødvendigvis er en kopi av EUs foreslåtte CBAM,» konkluderer Yara.

Slik kan det ramme Statkraft i Albania

I dag importerer EU strøm gjennom 83 kraftforbindelser fra 11 naboland hvor det ikke er karbonprising. Ett av disse er Albania der Statkraft har to vannkraftverk og et prosjekt for et flytende solkraftverk. Andelen fornybar energi i EU-nettet skaper en variabel produksjon, noe Europa har erfart i høst. Kraftutveksling er en måte å sikre stabil forsyning. EU ønsker derfor flere kabler, men det skal helst være fornybart.

«CBAM på strøm kan være viktig for å unngå at det bygges ut fossil energi for eksport til Europa,» skriver Statkraft i sin høringsuttalelse til Finansdepartementet.

For å motvirke dette foreslår kommisjonen å beregne CO2-innholdet i strømmen i de enkelte tredje land/regioner. Dersom det ikke er mulig, skal det brukes et vektet snitt av CO2-intensiteten i kraftproduksjonen i EU. Det er her Statkraft frykter at Albania kommer dårlig ut og at de som kjøper strøm må betale for et CO2-innhold som forenklet sagt ikke er der. Statkraft ber blant annet norske myndigheter jobbe for at det er de enkelte lands karbonintensitet i kraftmiksen som vektlegges.

Bekymret for hydrogen-produksjon

Statkraft planlegger storsatsing innenfor det som kalles grønt hydrogen. Selskapet understreker at en høy CO2 pris er en forutsetning for at grønt hydrogen skal være konkurransedyktig. Produksjon av hydrogen er kraftintensivt. Derfor slår Statkraft her følge med den øvrige kraftkrevende industrien i Norge og ber regjeringen jobbe for å verne CO2-kompensasjonsordningen. EU-kommisjonens forslag innebærer ikke CBAM på import av hydrogen i denne omgang.

Signalene fra tunge industriland i EU er at etterspørselen etter hydrogen kan bli dekket via import.

«Om det viser seg at denne importen skjer i form av hydrogen hvor det er knyttet utslipp til produksjonen må kommisjonen komme tilbake med forslag til virkemidler for å begrense karbonlekkasje,» skriver Statkraft i sitt innspill.

Du kan lese alle høringsuttalelsene om CBAM her.